Denne uka kjente jeg på noe jeg ikke helt klarer å sette ord på.
Noe som åpnet noe nytt i meg.
Alt vi har er egentlig til låns.
Livet beveger seg i en evig syklus mellom liv og død, tap og gjenfødelse.
Og kanskje er mye av lidelsen vår knyttet til at vi prøver å kontrollere noe som egentlig er uunngåelig.
For når vi kjemper mot endring, frykt og det ukjente… blokkerer vi ofte også energien, livet og magien som prøver å bevege seg gjennom oss.
I en meditasjon overga jeg meg helt.
Jeg kjente:
«Jeg er villig til å miste alt.»
Og livet svarte nesten med:
«Er du sikker?»
Det jeg fryktet mest skjedde.
Men midt i alt oppdaget jeg også noe annet:
Jeg står stødigere nå.
Kanskje livet ikke er her for å knuse oss.
Kanskje det prøver å åpne oss.
Myke oss opp.
Lære oss å slippe taket.
Tørre å stå i det ukjente med dype røtter — uten å lukke hjertet.
I episoden deler jeg også et «utenomjordisk møte» som løsnet en propp i meg.
Bli med i sirkel Oslo 22. mai https://www.lilalife.net/offers/dU2j6q9z
I kjærlighet,
Lila ♡

#92: Jeg nedskalere AI, og drømmer meg tilbake til 80 tallet
40:06

#91: En uventet ærlighetsepisode 🐝 – Hva skjer når vi ikke bruker stemmen vår?
38:28

#90: Frekvens, frykt & indre frihet
33:07