Den siste uken har tre menn, Noah, Linus og Bjørn, flyttet ut. Hvordan kan vi som foreldre stå stødig når "voksne" barn tar steget ut i livet på egen hånd? Hvordan kan vi støtte dem i denne prosessen uten at vår egen frykt og sorg får en negativ innvirkning på dem?

En ting jeg har reflektert mye over, er om vi kvinner, spesielt når det gjelder våre sønner, faktisk gjør dem en bjørnetjeneste ved å overbeskytte dem. Ved å sy puter under armene på dem hindrer vi kanskje deres utvikling til sterke menn som står stødig i sin maskulinitet.

Jeg snakker også om:

Fullmåne i fisken og måneeklipse.
Fra hode til kropp, da blir livet topp.
Integrere nytelse i alle aspekter av livet.
Tilhør deg selv først, før du tilhører noen andre.
Alt i livet til låns.
Kan løvemamma bli for overbeskyttende.
Paralleller fra dyreverdenen når de forbereder seg på voksenlivet.
Omfavne Venus-dagen.
Og mye mer.


Kjærlighet,Lila