Er dagens bistandssystem rigget for å redde flest mulig liv, eller for å bevare seg selv? I denne episoden møter vi Eirik Mofoss, daglig leder i tankesmien Langsikt, til en dyptgående samtale om effektiv altruisme, utviklingspolitikk og de etiske rammene for våre valg.Samtalen starter med en utforskning av kognitive biaser – fra de nære relasjonene til de store systemene – og beveger seg raskt over i de harde prioriteringene som definerer moderne bistand.

Sentrale temaer i episoden:
Paradigmeskiftet i bistand: Hvorfor er direkte kontantoverføringer ofte overlegne tradisjonelle tiltak som skoleuniformer og naturalia? Vi diskuterer hvordan lokal markedsstimulering og autonomi trumfer "sexy" bistandsbilder.
Måling av lykke og velferd: Hvordan vekter man subjektiv lykke mot objektive mål som leveår? Eirik forklarer metodikken bak Happy Lives Institute og utfordrer tradisjonelle evaluatorer som GiveWell.
Longtermism og risiko: Skal vi prioritere dagens nød eller fremtidige eksistensielle trusler? Vi drøfter de radikale ideene til William MacAskill og hvordan langsiktighetsetikk påvirker dagens politiske beslutninger.
Politisk økonomi og reform: Hvorfor ignorerer beslutningstakere ekspertutvalgenes råd? Vi ser på insentivstrukturene i norsk politikk og den kommende stortingsmeldingen om bistandsreform i 2027.
Rasjonalitet vs. emosjonell etikk: En refleksjon rundt spennet mellom Levinas’ nærhetsetikk og utilitaristisk kost-nytte-analyse. Er det mulig å kombinere en varm menneskelighet med kald logikk?"Det er ikke kynisk å prioritere hardt hva vi bruker tid og krefter på – det er tvert imot selve kjernen i menneskelig omsorg."

Er dagens bistandssystem rigget for &aring; redde flest mulig liv, eller for &aring; bevare seg selv? I denne episoden m&oslash;ter vi&nbsp;Eirik Mofoss, daglig leder i tankesmien&nbsp;Langsikt, til en dyptg&aring;ende samtale om effektiv altruisme, utviklingspolitikk og de etiske rammene for v&aring;re valg.Samtalen starter med en utforskning av kognitive biaser &ndash; fra de n&aelig;re relasjonene til de store systemene &ndash; og beveger seg raskt over i de harde prioriteringene som definerer moderne bistand.
Sentrale temaer i episoden:
<ul>
<li>Paradigmeskiftet i bistand:&nbsp;Hvorfor er direkte kontantoverf&oslash;ringer ofte overlegne tradisjonelle tiltak som skoleuniformer og naturalia? Vi diskuterer hvordan lokal markedsstimulering og autonomi trumfer "sexy" bistandsbilder.</li>
<li>M&aring;ling av lykke og velferd:&nbsp;Hvordan vekter man subjektiv lykke mot objektive m&aring;l som leve&aring;r? Eirik forklarer metodikken bak&nbsp;Happy Lives Institute&nbsp;og utfordrer tradisjonelle evaluatorer som&nbsp;GiveWell.</li>
<li>Longtermism og risiko:&nbsp;Skal vi prioritere dagens n&oslash;d eller fremtidige eksistensielle trusler? Vi dr&oslash;fter de radikale ideene til William MacAskill og hvordan langsiktighetsetikk p&aring;virker dagens politiske beslutninger.</li>
<li>Politisk &oslash;konomi og reform:&nbsp;Hvorfor ignorerer beslutningstakere ekspertutvalgenes r&aring;d? Vi ser p&aring; insentivstrukturene i norsk politikk og den kommende stortingsmeldingen om bistandsreform i 2027.</li>
<li>Rasjonalitet vs. emosjonell etikk:&nbsp;En refleksjon rundt spennet mellom Levinas&rsquo; n&aelig;rhetsetikk og utilitaristisk kost-nytte-analyse. Er det mulig &aring; kombinere en varm menneskelighet med kald logikk?</li>
</ul>
<hr>
<blockquote>"Det er ikke kynisk &aring; prioritere hardt hva vi bruker tid og krefter p&aring; &ndash; det er tvert imot selve kjernen i menneskelig omsorg."</blockquote>

Effektiv bistand, rasjonalitet og fremtidens etikk

I denne episoden analyserer vi den norske rusbehandlingens ontologi og praksis gjennom en samtale med Helge Waal, professor emeritus og en av arkitektene bak Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge. Samtalen tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom evidensbasert medisin og pasientens subjektive fenomenologi, representert ved Sturla.Sentrale temaer :
Etiologi og Sårbarhetsmodeller: Vi drøfter determinanter for utvikling av avhengighet, fra genetisk disposisjon og nevrotisisme til betydningen av sosial eksponering. Helge redegjør for hvordan genetiske mønstre samvirker med livshendelser.
Sturla om Selvregulering og Ekstern Struktur: Med utgangspunkt i en teori om selvregulering (følelsesregulering), beskriver Sturla hvordan rusmidler kan fungere som dysfunksjonelle mestringsmekanismer. Han utfordrer dagens liberaliserte behandlingsparadigme og argumenterer for at pasienter med manglende indre struktur har et kritisk behov for ytre rammer og disiplinær struktur.
LAR-systemets Evolusjon: Fra en streng kontrollmodell til en rettighetsbasert tilnærming. Vi diskuterer suksesskriterier, overlevelsesrater og de utilsiktede konsekvensene av systemet, inkludert pasientenes opplevelse av "slavetilstander" og utfordringer med sidemisbruk.
Institusjonskritikk og New Public Management: En kritisk gjennomgang av helseforetaksmodellen. Vi ser på hvordan kravet til måling, veiing og rapportering (NPM) kan ha marginalisert den faktiske miljøterapien og det kliniske nærværet.
Ideologiens Funksjon i Tilfriskning: Sturla reflekterer over oppholdet ved Evangeliesenteret og stiller spørsmål ved om en overordnet ideologi (religiøs eller sekulær) er en nødvendig komponent for å skape mening og langsiktig rusfrihet.

I denne episoden analyserer vi den norske rusbehandlingens ontologi og praksis gjennom en samtale med&nbsp;Helge Waal, professor emeritus og en av arkitektene bak&nbsp;Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)&nbsp;i Norge. Samtalen tar utgangspunkt i skj&aelig;ringspunktet mellom evidensbasert medisin og pasientens subjektive fenomenologi, representert ved&nbsp;Sturla.Sentrale temaer :
<ul>
<li>Etiologi og S&aring;rbarhetsmodeller:&nbsp;Vi dr&oslash;fter determinanter for utvikling av avhengighet, fra genetisk disposisjon og nevrotisisme til betydningen av sosial eksponering. Helge redegj&oslash;r for hvordan genetiske m&oslash;nstre samvirker med livshendelser.</li>
<li>Sturla om Selvregulering og Ekstern Struktur:&nbsp;Med utgangspunkt i en teori om&nbsp;selvregulering&nbsp;(f&oslash;lelsesregulering), beskriver Sturla hvordan rusmidler kan fungere som dysfunksjonelle mestringsmekanismer. Han utfordrer dagens liberaliserte behandlingsparadigme og argumenterer for at pasienter med manglende indre struktur har et kritisk behov for&nbsp;ytre rammer&nbsp;og disiplin&aelig;r struktur.</li>
<li>LAR-systemets Evolusjon:&nbsp;Fra en streng kontrollmodell til en rettighetsbasert tiln&aelig;rming. Vi diskuterer suksesskriterier, overlevelsesrater og de utilsiktede konsekvensene av systemet, inkludert pasientenes opplevelse av "slavetilstander" og utfordringer med sidemisbruk.</li>
<li>Institusjonskritikk og New Public Management:&nbsp;En kritisk gjennomgang av helseforetaksmodellen. Vi ser p&aring; hvordan kravet til m&aring;ling, veiing og rapportering (NPM) kan ha marginalisert den faktiske&nbsp;milj&oslash;terapien&nbsp;og det kliniske n&aelig;rv&aelig;ret.</li>
<li>Ideologiens Funksjon i Tilfriskning:&nbsp;Sturla reflekterer over oppholdet ved Evangeliesenteret og stiller sp&oslash;rsm&aring;l ved om en overordnet ideologi (religi&oslash;s eller sekul&aelig;r) er en n&oslash;dvendig komponent for &aring; skape mening og langsiktig rusfrihet.</li>
</ul>

Mellom Nevrobiologi og Miljøterapi: En studie av rusfeltets utvikling

Sturla tar farvel med evangelie-senteret og lurer på om han skal sette sin lit til Gud eller AI i møte med djevelens fristelser.

Sturla tar farvel med evangelie-senteret og lurer p&aring; om han skal sette sin lit til Gud eller AI i m&oslash;te med djevelens fristelser.

Gud eller AI?

Lørdag 28. februar 2026 ble verden snudd på hodet da USA og Israel innledet en omfattende militær intervensjon mot Iran. Seks dager senere sitter vi igjen med bilder av et regime i kaos, en marine på havets bunn, og et historisk paradoks: Hvorfor feirer iranere at deres eget land blir bombet?

I dagens episode har vi besøk av Iran-ekspert Sheri Shamlou, som hjelper oss å forstå de dramatiske overskriftene. Vi går bak informasjonskrigen og ser på hva som har ført oss hit.
I denne episoden diskuterer vi:
Feiring i ruinene: Hvorfor takker iranere Trump og Netanyahu på sosiale medier mens bombene faller?
Khameneis ettermæle: Den "feige mafiabossen" er borte. Hva skjer med maktvakuumet når ingen tør å ta over rollen som øverste leder?
Historiske linjer: Fra kuppet mot Mossadegh i 1953 til i dag – har Iran alltid vært på vei tilbake til "den smale korridoren" mot demokrati?
Regimets kamikaze-taktikk: Hvorfor bruker Revolusjonsgarden nå barneskoler som skjold, og hva er risikoen for at konflikten sprer seg til Nato-land som Tyrkia?
Veien videre: Hvordan unngår man en "Irak-felle"? Kan Iran transformeres til et sekulært sosialdemokrati, og hvem skal styre landet når støvet legger seg?

Programleder: Anders Imenes

Gjest: Sheri Shamlou

Varighet: 55 minutter
**Hashtags:** #Iran2026 #Geopolitikk #Midtøsten #FreeIran #Khamenei #Podkast #Utenrikspolitikk 

L&oslash;rdag 28. februar 2026 ble verden snudd p&aring; hodet da USA og Israel innledet en omfattende milit&aelig;r intervensjon mot Iran. Seks dager senere sitter vi igjen med bilder av et regime i kaos, en marine p&aring; havets bunn, og et historisk paradoks: Hvorfor feirer iranere at deres eget land blir bombet?
I dagens episode har vi bes&oslash;k av Iran-ekspert Sheri Shamlou, som hjelper oss &aring; forst&aring; de dramatiske overskriftene. Vi g&aring;r bak informasjonskrigen og ser p&aring; hva som har f&oslash;rt oss hit. I denne episoden diskuterer vi:
<ul>
<li>Feiring i ruinene:&nbsp;Hvorfor takker iranere Trump og Netanyahu p&aring; sosiale medier mens bombene faller?</li>
<li>Khameneis etterm&aelig;le:&nbsp;Den "feige mafiabossen" er borte. Hva skjer med maktvakuumet n&aring;r ingen t&oslash;r &aring; ta over rollen som &oslash;verste leder?</li>
<li>Historiske linjer:&nbsp;Fra kuppet mot Mossadegh i 1953 til i dag &ndash; har Iran alltid v&aelig;rt p&aring; vei tilbake til "den smale korridoren" mot demokrati?</li>
<li>Regimets kamikaze-taktikk:&nbsp;Hvorfor bruker Revolusjonsgarden n&aring; barneskoler som skjold, og hva er risikoen for at konflikten sprer seg til Nato-land som Tyrkia?</li>
<li>Veien videre:&nbsp;Hvordan unng&aring;r man en "Irak-felle"? Kan Iran transformeres til et sekul&aelig;rt sosialdemokrati, og hvem skal styre landet n&aring;r st&oslash;vet legger seg?</li>
</ul>
<hr>
Programleder:&nbsp;Anders Imenes
Gjest: Sheri Shamlou
Varighet: 55 minutter **Hashtags:** #Iran2026 #Geopolitikk #Midt&oslash;sten #FreeIran #Khamenei #Podkast #Utenrikspolitikk&nbsp;

Den islamske republikken fall

(Gjest: Hilde Sandvik)

USA som teokrati: Washington D.C. preges nå av en blanding av politikk og vekkelsesmøte. Bønnetelt og historiske krigsflagg («Appeal to Heaven») signaliserer at høyresiden ønsker en radikal, religiøs omveltning av staten.
Tech-profetene: Silicon Valleys teknologer (som Peter Thiel) og kristne fundamentalister har funnet sammen. Begge grupper drives av en endetidstenkning: De kristne venter på dommedag, tech-eliten venter på AI-superintelligens. Målet er det samme: En total «reset» av samfunnet.
Kampen om Jesus: Vi ser en kollisjon mellom to teologiske ytterpunkter:
MAGA-Jesus (Pantokrator): En autoritær krigerkonge og alfahann, ribbet for svakhet.
Den sårbare Jesus (Ecce Homo): Symbolet på radikal empati og tilgivelse.
Konklusjon: Høyresiden har beholdt religionens maktstrukturer, men forkastet kjernen (empatien) som «woke».
Behovet for nåde: I en tid styrt av nådeløse algoritmer som premierer frykt og konflikt, er «nåde» – evnen til å tåle menneskelig skrøpelighet – den viktigste motkraften vi har.

(Gjest: Hilde Sandvik) 
<ul>
<li>USA som teokrati:&nbsp;Washington D.C. preges n&aring; av en blanding av politikk og vekkelsesm&oslash;te. B&oslash;nnetelt og historiske krigsflagg (&laquo;Appeal to Heaven&raquo;) signaliserer at h&oslash;yresiden &oslash;nsker en radikal, religi&oslash;s omveltning av staten.</li>
<li>Tech-profetene:&nbsp;Silicon Valleys teknologer (som Peter Thiel) og kristne fundamentalister har funnet sammen. Begge grupper drives av en endetidstenkning: De kristne venter p&aring; dommedag, tech-eliten venter p&aring; AI-superintelligens. M&aring;let er det samme: En total &laquo;reset&raquo; av samfunnet.</li>
<li>Kampen om Jesus:&nbsp;Vi ser en kollisjon mellom to teologiske ytterpunkter:
<ol>
<li>MAGA-Jesus (Pantokrator):&nbsp;En autorit&aelig;r krigerkonge og alfahann, ribbet for svakhet.</li>
<li>Den s&aring;rbare Jesus (Ecce Homo):&nbsp;Symbolet p&aring; radikal empati og tilgivelse.</li>
</ol>
<ul>
<li>Konklusjon:&nbsp;H&oslash;yresiden har beholdt religionens maktstrukturer, men forkastet kjernen (empatien) som &laquo;woke&raquo;.</li>
<li>Behovet for n&aring;de:&nbsp;I en tid styrt av n&aring;del&oslash;se algoritmer som premierer frykt og konflikt, er &laquo;n&aring;de&raquo; &ndash; evnen til &aring; t&aring;le menneskelig skr&oslash;pelighet &ndash; den viktigste motkraften vi har.</li>
</ul>
</li>
</ul>

Dommedag, Tech-profeter og jakten på nåde

Er rommet mellom VG og New York Times i ferd med å forsvinne? I ukens episode av Skravleklassen får vi besøk av Amrit Kaur (leder i Revolusjonært Kommunistisk Forbund) og Mikkel Ihle Tande, debattredaktør I Subjekt.Vi dykker ned i en strengt kuratert mediediett bestående av Norge IDAG og TikTok, før vi tar den store samtalen om hva som egentlig skjer med Gen Z. Har skjermbruken gitt de unge "døde øyne" og brainrot?Samtalen beveger seg fra dyp medieanalyse til hard politikk: Hvorfor vil Amrit ha folkemilits i stedet for stemmesedler? Og er det egentlig Mímir Kristjánsson eller overklassen våpnene bør rettes mot?Til slutt tar vi debatten om det moderne sjekkemarkedet. Hvorfor sliter gutta? Er "mase-sex" voldtekt? Og hva må egentlig til for å imponere en revolusjonær kvinne i 2025? Svaret innebærer mindre "looksmaxing" og mer "swag-trening".

I denne episoden:
Mediekritikk: Aftenpostens sexfester vs. Evangeliesenteret.
Politikk: Klasseanalyse, anarki og den nye organisasjonen RKF.
Kultur: Pornoens påvirkning på unge menn og gråsonene rundt samtykke.
Relasjoner: Hvorfor latskap er turn-off og hva kvinner egentlig vil ha.

Er rommet mellom VG og New York Times i ferd med &aring; forsvinne? I ukens episode av Skravleklassen f&aring;r vi bes&oslash;k av Amrit Kaur (leder i Revolusjon&aelig;rt Kommunistisk Forbund) og Mikkel Ihle Tande, debattredakt&oslash;r I Subjekt.Vi dykker ned i en strengt kuratert mediediett best&aring;ende av&nbsp;Norge IDAG&nbsp;og TikTok, f&oslash;r vi tar den store samtalen om hva som egentlig skjer med Gen Z. Har skjermbruken gitt de unge "d&oslash;de &oslash;yne" og brainrot?Samtalen beveger seg fra dyp medieanalyse til hard politikk: Hvorfor vil Amrit ha folkemilits i stedet for stemmesedler? Og er det egentlig M&iacute;mir Kristj&aacute;nsson eller overklassen v&aring;pnene b&oslash;r rettes mot?Til slutt tar vi debatten om det moderne sjekkemarkedet. Hvorfor sliter gutta? Er "mase-sex" voldtekt? Og hva m&aring; egentlig til for &aring; imponere en revolusjon&aelig;r kvinne i 2025? Svaret inneb&aelig;rer mindre "looksmaxing" og mer "swag-trening".
I denne episoden:
<ul>
<li>Mediekritikk: Aftenpostens sexfester vs. Evangeliesenteret.</li>
<li>Politikk: Klasseanalyse, anarki og den nye organisasjonen RKF.</li>
<li>Kultur: Pornoens p&aring;virkning p&aring; unge menn og gr&aring;sonene rundt samtykke.</li>
<li>Relasjoner: Hvorfor latskap er turn-off og hva kvinner&nbsp;egentlig&nbsp;vil ha.</li>
</ul>

Revolusjon, brainrot og masesex – med Amrit Kaur

I denne episoden snakker vi om:
Dagens situasjon og 47 år med undertrykkelse.
Fryktens regime: Hvorfor iranske ambassader overvåker diasporan i Norge.
Historiske linjer: Fra revolusjonen i '79, via blodbadet i '88, til "Kvinne, Liv, Frihet" i 2022 og dagens situasjon.
Vesten vs. Ondskapen: Hvorfor nøler Europa med å støtte iranernes kamp med mer enn ord? Er vi naive i møte med ren ondskap, slik Chamberlain var med Hitler?
Løsningen: Diskusjon rundt kontroversielle temaer som bevæpning av opprørere og målrettet militær intervensjon mot Revolusjonsgarden.
Fremtidshåpet: Visjonen om et sekulært, demokratisk Iran og hva det vil bety for verdensfreden.

 ACTION: Demonstrasjon til støtte for det iranske folk. Sted: Foran Stortinget Tid: Lørdag kl. 14:00

 
(00:00) – Intro: Derfor er gjesten anonym.
(01:44) – Situasjonsrapport 2026: Internett er nede og massakrer i gatene.
(03:35) – Historietime: "Purgen" i 1988 og venstresidens naivitet.
(06:00) – De tapte mulighetene: 1999, 2009 og håpet om reformer.
(14:35) – Tilbakeblikk på 2022: "Kvinne, Liv, Frihet" og Mahsa Amini.
(16:20) – Regimets struktur: Hvorfor hæren ikke bare kan bytte side.
(20:00) – Det store spørsmålet: Bør Vesten sende våpen eller intervenere militært?
(33:30) – "Peace in our time": Er vi like naive som Chamberlain var før 2. verdenskrig?
(45:50) – Hva kommer etter Ayatollaene? Drømmen om et sekulært demokrati.
(56:00) – Folkemord og politikernes ansvar: En appell til Støre.
(01:01:25) – Oppfordring: Møt opp foran Stortinget lørdag kl. 14.

metadata:Iran, Revolusjonsgarden, Mahsa Amini, 2026, Jonas Gahr Støre, utenrikspolitikk, demonstrasjon, menneskerettigheter, Midtøsten, militær intervensjon, regimekritikk, skravleklassen.

I denne episoden snakker vi om:
<ul>
<li>Dagens situasjon og 47 &aring;r med undertrykkelse.</li>
<li>Fryktens regime:&nbsp;Hvorfor iranske ambassader overv&aring;ker diasporan i Norge.</li>
<li>Historiske linjer:&nbsp;Fra revolusjonen i '79, via blodbadet i '88, til "Kvinne, Liv, Frihet" i 2022 og dagens situasjon.</li>
<li>Vesten vs. Ondskapen:&nbsp;Hvorfor n&oslash;ler Europa med &aring; st&oslash;tte iranernes kamp med mer enn ord? Er vi naive i m&oslash;te med ren ondskap, slik Chamberlain var med Hitler?</li>
<li>L&oslash;sningen:&nbsp;Diskusjon rundt kontroversielle temaer som bev&aelig;pning av oppr&oslash;rere og m&aring;lrettet milit&aelig;r intervensjon mot Revolusjonsgarden.</li>
<li>Fremtidsh&aring;pet:&nbsp;Visjonen om et sekul&aelig;rt, demokratisk Iran og hva det vil bety for verdensfreden.</li>
</ul>
&nbsp;ACTION:&nbsp;Demonstrasjon til st&oslash;tte for det iranske folk.&nbsp;Sted:&nbsp;Foran Stortinget&nbsp;Tid:&nbsp;L&oslash;rdag kl. 14:00
<hr>
&nbsp;
<ul>
<li>(00:00)&nbsp;&ndash; Intro: Derfor er gjesten anonym.</li>
<li>(01:44)&nbsp;&ndash; Situasjonsrapport 2026: Internett er nede og massakrer i gatene.</li>
<li>(03:35)&nbsp;&ndash; Historietime: "Purgen" i 1988 og venstresidens naivitet.</li>
<li>(06:00)&nbsp;&ndash; De tapte mulighetene: 1999, 2009 og h&aring;pet om reformer.</li>
<li>(14:35)&nbsp;&ndash; Tilbakeblikk p&aring; 2022: "Kvinne, Liv, Frihet" og Mahsa Amini.</li>
<li>(16:20)&nbsp;&ndash; Regimets struktur: Hvorfor h&aelig;ren ikke bare kan bytte side.</li>
<li>(20:00)&nbsp;&ndash; Det store sp&oslash;rsm&aring;let: B&oslash;r Vesten sende v&aring;pen eller intervenere milit&aelig;rt?</li>
<li>(33:30)&nbsp;&ndash; "Peace in our time": Er vi like naive som Chamberlain var f&oslash;r 2. verdenskrig?</li>
<li>(45:50)&nbsp;&ndash; Hva kommer etter Ayatollaene? Dr&oslash;mmen om et sekul&aelig;rt demokrati.</li>
<li>(56:00)&nbsp;&ndash; Folkemord og politikernes ansvar: En appell til St&oslash;re.</li>
<li>(01:01:25)&nbsp;&ndash; Oppfordring: M&oslash;t opp foran Stortinget l&oslash;rdag kl. 14.</li>
</ul>
<hr>
metadata:Iran, Revolusjonsgarden, Mahsa Amini, 2026, Jonas Gahr St&oslash;re, utenrikspolitikk, demonstrasjon, menneskerettigheter, Midt&oslash;sten, milit&aelig;r intervensjon, regimekritikk, skravleklassen.

Iran 2026: Massakre, motstand og Vestens unnfallenhet 

Denne uken har Anders og Sturla fått besøk av mediesosiolog, musiker og KI-ekspert Tellef Raabe fra tankesmien Langsikt.

Tellef forteller om hvordan algoritmene former oss, og vi får også et eksklusivt innblikk i det sagnomsuste julebordet til tankesmien Langsikt – hvem var best kledd, og ble det egentlig noen skandale? Tellef deler sine tanker om musikkbransjens fremtid i møte med kunstig intelligens, og hvorfor han sverger til vinyl og fysiske formater som en motvekt til det digitale.

I denne episoden hører du om:

·       00:00 – Intro: Er TikTok vår tids heroin? 

·       02:28 – Velkommen til Tellef Raabe.

·       10:52 – "Inside Langsikt": Rapport fra julebordet, dresskoder og hvem som er "årets babe".

·       19:43 – Musikk vs. Maskin: Tellef om hvorfor han frykter for musikkens sjel og hvorfor "low-fi" AI-musikk provoserer.

·       25:47 – Hva er egentlig risikoen med KI? Diskusjon om superintelligens, AGI og ideologisk styring av algoritmer.

·       42:27 – Drømmen om "Det norske data-eventyret": Kan Norge gå fra oljenasjon til KI-nasjon, eller er det bare en illusjon?

·       53:08 – "The Siziane": Om en sær AI-sekt i San Francisco og Roko’s Basilisk.

·       61:29 – Behovet for kontroll: Hvorfor Norge bør ha et uavhengig institutt for testing av KI-modeller.

Medvirkende:

·       Anders Imenes

·       Sturla Haugsgjerd

·       Gjest: Tellef Raabe

Denne uken har Anders og Sturla f&aring;tt bes&oslash;k av mediesosiolog, musiker og KI-ekspert Tellef Raabe fra tankesmien Langsikt.
Tellef forteller om hvordan algoritmene former oss, og vi f&aring;r ogs&aring; et eksklusivt innblikk i det sagnomsuste julebordet til tankesmien Langsikt &ndash; hvem var best kledd, og ble det egentlig noen skandale? Tellef deler sine tanker om musikkbransjens fremtid i m&oslash;te med kunstig intelligens, og hvorfor han sverger til vinyl og fysiske formater som en motvekt til det digitale.
I denne episoden h&oslash;rer du om:
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;00:00&nbsp;&ndash; Intro: Er TikTok v&aring;r tids heroin?&nbsp;
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;02:28&nbsp;&ndash; Velkommen til Tellef Raabe.
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;10:52&nbsp;&ndash; "Inside Langsikt": Rapport fra julebordet, dresskoder og hvem som er "&aring;rets babe".
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;19:43&nbsp;&ndash; Musikk vs. Maskin: Tellef om hvorfor han frykter for musikkens sjel og hvorfor "low-fi" AI-musikk provoserer.
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;25:47&nbsp;&ndash; Hva er egentlig risikoen med KI? Diskusjon om superintelligens, AGI og ideologisk styring av algoritmer.
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;42:27&nbsp;&ndash; Dr&oslash;mmen om "Det norske data-eventyret": Kan Norge g&aring; fra oljenasjon til KI-nasjon, eller er det bare en illusjon?
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;53:08&nbsp;&ndash; "The Siziane": Om en s&aelig;r AI-sekt i San Francisco og Roko&rsquo;s Basilisk.
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;61:29&nbsp;&ndash; Behovet for kontroll: Hvorfor Norge b&oslash;r ha et uavhengig institutt for testing av KI-modeller.
Medvirkende:
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Anders Imenes
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Sturla Haugsgjerd
&middot;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Gjest: Tellef Raabe

Algoritmene og julebordmysteriet – med Tellef Raabe

Denne episoden utforsker skjæringspunktet mellom observerbar adferd, personlighetspsykologi og sosiale strukturer. Harald Eia bruker sin karakteristiske analytiske linse for å dekonstruere hvordan vi forstår menneskelig natur.
Kvalitativ forsknings sårbarhet: Samtalen belyser en epistemologisk utfordring i sosiologien gjennom historien om professor William Pedersen. Professorens "gullinformant" viste seg å være Sturla, en person med mytomane trekk som bevisst serverte forskeren de narrativene han søkte. Dette illustrerer hvordan forskere risikerer å bekrefte egne biaser når de stoler blindt på informanter i lukkede miljøer.
Moral som sosial valuta i lovløse rom: Et sentralt sosiologisk poeng er at eksplisitt moralisme øker når man befinner seg utenfor statens verktøysystem. Mens folk i "A4-livet" sjelden trenger å forholde seg aktivt til moral fordi de bare følger etablerte systemer, blir moral en kritisk proxy for tillit i kriminelle miljøer eller på gata. Her kan små ting, som en glemt dobørste, utløse voldsomme moralistiske reaksjoner fordi personlig pålitelighet er den eneste garantien man har.
 Mesterhjerne-myten: Samtalen dekonstruerer myten om den intellektuelt overlegne forbryteren. IQ henger tett sammen med generell hjernehelse, empati og eksekutivfunksjoner (impulskontroll). Statistisk sett tenderer domfellelte mot lavere IQ-score, noe som antyder at kriminalitet ofte er et resultat av manglende impulskontroll snarere enn briljant planlegging. "Mesterhjerner" fremstår ofte som genier kun fordi de sammenlignes med et miljø preget av lavere eksekutivfunksjon.
Det nasjonale utmattelsesprosjektet: Avslutningsvis reflekterer Eia over et moderne paradoks: Til tross for høy dekning av helsepersonell og materiell velstand, preges den norske befolkningen av økende utmattelse og smerte. Han foreslår at det mest presserende samfunnsprosjektet er å identifisere metodene som faktisk kan øke livskvaliteten og redusere denne kollektive utmattheten.

Denne episoden utforsker skj&aelig;ringspunktet mellom observerbar adferd, personlighetspsykologi og sosiale strukturer. Harald Eia bruker sin karakteristiske analytiske linse for &aring; dekonstruere hvordan vi forst&aring;r menneskelig natur.
<ul>
<li>Kvalitativ forsknings s&aring;rbarhet:&nbsp;Samtalen belyser en epistemologisk utfordring i sosiologien gjennom historien om professor William Pedersen. Professorens "gullinformant" viste seg &aring; v&aelig;re Sturla, en person med mytomane trekk som bevisst serverte forskeren de narrativene han s&oslash;kte. Dette illustrerer hvordan forskere risikerer &aring; bekrefte egne biaser n&aring;r de stoler blindt p&aring; informanter i lukkede milj&oslash;er.</li>
<li>Moral som sosial valuta i lovl&oslash;se rom:&nbsp;Et sentralt sosiologisk poeng er at eksplisitt moralisme &oslash;ker n&aring;r man befinner seg utenfor statens verkt&oslash;ysystem. Mens folk i "A4-livet" sjelden trenger &aring; forholde seg aktivt til moral fordi de bare f&oslash;lger etablerte systemer, blir moral en kritisk proxy for tillit i kriminelle milj&oslash;er eller p&aring; gata. Her kan sm&aring; ting, som en glemt dob&oslash;rste, utl&oslash;se voldsomme moralistiske reaksjoner fordi personlig p&aring;litelighet er den eneste garantien man har.</li>
<li>&nbsp;Mesterhjerne-myten:&nbsp;Samtalen dekonstruerer myten om den intellektuelt overlegne forbryteren. IQ henger tett sammen med generell hjernehelse, empati og eksekutivfunksjoner (impulskontroll). Statistisk sett tenderer domfellelte mot lavere IQ-score, noe som antyder at kriminalitet ofte er et resultat av manglende impulskontroll snarere enn briljant planlegging. "Mesterhjerner" fremst&aring;r ofte som genier kun fordi de sammenlignes med et milj&oslash; preget av lavere eksekutivfunksjon.</li>
<li>Det nasjonale utmattelsesprosjektet:&nbsp;Avslutningsvis reflekterer Eia over et moderne paradoks: Til tross for h&oslash;y dekning av helsepersonell og materiell velstand, preges den norske befolkningen av &oslash;kende utmattelse og smerte. Han foresl&aring;r at det mest presserende samfunnsprosjektet er &aring; identifisere metodene som faktisk kan &oslash;ke livskvaliteten og redusere denne kollektive utmattheten.</li>
</ul>

Harald Eia

Han har nettopp gitt ut tredje bok i Falk-serien: Alliansen.

Her snakker han ut om gullalderen i Norge, berømmelsen, damene og flukten til New York.

 

Han har nettopp gitt ut tredje bok i Falk-serien: Alliansen.
Her snakker han ut om gullalderen i Norge, ber&oslash;mmelsen, damene og flukten til New York.
&nbsp;

Skravleklassen

Social links:

Follow the podcast:

182 clip(s)