Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) oppstår når nyfødte barn utvikler abstinenssymptomer etter å ha vært eksponert for opioider eller enkelte andre medikamenter i svangerskapet. Tilstanden reiser flere etiske spørsmål, spesielt knyttet til balansen mellom hensynet til mor og barn, behandling og oppfølging.

Ukens gjest er Claus Klingenberg, seksjonsoverlege ved Barne- og ungdomsavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Han er også blant forfatterne av en nylig publisert originalartikkel om neonatalt abstinenssyndrom i Norge.

Vi snakker blant annet om hva neonatalt abstinenssyndrom er, hvordan tilstanden behandles, hvilke etiske dilemmaer som er knyttet til den, og hva den nye studien forteller om utviklingen i Norge de siste årene.

Artikkelen «Neonatalt abstinenssyndrom i Norge – en registerstudie» er skrevet av Thea Kaarby, Henriette Fredriksen, Astri M. Lang, Hans Jørgen Guthe, Ragnhild Støen og Claus Klingenberg. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2026/10/originalartikkel/neonatalt-abstinenssyndrom-i-norge-en-registerstudie 

Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      

Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    

Jingle og lydteknikk: Moderne media      
Coverillustrasjon: Stephen Lee      

Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) oppst&aring;r n&aring;r nyf&oslash;dte barn utvikler abstinenssymptomer etter &aring; ha v&aelig;rt eksponert for opioider eller enkelte andre medikamenter i svangerskapet. Tilstanden reiser flere etiske sp&oslash;rsm&aring;l, spesielt knyttet til balansen mellom hensynet til mor og barn, behandling og oppf&oslash;lging.
Ukens gjest er Claus Klingenberg, seksjonsoverlege ved Barne- og ungdomsavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Han er ogs&aring; blant forfatterne av en nylig publisert originalartikkel om neonatalt abstinenssyndrom i Norge.
Vi snakker blant annet om hva neonatalt abstinenssyndrom er, hvordan tilstanden behandles, hvilke etiske dilemmaer som er knyttet til den, og hva den nye studien forteller om utviklingen i Norge de siste &aring;rene.
Artikkelen &laquo;Neonatalt abstinenssyndrom i Norge &ndash; en registerstudie&raquo; er skrevet av Thea Kaarby, Henriette Fredriksen, Astri M. Lang, Hans J&oslash;rgen Guthe, Ragnhild St&oslash;en og Claus Klingenberg. Den kan leses p&aring; tidsskriftet.no: <a href="https://tidsskriftet.no/2026/10/originalartikkel/neonatalt-abstinenssyndrom-i-norge-en-registerstudie">https://tidsskriftet.no/2026/10/originalartikkel/neonatalt-abstinenssyndrom-i-norge-en-registerstudie</a>&nbsp;
Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     &nbsp;
Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild &Oslash;rstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redakt&oslash;r er Are Brean.   &nbsp;
Jingle og lydteknikk: Moderne media     &nbsp; Coverillustrasjon: Stephen Lee     &nbsp;

Neonatalt abstinenssyndrom

Denne episoden ble først publisert 2.2.2023.

Du har en eldre pasient på sengeposten som har hanglet litt. I den siste telefonen fra sykepleieren beskrives pasienten som dårlig, men hvor dårlig er hun? Etter at sykepleieren har skåret pasientens respirasjonsfrekvens, puls, blodtrykk og oksygenmetning blir du litt mer bekymret. Kan det være sepsis?

Sepsis er en av de vanligste dødsårsakene i norske sykehus. Rask diagnostisering og behandling er essensielt. I en nylig publisert originalartikkel i Tidsskriftet blir skåringsverktøyene for tidlig oppdagelse av sepsis på sengepost undersøkt. Vi snakker med en av forfatterne, Knut Anders Mosevoll, om hvordan de gjennomførte studien, hva resultatene viste og hvordan vi bør bruke disse skåringsverktøyene videre.

Artikkelen «Skåringsverktøy for tidlig oppdagelse av sepsis på sengepost» er skrevet av Elisabet Ethun Karlsen, Nora Almlid Rønsåsbjørg, Steinar Skrede og Knut Anders Mosevoll. Den kan leses i Tidsskriftet nr. 2/23 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/01/originalartikkel/skaringsverktoy-tidlig-oppdagelse-av-sepsis-pa-sengepost 

Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.

Denne episoden ble laget av Synne Muggerud Sørensen og Sigurd Ziegler. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.

Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media
Coverillustrasjon: Stephen Lee

Les også:
Er NEWS2 gode nyheter for tidlig påvisning av sepsis?
Tidlig antibiotikabehandling til de rette pasientene

Denne episoden ble f&oslash;rst publisert 2.2.2023.
Du har en eldre pasient p&aring; sengeposten som har hanglet litt. I den siste telefonen fra sykepleieren beskrives pasienten som d&aring;rlig, men hvor d&aring;rlig er hun? Etter at sykepleieren har sk&aring;ret pasientens respirasjonsfrekvens, puls, blodtrykk og oksygenmetning blir du litt mer bekymret. Kan det v&aelig;re sepsis?
Sepsis er en av de vanligste d&oslash;ds&aring;rsakene i norske sykehus. Rask diagnostisering og behandling er essensielt. I en nylig publisert originalartikkel i Tidsskriftet blir sk&aring;ringsverkt&oslash;yene for tidlig oppdagelse av sepsis p&aring; sengepost unders&oslash;kt. Vi snakker med en av forfatterne, Knut Anders Mosevoll, om hvordan de gjennomf&oslash;rte studien, hva resultatene viste og hvordan vi b&oslash;r bruke disse sk&aring;ringsverkt&oslash;yene videre.
Artikkelen &laquo;Sk&aring;ringsverkt&oslash;y for tidlig oppdagelse av sepsis p&aring; sengepost&raquo; er skrevet av Elisabet Ethun Karlsen, Nora Almlid R&oslash;ns&aring;sbj&oslash;rg, Steinar Skrede og Knut Anders Mosevoll. Den kan leses i Tidsskriftet nr. 2/23 og p&aring; tidsskriftet.no: <a href="https://tidsskriftet.no/2023/01/originalartikkel/skaringsverktoy-tidlig-oppdagelse-av-sepsis-pa-sengepost">https://tidsskriftet.no/2023/01/originalartikkel/skaringsverktoy-tidlig-oppdagelse-av-sepsis-pa-sengepost</a>&nbsp;
Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.
Denne episoden ble laget av Synne Muggerud S&oslash;rensen og Sigurd Ziegler. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild &Oslash;rstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redakt&oslash;r er Are Brean.
Jingle og lydteknikk: H&aring;kon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee
Les ogs&aring;:
<ul>
<li aria-level="1"><a href="https://tidsskriftet.no/2023/01/leder/er-news2-gode-nyheter-tidlig-pavisning-av-sepsis">Er NEWS2 gode nyheter for tidlig p&aring;visning av sepsis?</a></li>
<li aria-level="1"><a href="https://tidsskriftet.no/2023/01/kronikk/tidlig-antibiotikabehandling-til-de-rette-pasientene">Tidlig antibiotikabehandling til de rette pasientene</a></li>
</ul>

Reprise: Kan det være sepsis?

For 200 år siden åpnet et nytt sykehus i Christiania som etter hvert skulle vise seg å bli Norges fremste universitetssykehus. En arena for medisinske nyvinninger, forskning og behandling av pasienter fra hele landet.

Når Rikshospitalet nå fyller 200 år, er det en anledning til å se tilbake på historien.

Stein A. Evensen har tilbrakt hele sitt yrkesliv på dette sykehuset. Han er spesialist i indremedisin og professor emeritus ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet. Han har også vært dekanus ved Det medisinske fakultet.

I denne episoden snakker vi med Evensen om hendelsene, gjennombruddene og menneskene som har formet Rikshospitalet gjennom to århundrer. 

Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     

Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   

Jingle og lydteknikk: Moderne media     
Coverillustrasjon: Stephen Lee     

For 200 &aring;r siden &aring;pnet et nytt sykehus i Christiania som etter hvert skulle vise seg &aring; bli Norges fremste universitetssykehus. En arena for medisinske nyvinninger, forskning og behandling av pasienter fra hele landet.
N&aring;r Rikshospitalet n&aring; fyller 200 &aring;r, er det en anledning til &aring; se tilbake p&aring; historien.
Stein A. Evensen har tilbrakt hele sitt yrkesliv p&aring; dette sykehuset. Han er spesialist i indremedisin og professor emeritus ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet. Han har ogs&aring; v&aelig;rt dekanus ved Det medisinske fakultet.
I denne episoden snakker vi med Evensen om hendelsene, gjennombruddene og menneskene som har formet Rikshospitalet gjennom to &aring;rhundrer.&nbsp;
Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    &nbsp;
Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild &Oslash;rstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redakt&oslash;r er Are Brean.  &nbsp;
Jingle og lydteknikk: Moderne media    &nbsp; Coverillustrasjon: Stephen Lee    &nbsp;

200 år med Rigets Hospital

Denne episoden er en litt annerledes utgave av Redaktørens hjørne, hvor Are Brean har med seg skuespiller Thomas Gullestad, som er aktuell med andre sesong av NRK-serien LIS. Sammen snakker de om hvordan det har vært å sette seg inn i legerollen, viktigheten av god rolleforståelse, både som skuespiller og som lege, og hva som har overrasket Gullestad mest i forsøket på å komme på innsiden av helsevesenet.

Merk at vi diskuterer enkelte hendelser, særlig i sesong 1 av LIS, i detalj i denne episoden.

Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    

Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  

Jingle og lydteknikk: Moderne media    
Coverillustrasjon: Stephen Lee    

Denne episoden er en litt annerledes utgave av Redakt&oslash;rens hj&oslash;rne, hvor Are Brean har med seg skuespiller Thomas Gullestad, som er aktuell med andre sesong av NRK-serien LIS. Sammen snakker de om hvordan det har v&aelig;rt &aring; sette seg inn i legerollen, viktigheten av god rolleforst&aring;else, b&aring;de som skuespiller og som lege, og hva som har overrasket Gullestad mest i fors&oslash;ket p&aring; &aring; komme p&aring; innsiden av helsevesenet.
Merk at vi diskuterer enkelte hendelser, s&aelig;rlig i sesong 1 av LIS, i detalj i denne episoden.
Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   &nbsp;
Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild &Oslash;rstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redakt&oslash;r er Are Brean. &nbsp;
Jingle og lydteknikk: Moderne media   &nbsp; Coverillustrasjon: Stephen Lee   &nbsp;

Legerollen – et sted mellom usikkerhet og hybris

En alvorlig syk pasient må ta et vanskelig medisinsk valg og spør deg: «Hva ville du gjort?» Dette er kanskje et av de vanskeligste spørsmålene en lege kan få. Og når medisinen ikke gir ett klart og tydelig svar – hva skal rådene bygge på?

Dette utforsker vi i ukens episode av Stetoskopet. Gjesten er Kjell Alexander Thunes Akre, som er spesialist i nevrokirurgi og overlege ved Stavanger universitetssjukehus. Han er også forfatteren bak et nylig publisert essay om temaet.

Vi snakker om grenselandet som oppstår mellom medisinsk kunnskap, erfaring og det personlige.

Artikkelen «Hva ville du gjort?» er skrevet av Kjell Alexander Thunes Akre og Isabel Ekevik. Det kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2026/08/essay/hva-ville-du-gjort 

Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.

Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.

Jingle og lydteknikk: Moderne media
Coverillustrasjon: Stephen Lee

En alvorlig syk pasient m&aring; ta et vanskelig medisinsk valg og sp&oslash;r deg: &laquo;Hva ville du gjort?&raquo; Dette er kanskje et av de vanskeligste sp&oslash;rsm&aring;lene en lege kan f&aring;. Og n&aring;r medisinen ikke gir ett klart og tydelig svar &ndash; hva skal r&aring;dene bygge p&aring;?
Dette utforsker vi i ukens episode av Stetoskopet. Gjesten er Kjell Alexander Thunes Akre, som er spesialist i nevrokirurgi og overlege ved Stavanger universitetssjukehus. Han er ogs&aring; forfatteren bak et nylig publisert essay om temaet.
Vi snakker om grenselandet som oppst&aring;r mellom medisinsk kunnskap, erfaring og det personlige.
Artikkelen &laquo;Hva ville du gjort?&raquo; er skrevet av Kjell Alexander Thunes Akre og Isabel Ekevik. Det kan leses p&aring; tidsskriftet.no: <a href="https://tidsskriftet.no/2026/08/essay/hva-ville-du-gjort">https://tidsskriftet.no/2026/08/essay/hva-ville-du-gjort</a>&nbsp;
Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.
Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild &Oslash;rstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redakt&oslash;r er Are Brean.
Jingle og lydteknikk: Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Hva ville du gjort?

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre medisinske tidsskrifter. Etter en rekke skumle KI-nyheter i mediene den siste tiden, kan du her heller få høre mer om det japanske ordet ikigai (1–4). Lungekreft er fortsatt den kreftformen som tar flest liv globalt, men det finnes håp (5, 6). Den siste tiden har vi fått nyhetene om at to forskjellige barn døde etter å ha blitt behandlet med genterapi mot sykdommene sine (7, 8). Hvor mye – eller lite – oksygen kan man starte med hos moderat eller sent premature barn rett etter fødsel (9, 10)? I en nylig publisert artikkel beskrives 82 tilfeller av methemoglobinemi hos migranter som kom via båt til Italia (11, 12). I en britisk studie har forskere sett nærmere på sammenhengen mellom plateepitelcarcinom i øsofagus og hvor varme drikker man drikker (13–15). Og hjernen din gjør en viktig jobb når du tror du ikke gjør noe som helst (16).

Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/09/podkast/redaktorens-hjorne-114-ikigai-lungekreft-methemoglobinemi-hos-migranter 

Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   

Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. 

Jingle og lydteknikk: Moderne media   
Coverillustrasjon: Stephen Lee   

Ragnhild &Oslash;rstavik deler siste nytt fra andre medisinske tidsskrifter. Etter en rekke skumle KI-nyheter i mediene den siste tiden, kan du her heller f&aring; h&oslash;re mer om det japanske ordet ikigai (1&ndash;4). Lungekreft er fortsatt den kreftformen som tar flest liv globalt, men det finnes h&aring;p (5, 6). Den siste tiden har vi f&aring;tt nyhetene om at to forskjellige barn d&oslash;de etter &aring; ha blitt behandlet med genterapi mot sykdommene sine (7, 8). Hvor mye &ndash; eller lite &ndash; oksygen kan man starte med hos moderat eller sent premature barn rett etter f&oslash;dsel (9, 10)? I en nylig publisert artikkel beskrives 82 tilfeller av methemoglobinemi hos migranter som kom via b&aring;t til Italia (11, 12). I en britisk studie har forskere sett n&aelig;rmere p&aring; sammenhengen mellom plateepitelcarcinom i &oslash;sofagus og hvor varme drikker man drikker (13&ndash;15). Og hjernen din gj&oslash;r en viktig jobb n&aring;r du tror du ikke gj&oslash;r noe som helst (16).
Se hele litteraturlista her: <a href="https://tidsskriftet.no/2026/09/podkast/redaktorens-hjorne-114-ikigai-lungekreft-methemoglobinemi-hos-migranter">https://tidsskriftet.no/2026/09/podkast/redaktorens-hjorne-114-ikigai-lungekreft-methemoglobinemi-hos-migranter</a>&nbsp;
Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  &nbsp;
Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild &Oslash;rstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redakt&oslash;r er Are Brean.&nbsp;
Jingle og lydteknikk: Moderne media  &nbsp; Coverillustrasjon: Stephen Lee  &nbsp;

Redaktørens hjørne #114: Ikigai, lungekreft, methemoglobinemi hos migranter 

Det har vært en nedgang i arbeidsskader i Norge de siste 50 årene. Likevel viser nye tall fra Oslo legevakt at risikoen fortsatt er ulikt fordelt i arbeidslivet. Utenlandske arbeidstakere på korttidsopphold har mer enn dobbelt så høy risiko for å bli skadet på jobb som andre arbeidstakere, og den generelle nedgangen i arbeidsskader ser ut til å gjelde menn, men ikke kvinner.

Ukens gjest er Hans Magne Gravseth, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og spesialist i arbeidsmedisin. Han er blant forfatterne av en nylig publisert originalartikkel om dette temaet

Vi snakker om hvorfor enkelte grupper arbeidstakere har høyere skaderisiko enn andre, og hva studien forteller om utviklingen i norsk arbeidsliv de siste årene.

Artikkelen «Arbeidsskader behandlet ved Legevakten i Oslo – en prospektiv studie» er skrevet av Hans Magne Gravseth, Henrik Siverts og Eirik Degerud. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2026/08/originalartikkel/arbeidsskader-behandlet-ved-legevakten-i-oslo-en-prospektiv-studie 

Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   

Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     

Jingle og lydteknikk: Moderne media   
Coverillustrasjon: Stephen Lee   

Det har v&aelig;rt en nedgang i arbeidsskader i Norge de siste 50 &aring;rene. Likevel viser nye tall fra Oslo legevakt at risikoen fortsatt er ulikt fordelt i arbeidslivet. Utenlandske arbeidstakere p&aring; korttidsopphold har mer enn dobbelt s&aring; h&oslash;y risiko for &aring; bli skadet p&aring; jobb som andre arbeidstakere, og den generelle nedgangen i arbeidsskader ser ut til &aring; gjelde menn, men ikke kvinner.
Ukens gjest er Hans Magne Gravseth, forsker ved Statens arbeidsmilj&oslash;institutt og spesialist i arbeidsmedisin. Han er blant forfatterne av en nylig publisert originalartikkel om dette temaet
Vi snakker om hvorfor enkelte grupper arbeidstakere har h&oslash;yere skaderisiko enn andre, og hva studien forteller om utviklingen i norsk arbeidsliv de siste &aring;rene.
Artikkelen &laquo;Arbeidsskader behandlet ved Legevakten i Oslo &ndash; en prospektiv studie&raquo; er skrevet av Hans Magne Gravseth, Henrik Siverts og Eirik Degerud. Den kan leses p&aring; tidsskriftet.no: <a href="https://tidsskriftet.no/2026/08/originalartikkel/arbeidsskader-behandlet-ved-legevakten-i-oslo-en-prospektiv-studie">https://tidsskriftet.no/2026/08/originalartikkel/arbeidsskader-behandlet-ved-legevakten-i-oslo-en-prospektiv-studie</a>&nbsp;
Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  &nbsp;
Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild &Oslash;rstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redakt&oslash;r er Are Brean.    &nbsp;
Jingle og lydteknikk: Moderne media  &nbsp; Coverillustrasjon: Stephen Lee  &nbsp;

Arbeidsskader – hvem er mest utsatt?

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Interessekonfliktskandalen rundt den britiske kardiologen Kim Fox omtales på lederplass i BMJ (1–3). Finansiell støtte til programmer for forebygging av tenåringsgraviditeter kuttes i USA (4). 40 000 kondomer tilbakekalles i Frankrike (5). Amerikansk forskerflukt kommer blant annet Canada til gode (6, 7). Subsidiering av fossilt brennstoff omtales som «den verste energipolitikken i verden» i Science (8). Jaktflåtten beveger seg nordover når Europa blir varmere, og den tar med seg viruset som forårsaker Krim-Kongo hemoragisk febersykdom (9, 10). Ny forskning fra Taiwan har undersøkt sammenheng mellom dødelighet og fysisk form hos eldre (11). Tidlig overgangsalder var i en ny studie assosiert med mindre gunstig funksjonell og strukturell nevrologisk utvikling senere (12). Og hva har OnlyFans og murmeldyr til felles (13, 14)?

Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/09/podkast/redaktorens-hjorne-113-britisk-interessekonfliktskandale-forskerflukt-fra-usa-krim-kongo-hemoragisk 

Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   

Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. 

Jingle og lydteknikk: Moderne media   
Coverillustrasjon: Stephen Lee   

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Interessekonfliktskandalen rundt den britiske kardiologen Kim Fox omtales p&aring; lederplass i BMJ (1&ndash;3). Finansiell st&oslash;tte til programmer for forebygging av ten&aring;ringsgraviditeter kuttes i USA (4). 40&nbsp;000 kondomer tilbakekalles i Frankrike (5). Amerikansk forskerflukt kommer blant annet Canada til gode (6, 7). Subsidiering av fossilt brennstoff omtales som &laquo;den verste energipolitikken i verden&raquo; i Science (8). Jaktfl&aring;tten beveger seg nordover n&aring;r Europa blir varmere, og den tar med seg viruset som for&aring;rsaker Krim-Kongo hemoragisk febersykdom (9, 10). Ny forskning fra Taiwan har unders&oslash;kt sammenheng mellom d&oslash;delighet og fysisk form hos eldre (11). Tidlig overgangsalder var i en ny studie assosiert med mindre gunstig funksjonell og strukturell nevrologisk utvikling senere (12). Og hva har OnlyFans og murmeldyr til felles (13, 14)?
Se hele litteraturlista her: <a href="https://tidsskriftet.no/2026/09/podkast/redaktorens-hjorne-113-britisk-interessekonfliktskandale-forskerflukt-fra-usa-krim-kongo-hemoragisk">https://tidsskriftet.no/2026/09/podkast/redaktorens-hjorne-113-britisk-interessekonfliktskandale-forskerflukt-fra-usa-krim-kongo-hemoragisk</a>&nbsp;
Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  &nbsp;
Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild &Oslash;rstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redakt&oslash;r er Are Brean.&nbsp;
Jingle og lydteknikk: Moderne media  &nbsp; Coverillustrasjon: Stephen Lee  &nbsp;

Redaktørens hjørne #113: Britisk interessekonfliktskandale, forskerflukt fra USA, Krim-Kongo hemoragisk febersykdom

I år er det 25 år siden Norge fikk ordningen som skulle sikre alle innbyggere en fast allmennlege. Hvordan har det gått med fastlegeordningen siden den gang, og hva er fremtidsutsiktene? Nåtidsbildet er at mange fastleger reagerer på nylig innførte takstendringer. Hva har lederen av Allmennlegeforeningen, Hans-Christian Myklestul, å si til det?

Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   

Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. 

Jingle og lydteknikk: Moderne media   
Coverillustrasjon: Stephen Lee   

I &aring;r er det 25 &aring;r siden Norge fikk ordningen som skulle sikre alle innbyggere en fast allmennlege. Hvordan har det g&aring;tt med fastlegeordningen siden den gang, og hva er fremtidsutsiktene? N&aring;tidsbildet er at mange fastleger reagerer p&aring; nylig innf&oslash;rte takstendringer. Hva har lederen av Allmennlegeforeningen, Hans-Christian Myklestul, &aring; si til det?
Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  &nbsp;
Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild &Oslash;rstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redakt&oslash;r er Are Brean.&nbsp;
Jingle og lydteknikk: Moderne media  &nbsp; Coverillustrasjon: Stephen Lee  &nbsp;

Fastlegeordningen 25 år – hvordan står det til?

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Den norske TV-serien LIS omtales i Ugeskriftet (1). Er elsparkesykler farligere enn sykler og motorsykler (2)? Kan slaveri forklare mortalitetsforskjeller i USA (3, 4)? Gir robotassistert kirurgi bedre resultater (5)? Forskerne bak en ny artikkel i BMJ har sett på effekten av å gi jerntilskudd intravenøst før hjertekirurgi (6). BMJ har også nylig publisert en artikkel om betydningen av hodeleie etter vellykket behandling for hjerneslag (7, 8). Forskere har sett på effekten av sink for å unngå infeksjoner hos barn med sigdcelleanemi (9, 10). USA gjør endringer i barnevaksinasjonsprogrammet, og det kan få konsekvenser (11, 12). Og til sist en tekst av en dansk medisinstudent, som reflekterer over studiet og legeyrket (13).

Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/08/podkast/redaktorens-hjorne-112-hodeskader-hos-elsparkesyklister-robotassistert-kirurgi-sigdcelleanemi 

Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  

Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.

Jingle og lydteknikk: Moderne media  
Coverillustrasjon: Stephen Lee  

Ragnhild &Oslash;rstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Den norske TV-serien LIS omtales i Ugeskriftet (1). Er elsparkesykler farligere enn sykler og motorsykler (2)? Kan slaveri forklare mortalitetsforskjeller i USA (3, 4)? Gir robotassistert kirurgi bedre resultater (5)? Forskerne bak en ny artikkel i BMJ har sett p&aring; effekten av &aring; gi jerntilskudd intraven&oslash;st f&oslash;r hjertekirurgi (6). BMJ har ogs&aring; nylig publisert en artikkel om betydningen av hodeleie etter vellykket behandling for hjerneslag (7, 8). Forskere har sett p&aring; effekten av sink for &aring; unng&aring; infeksjoner hos barn med sigdcelleanemi (9, 10). USA gj&oslash;r endringer i barnevaksinasjonsprogrammet, og det kan f&aring; konsekvenser (11, 12). Og til sist en tekst av en dansk medisinstudent, som reflekterer over studiet og legeyrket (13).
Se hele litteraturlista her: <a href="https://tidsskriftet.no/2026/08/podkast/redaktorens-hjorne-112-hodeskader-hos-elsparkesyklister-robotassistert-kirurgi-sigdcelleanemi">https://tidsskriftet.no/2026/08/podkast/redaktorens-hjorne-112-hodeskader-hos-elsparkesyklister-robotassistert-kirurgi-sigdcelleanemi</a>&nbsp;
Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. &nbsp;
Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild &Oslash;rstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redakt&oslash;r er Are Brean.
Jingle og lydteknikk: Moderne media &nbsp; Coverillustrasjon: Stephen Lee &nbsp;

Redaktørens hjørne #112: Hodeskader hos elsparkesyklister, robotassistert kirurgi, sigdcelleanemi

Stetoskopet er en podkast fra Tidsskrift for Den norske legeforening. Her kan du høre om ny norsk medisinsk forskning, aktuelle problemstillinger og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Nye episoder hver torsdag.

<div>Stetoskopet er en podkast fra Tidsskrift for Den norske legeforening. Her kan du høre om ny norsk medisinsk forskning, aktuelle problemstillinger og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Nye episoder hver torsdag.</div>

Stetoskopet er en podkast fra Tidsskrift for Den norske legeforening. Her kan du høre om ny norsk medisinsk forskning, aktuelle problemstillinger o...

Stetoskopet – Tidsskriftets podkast

Social links:

Follow the podcast:

293 clip(s)