Hva ville Ole Petter Hjelle og Mads Kaggestad gjort hvis de fikk flertall på Stortinget og frie hender til å gjøre Norge mer fysisk aktivt? Lytter Erlend Aano, som selv er lokalpolitiker, utfordrer oss med et partiprogram: bevegelse hver skoledag, fysisk aktivitet i arbeidstiden, trening på resept og et helsevesen som satser mer på forebygging. I tillegg skal samfunnet utformes slik at det blir enklere å gå, sykle og bevege seg i hverdagen. Hvilke forslag ville vi vedtatt, hvilke ville vi endret – og hvor radikale tør vi å være? En episode om store ideer, konkrete grep og hvordan vi kan gjøre bevegelse til en naturlig del av livet for flere.

Hva ville Ole Petter Hjelle og Mads Kaggestad gjort hvis de fikk flertall p&aring; Stortinget og frie hender til &aring; gj&oslash;re Norge mer fysisk aktivt? Lytter Erlend Aano, som selv er lokalpolitiker, utfordrer oss med et partiprogram: bevegelse hver skoledag, fysisk aktivitet i arbeidstiden, trening p&aring; resept og et helsevesen som satser mer p&aring; forebygging. I tillegg skal samfunnet utformes slik at det blir enklere &aring; g&aring;, sykle og bevege seg i hverdagen. Hvilke forslag ville vi vedtatt, hvilke ville vi endret &ndash; og hvor radikale t&oslash;r vi &aring; v&aelig;re? En episode om store ideer, konkrete grep og hvordan vi kan gj&oslash;re bevegelse til en naturlig del av livet for flere.

Hjernesterk-partiet: Hva om vi fikk bestemme?

Krig, kriminalitet, klima og økonomisk usikkerhet. Det er mye å bekymre seg for i dagens samfunn. Men er det egentlig disse truslene som utgjør den største faren for helsen vår? En ny forskningsrapport publisert i The Lancet peker på at overvekt, usunt kosthold og fysisk inaktivitet kan føre til større samlet helsetap i Norge enn både atomkrig og ondsinnet bruk av kunstig intelligens. Hvorfor frykter vi dramatiske hendelser mer enn helsetruslene som utvikler seg langsomt gjennom hverdagsvanene våre? Og hvorfor er det så vanskelig å gjøre det vi vet er bra for oss? I denne episoden av Hjernesterk diskuterer Ole Petter og Mads hvordan hjernen vurderer risiko, hvorfor frykt ikke nødvendigvis fører til gode valg, og hvorfor samfunnet bør bruke langt mer ressurser på å forebygge sykdom fremfor bare å behandle den. Kanskje trenger vi ikke å bekymre oss mer – men å bekymre oss smartere?

Krig, kriminalitet, klima og &oslash;konomisk usikkerhet. Det er mye &aring; bekymre seg for i dagens samfunn. Men er det egentlig disse truslene som utgj&oslash;r den st&oslash;rste faren for helsen v&aring;r? En ny forskningsrapport publisert i The Lancet peker p&aring; at overvekt, usunt kosthold og fysisk inaktivitet kan f&oslash;re til st&oslash;rre samlet helsetap i Norge enn b&aring;de atomkrig og ondsinnet bruk av kunstig intelligens. Hvorfor frykter vi dramatiske hendelser mer enn helsetruslene som utvikler seg langsomt gjennom hverdagsvanene v&aring;re? Og hvorfor er det s&aring; vanskelig &aring; gj&oslash;re det vi vet er bra for oss? I denne episoden av Hjernesterk diskuterer Ole Petter og Mads hvordan hjernen vurderer risiko, hvorfor frykt ikke n&oslash;dvendigvis f&oslash;rer til gode valg, og hvorfor samfunnet b&oslash;r bruke langt mer ressurser p&aring; &aring; forebygge sykdom fremfor bare &aring; behandle den. Kanskje trenger vi ikke &aring; bekymre oss mer &ndash; men &aring; bekymre oss smartere?

Er vi redde for feil ting? De største helsetruslene er kanskje ikke dem du tror

Kosttilskudd, isbading, søvnscore og stadig nye helsetriks: Har jakten på optimal helse fått oss til å glemme det grunnleggende? Ole Petter Hjelle og Mads Kaggestad utforsker hvorfor snarveier frister mer enn varige vaner, og hvorfor nye «hacks» får mer oppmerksomhet enn søvn, bevegelse, mat og fellesskap. Vi snakker om forskjellen mellom å måle helsen og å ta vare på den – og hvordan vi bør forstå forskningens tall om helse og levetid. Må vi gjøre stadig mer for å være sunne, eller trenger vi å gjøre det viktigste litt oftere?

Kosttilskudd, isbading, s&oslash;vnscore og stadig nye helsetriks: Har jakten p&aring; optimal helse f&aring;tt oss til &aring; glemme det grunnleggende? Ole Petter Hjelle og Mads Kaggestad utforsker hvorfor snarveier frister mer enn varige vaner, og hvorfor nye &laquo;hacks&raquo; f&aring;r mer oppmerksomhet enn s&oslash;vn, bevegelse, mat og fellesskap. Vi snakker om forskjellen mellom &aring; m&aring;le helsen og &aring; ta vare p&aring; den &ndash; og hvordan vi b&oslash;r forst&aring; forskningens tall om helse og levetid. M&aring; vi gj&oslash;re stadig mer for &aring; v&aelig;re sunne, eller trenger vi &aring; gj&oslash;re det viktigste litt oftere?

Hvorfor elsker vi quick fixes – når vi vet hva som virker?

Hva kan en av Norges beste løpere lære oss om å finne glede i bevegelse – uansett form og ambisjoner? I denne episoden av Hjernesterk møter Ole Petter Hjelle og Mads Kaggestad Filip Ingebrigtsen til en samtale om motivasjon, treningsvaner og hva løpingen gir utover medaljer og rekorder.Hvordan gir vi barn lyst til å være aktive hele livet, og hvordan får vi med voksne som aldri har likt å trene? Vi utforsker betydningen av lek, mestring og fellesskap, og spør hvordan skolen, arbeidslivet og idretten kan gjøre det enklere for flere å ta de første skrittene.

Episoden er spilt inn som en livepodkast på Drøøs bar i Stavanger sentrum i forbindelse med løpefestivalen Runfest

Episoden er spilt inn av Sebastian Fitjar/Bølgen

Hva kan en av Norges beste l&oslash;pere l&aelig;re oss om &aring; finne glede i bevegelse &ndash; uansett form og ambisjoner? I denne episoden av Hjernesterk m&oslash;ter Ole Petter Hjelle og Mads Kaggestad Filip Ingebrigtsen til en samtale om motivasjon, treningsvaner og hva l&oslash;pingen gir utover medaljer og rekorder.Hvordan gir vi barn lyst til &aring; v&aelig;re aktive hele livet, og hvordan f&aring;r vi med voksne som aldri har likt &aring; trene? Vi utforsker betydningen av lek, mestring og fellesskap, og sp&oslash;r hvordan skolen, arbeidslivet og idretten kan gj&oslash;re det enklere for flere &aring; ta de f&oslash;rste skrittene.
Episoden er spilt inn som en livepodkast p&aring; Dr&oslash;&oslash;s bar i Stavanger sentrum i forbindelse med l&oslash;pefestivalen Runfest
Episoden er spilt inn av Sebastian Fitjar/B&oslash;lgen

Filip Ingebrigtsen: Fra verdensklasse til bevegelsesglede for alle

Når du går til legen for en helsesjekk, måles gjerne blodtrykk, kolesterol, blodsukker og vekt. Men ett mål som kan si svært mye om framtidig helse, blir sjelden undersøkt: kondisjonen din – eller VO₂maks. I denne episoden av Hjernesterk snakker Ole Petter Hjelle og Mads Kaggestad om hvorfor kondisjon er langt mer enn et mål på hvor fort du kan løpe eller sykle. Forskning viser sterke sammenhenger mellom god kondisjon og lavere risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, tidlig død, depresjon og demens. Hva forteller egentlig VO₂maks om kroppen? Hvorfor har kondisjon så stor betydning for hjernen og helsen? Hva er en god VO₂maks når du er 40, 50, 60 eller 70 år – og hvor mye kan du påvirke den gjennom trening?Du får også høre hvorfor det kanskje er vel så interessant å spørre «Hvor god kondisjon har du?» som «Hvor mye veier du?», og hvorfor målet ikke bare bør være å leve lenge, men å få flest mulig friske leveår. En episode om kondisjon som investering i framtidig helse – og den fysiologiske reserven du tar med deg inn i alderdommen.

N&aring;r du g&aring;r til legen for en helsesjekk, m&aring;les gjerne blodtrykk, kolesterol, blodsukker og vekt. Men ett m&aring;l som kan si sv&aelig;rt mye om framtidig helse, blir sjelden unders&oslash;kt: kondisjonen din &ndash; eller VO₂maks. I denne episoden av Hjernesterk snakker Ole Petter Hjelle og Mads Kaggestad om hvorfor kondisjon er langt mer enn et m&aring;l p&aring; hvor fort du kan l&oslash;pe eller sykle. Forskning viser sterke sammenhenger mellom god kondisjon og lavere risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, tidlig d&oslash;d, depresjon og demens. Hva forteller egentlig VO₂maks om kroppen? Hvorfor har kondisjon s&aring; stor betydning for hjernen og helsen? Hva er en god VO₂maks n&aring;r du er 40, 50, 60 eller 70 &aring;r &ndash; og hvor mye kan du p&aring;virke den gjennom trening?Du f&aring;r ogs&aring; h&oslash;re hvorfor det kanskje er vel s&aring; interessant &aring; sp&oslash;rre &laquo;Hvor god kondisjon har du?&raquo; som &laquo;Hvor mye veier du?&raquo;, og hvorfor m&aring;let ikke bare b&oslash;r v&aelig;re &aring; leve lenge, men &aring; f&aring; flest mulig friske leve&aring;r. En episode om kondisjon som investering i framtidig helse &ndash; og den fysiologiske reserven du tar med deg inn i alderdommen.

VO₂maks – det viktigste helsetallet legen din aldri måler?

Hvorfor er lek så viktig for barns utvikling, læring og psykiske helse? Og kan vi ha gjort barn en bjørnetjeneste ved å erstatte fri lek og bevegelse med stadig mer stillesitting og voksenstyrt undervisning? Lek er ikke bare moro – det er et grunnleggende biologisk behov som bidrar til å utvikle barns konsentrasjon, motivasjon, kreativitet og evne til å mestre utfordringer. Vi diskuterer også norske elevers svake resultater i PISA-undersøkelsene, skolens økende fokus på målbar læring og hvorfor fysisk aktivitet og bevegelsesglede bør ha en større plass i skolehverdagen. Kan løsningen på noen av skolens utfordringer være mindre stillesitting, mer bevegelse og større rom for fri lek?

Hvorfor er lek s&aring; viktig for barns utvikling, l&aelig;ring og psykiske helse? Og kan vi ha gjort barn en bj&oslash;rnetjeneste ved &aring; erstatte fri lek og bevegelse med stadig mer stillesitting og voksenstyrt undervisning? Lek er ikke bare moro &ndash; det er et grunnleggende biologisk behov som bidrar til &aring; utvikle barns konsentrasjon, motivasjon, kreativitet og evne til &aring; mestre utfordringer. Vi diskuterer ogs&aring; norske elevers svake resultater i PISA-unders&oslash;kelsene, skolens &oslash;kende fokus p&aring; m&aring;lbar l&aelig;ring og hvorfor fysisk aktivitet og bevegelsesglede b&oslash;r ha en st&oslash;rre plass i skolehverdagen. Kan l&oslash;sningen p&aring; noen av skolens utfordringer v&aelig;re mindre stillesitting, mer bevegelse og st&oslash;rre rom for fri lek?

Lek er ikke bare moro – det er livsviktig for barns utvikling!

Stadig flere kvinner bruker testosteron, særlig i forbindelse med og etter overgangsalderen. Mange forteller om mer energi, bedre humør, mindre hjernetåke, økt sexlyst og følelsen av å «bli seg selv igjen». Men hvor mye av dette kan forskningen faktisk dokumentere? I denne episoden ser Ole Petter og Mads nærmere på testosteronbehandling hos kvinner. For selv om testosteron ofte omtales som det mannlige kjønnshormonet, spiller det også en viktig rolle i kvinnekroppen. Hva vet vi om bivirkninger? Hvorfor er riktig dosering så viktig? Og hva vet vi egentlig om konsekvensene av å bruke testosteron i 10, 20 eller 30 år? I tillegg dilemmaet for kvinner som konkurrerer i idrett: Testosteron står på dopinglisten – også når det er foreskrevet av lege. Kan en kvinne dermed få en behandling legen mener hun trenger, men samtidig risikere å bryte antidopingreglene?

Stadig flere kvinner bruker testosteron, s&aelig;rlig i forbindelse med og etter overgangsalderen. Mange forteller om mer energi, bedre hum&oslash;r, mindre hjernet&aring;ke, &oslash;kt sexlyst og f&oslash;lelsen av &aring; &laquo;bli seg selv igjen&raquo;. Men hvor mye av dette kan forskningen faktisk dokumentere? I denne episoden ser Ole Petter og Mads n&aelig;rmere p&aring; testosteronbehandling hos kvinner. For selv om testosteron ofte omtales som det mannlige kj&oslash;nnshormonet, spiller det ogs&aring; en viktig rolle i kvinnekroppen. Hva vet vi om bivirkninger? Hvorfor er riktig dosering s&aring; viktig? Og hva vet vi egentlig om konsekvensene av &aring; bruke testosteron i 10, 20 eller 30 &aring;r? I tillegg dilemmaet for kvinner som konkurrerer i idrett: Testosteron st&aring;r p&aring; dopinglisten &ndash; ogs&aring; n&aring;r det er foreskrevet av lege. Kan en kvinne dermed f&aring; en behandling legen mener hun trenger, men samtidig risikere &aring; bryte antidopingreglene?

Testosteron til kvinner – behandling eller helsetrend?

Norske kommuner står foran en krevende kombinasjon: Flere eldre, færre yrkesaktive per pensjonist og stadig større press på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig må mange kommuner kutte kostnader. Men hva skjer dersom vi sparer penger ved å kutte i tiltakene som skal holde folk friske og selvhjulpne?I denne episoden tar Ole Petter og Mads utgangspunkt i Stange kommune, som må gjennom en omfattende økonomisk omstilling. Ett av forslagene er å redusere antallet avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter. Det reiser et større spørsmål: Har kommunene egentlig råd til å kutte i forebygging?Ole Petter ser på forskning om fysioterapi, fallforebygging og hverdagsrehabilitering. Hva vet vi om den økonomiske verdien av å bevare styrke, balanse og funksjon hos eldre – og dermed kanskje utsette behovet for hjemmetjenester og sykehjem?Vi snakker også om forebyggingens store økonomiske paradoks: Kostnaden ved et tiltak er synlig i budsjettet i dag, mens gevinsten kan komme flere år senere i form av utgifter man aldri får.Og hvordan kan Norge være et av verdens rikeste land samtidig som kommunene mangler penger til grunnleggende tjenester? Kanskje framtidens største knapphet ikke først og fremst handler om penger, men om menneskene som skal gjøre jobben.En episode om «invest to save», eldrebølgen og hvorfor det å spare penger i dag noen ganger kan gi en langt større regning i morgen.For når kommuneøkonomien blir dårlig: Har vi råd til å investere i forebygging – eller har vi ikke råd til å la være?

Norske kommuner st&aring;r foran en krevende kombinasjon: Flere eldre, f&aelig;rre yrkesaktive per pensjonist og stadig st&oslash;rre press p&aring; helse- og omsorgstjenestene. Samtidig m&aring; mange kommuner kutte kostnader. Men hva skjer dersom vi sparer penger ved &aring; kutte i tiltakene som skal holde folk friske og selvhjulpne?I denne episoden tar Ole Petter og Mads utgangspunkt i Stange kommune, som m&aring; gjennom en omfattende &oslash;konomisk omstilling. Ett av forslagene er &aring; redusere antallet avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter. Det reiser et st&oslash;rre sp&oslash;rsm&aring;l:&nbsp;Har kommunene egentlig r&aring;d til &aring; kutte i forebygging?Ole Petter ser p&aring; forskning om fysioterapi, fallforebygging og hverdagsrehabilitering. Hva vet vi om den &oslash;konomiske verdien av &aring; bevare styrke, balanse og funksjon hos eldre &ndash; og dermed kanskje utsette behovet for hjemmetjenester og sykehjem?Vi snakker ogs&aring; om forebyggingens store &oslash;konomiske paradoks: Kostnaden ved et tiltak er synlig i budsjettet i dag, mens gevinsten kan komme flere &aring;r senere i form av&nbsp;utgifter man aldri f&aring;r.Og hvordan kan Norge v&aelig;re et av verdens rikeste land samtidig som kommunene mangler penger til grunnleggende tjenester? Kanskje framtidens st&oslash;rste knapphet ikke f&oslash;rst og fremst handler om penger, men om menneskene som skal gj&oslash;re jobben.En episode om &laquo;invest to save&raquo;, eldreb&oslash;lgen og hvorfor det &aring; spare penger i dag noen ganger kan gi en langt st&oslash;rre regning i morgen.For n&aring;r kommune&oslash;konomien blir d&aring;rlig: Har vi r&aring;d til &aring; investere i forebygging &ndash; eller har vi ikke r&aring;d til &aring; la v&aelig;re?

Når kommunen sparer seg til større utgifter

«Enten har du det i huet eller så har du det i beina», heter det. Men kanskje er virkeligheten nesten motsatt: Når vi bruker beina, gjør vi samtidig noe bra for hjernen.

I denne episoden ser Ole Petter og Mads nærmere på et fascinerende spørsmål: Blir vi faktisk smartere av å trene? Forskning viser at fysisk aktivitet kan påvirke blant annet hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet, problemløsning og evnen til å planlegge og ta gode beslutninger. Hos barn og unge finnes det også interessante funn knyttet til trening og mer generelle mål på intelligens.

Men sammenhengen kan gå begge veier. Mennesker med gode kognitive evner ser også ut til å ha større sannsynlighet for å være fysisk aktive. Kan det oppstå en positiv spiral der en velfungerende hjerne gjør det lettere å etablere gode treningsvaner – som igjen bidrar til en mer velfungerende hjerne?

Ole Petter forklarer hva som skjer i hjernen når vi trener, hvilken rolle BDNF spiller, og hvordan arbeidende muskler kommuniserer med hjernen. Vi går også inn i hippocampus og forskningen på nevrogenese – hjernens evne til å danne nye nerveceller.

Ny forskning har styrket dokumentasjonen for at nye nerveceller faktisk dannes i hippocampus også hos voksne mennesker. Men kan vi dermed si at trening gir oss nye hjerneceller?

Det er ikke enten huet eller beina. Hjernen liker at du bruker beina.

&laquo;Enten har du det i huet eller s&aring; har du det i beina&raquo;, heter det. Men kanskje er virkeligheten nesten motsatt:&nbsp;N&aring;r vi bruker beina, gj&oslash;r vi samtidig noe bra for hjernen.
I denne episoden ser Ole Petter og Mads n&aelig;rmere p&aring; et fascinerende sp&oslash;rsm&aring;l: Blir vi faktisk smartere av &aring; trene? Forskning viser at fysisk aktivitet kan p&aring;virke blant annet hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet, probleml&oslash;sning og evnen til &aring; planlegge og ta gode beslutninger. Hos barn og unge finnes det ogs&aring; interessante funn knyttet til trening og mer generelle m&aring;l p&aring; intelligens.
Men sammenhengen kan g&aring; begge veier. Mennesker med gode kognitive evner ser ogs&aring; ut til &aring; ha st&oslash;rre sannsynlighet for &aring; v&aelig;re fysisk aktive. Kan det oppst&aring; en positiv spiral der en velfungerende hjerne gj&oslash;r det lettere &aring; etablere gode treningsvaner &ndash; som igjen bidrar til en mer velfungerende hjerne?
Ole Petter forklarer hva som skjer i hjernen n&aring;r vi trener, hvilken rolle BDNF spiller, og hvordan arbeidende muskler kommuniserer med hjernen. Vi g&aring;r ogs&aring; inn i hippocampus og forskningen p&aring;&nbsp;nevrogenese &ndash; hjernens evne til &aring; danne nye nerveceller.
Ny forskning har styrket dokumentasjonen for at nye nerveceller faktisk dannes i hippocampus ogs&aring; hos voksne mennesker. Men kan vi dermed si at trening gir oss nye hjerneceller?
Det er ikke enten huet eller beina.&nbsp;Hjernen liker at du bruker beina.

Enten har du det i huet eller så har du det i beina?

I denne episoden av Hjernesterk svarer Ole Petter og Mads på lytterspørsmål om trening, restitusjon og kosttilskudd. En lytter har nylig begynt å trene igjen og kombinerer 4x4-intervaller med tre styrkeøkter i uken. Men hvor raskt kan man øke treningsbelastningen, og hvilke signaler fra kroppen bør man være oppmerksom på? Vi ser også nærmere på kosttilskudd for deg som trener mye. Har kreatin, magnesium, D-vitamin, K2 og omega-3 dokumenterte effekter på blant annet trening, restitusjon, hjernen og konsentrasjonen – eller får de fleste av oss det vi trenger gjennom et normalt kosthold? Til slutt tar vi for oss en påstand en lytter har møtt: Kan løping være spesielt belastende for kvinner fordi det aktiverer kroppens «fight or flight»-respons? Eller handler dette først og fremst om intensitet, treningsmengde og hvor godt kroppen er tilpasset belastningen? En episode om å finne balansen mellom trening og hvile – og om hvorfor mer trening ikke nødvendigvis alltid er bedre.

I denne episoden av Hjernesterk svarer Ole Petter og Mads p&aring; lyttersp&oslash;rsm&aring;l om trening, restitusjon og kosttilskudd. En lytter har nylig begynt &aring; trene igjen og kombinerer 4x4-intervaller med tre styrke&oslash;kter i uken. Men hvor raskt kan man &oslash;ke treningsbelastningen, og hvilke signaler fra kroppen b&oslash;r man v&aelig;re oppmerksom p&aring;? Vi ser ogs&aring; n&aelig;rmere p&aring; kosttilskudd for deg som trener mye. Har kreatin, magnesium, D-vitamin, K2 og omega-3 dokumenterte effekter p&aring; blant annet trening, restitusjon, hjernen og konsentrasjonen &ndash; eller f&aring;r de fleste av oss det vi trenger gjennom et normalt kosthold? Til slutt tar vi for oss en p&aring;stand en lytter har m&oslash;tt: Kan l&oslash;ping v&aelig;re spesielt belastende for kvinner fordi det aktiverer kroppens &laquo;fight or flight&raquo;-respons? Eller handler dette f&oslash;rst og fremst om intensitet, treningsmengde og hvor godt kroppen er tilpasset belastningen? En episode om &aring; finne balansen mellom trening og hvile &ndash; og om hvorfor mer trening ikke n&oslash;dvendigvis alltid er bedre.

Trener du for mye – eller hviler du for lite?

Hjernesterk er en podkast av hjerneforsker, foredragsholder, forfatter og tidligere fastlege Ole Petter Hjelle, og tidligere proffsyklist Mads Kaggestad. Begge har bakgrunn fra idretten og brenner for fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Hjelle har lang erfaring med bruk av fysisk aktivitet i behandling og forfattet bøker om effekten fysisk aktivitet og effekten har på blant annet hjernen- og det mentale. Kaggestad har i mange år fulgt opp tusenvis av ansatte i næringslivet for å motivere til gode mosjonsvaner. Podkasten «Hjernesterk» handler om de primære gevinstene ved mosjon, hvordan det påvirker vår mentale helse og bidrar til en bedre hverdag.

Hjernesterk er en podkast av hjerneforsker, foredragsholder, forfatter og tidligere fastlege Ole Petter Hjelle, og tidligere proffsyklist Mads Kaggestad. Begge har bakgrunn fra idretten og brenner for fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Hjelle har lang erfaring med bruk av fysisk aktivitet i behandling og forfattet bøker om effekten fysisk aktivitet og effekten har på blant annet hjernen- og det mentale. Kaggestad har i mange år fulgt opp tusenvis av ansatte i næringslivet for å motivere til gode mosjonsvaner. Podkasten «Hjernesterk» handler om de primære gevinstene ved mosjon, hvordan det påvirker vår mentale helse og bidrar til en bedre hverdag.<div> </div>

Hjernesterk er en podkast av hjerneforsker, foredragsholder, forfatter og tidligere fastlege Ole Petter Hjelle, og tidligere proffsyklist Mads Kaggestad. Begge har bakgrunn fra idretten og brenner for fysisk aktivitet i et folkehelsepers

Hjernesterk

Social links:

Follow the podcast:

332 clip(s)