Er Norge i ferd med å ødelegge sin egen fremtid, samtidig som politikerne og mediene forteller oss hvor fantastisk alt er?



Eirik Furuseth, gründer av formuesforvaltningsselskapet Finansco, er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om norsk selvtilfredshet, politiske maktnettverk, formuesskatt, Ukraina og Epstein-avsløringene.



Furuseth tar Øystein Stray Spetalen i forsvar etter hans kraftige utspill om Norge. Han mener norsk skattepolitikk driver gründere og kapital ut av landet, mens norske bedrifter selges til utenlandske eiere. Samtidig lever Norge på enorme oljeinntekter som gjør det mulig å overse problemene.



Samtalen dreier også inn på Epstein-skandalen og Stortingets kontrollhøring. Furuseth mener Jonas Gahr Støre, Børge Brende og andre tidligere utenriksministre har sluppet altfor billig unna spørsmålene om forbindelsene mellom politikere, diplomater og organisasjoner som har mottatt offentlige penger.



De diskuterer dessuten Norges rolle som fredsnasjon og mulighetene for fred i Ukraina. Her er Furuseth mer optimistisk enn Ness: Han mener Russland er langt mer sårbart enn mange tror.



Til slutt retter Furuseth søkelyset mot Jan Christian Vestres møbelselskap og de økonomiske konsekvensene av formuesskatten.

Er Norge i ferd med &aring; &oslash;delegge sin egen fremtid, samtidig som politikerne og mediene forteller oss hvor fantastisk alt er?
 
Eirik Furuseth, gr&uuml;nder av formuesforvaltningsselskapet Finansco, er gjest hos Ole Asbj&oslash;rn Ness til en samtale om norsk selvtilfredshet, politiske maktnettverk, formuesskatt, Ukraina og Epstein-avsl&oslash;ringene.
 
Furuseth tar &Oslash;ystein Stray Spetalen i forsvar etter hans kraftige utspill om Norge. Han mener norsk skattepolitikk driver gr&uuml;ndere og kapital ut av landet, mens norske bedrifter selges til utenlandske eiere. Samtidig lever Norge p&aring; enorme oljeinntekter som gj&oslash;r det mulig &aring; overse problemene.
 
Samtalen dreier ogs&aring; inn p&aring; Epstein-skandalen og Stortingets kontrollh&oslash;ring. Furuseth mener Jonas Gahr St&oslash;re, B&oslash;rge Brende og andre tidligere utenriksministre har sluppet altfor billig unna sp&oslash;rsm&aring;lene om forbindelsene mellom politikere, diplomater og organisasjoner som har mottatt offentlige penger.
 
De diskuterer dessuten Norges rolle som fredsnasjon og mulighetene for fred i Ukraina. Her er Furuseth mer optimistisk enn Ness: Han mener Russland er langt mer s&aring;rbart enn mange tror.
 
Til slutt retter Furuseth s&oslash;kelyset mot Jan Christian Vestres m&oslash;belselskap og de &oslash;konomiske konsekvensene av formuesskatten.

Ness 587 med Eirik Furuseth – Slakter norsk selvtilfredshet 

Er det mulig å redde den norske velferdsstaten uten en dramatisk innstramning i innvandringspolitikken?

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum møter forfatter og tidligere NRK-journalist Anders Magnus til en uvanlig direkte diskusjon om innvandring, integrering, kriminalitet og Norges fremtid. Samtalen ledes av Ole Asbjørn Ness.

Magnus, som nylig har utgitt boken «Innvandringens skyggesider», utfordrer Vedum til å støtte konkrete tiltak: Hijabforbud i skoler og barnehager, kraftige begrensninger i familieinnvandringen, strengere kontroll med henteekteskap og en massiv styrking av politiet.

Ness går enda lenger og foreslår en tolvårig stans i innvandringen fra muslimske land. Magnus er positiv, men spør om tolv år egentlig er nok.

Vedum deler bekymringen for at høy innvandring kan undergrave tilliten til den norske velferdsstaten. Han åpner for flere innstramninger, men avviser generelle forbud mot familieinnvandring. Samtidig mener han at Senterpartiet har fått gjennomført flere innstramninger enn Fremskrittspartiet.

Mot slutten av samtalen blir Vedum utfordret til å samle de store partiene om et nytt innvandringsforlik.

– Jeg vil ha med Frp også, svarer han.

Kan Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Frp finne sammen om en ny innvandringspolitikk? Og hvor mye tid har Norge på seg?

Er det mulig &aring; redde den norske velferdsstaten uten en dramatisk innstramning i innvandringspolitikken?
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum m&oslash;ter forfatter og tidligere NRK-journalist Anders Magnus til en uvanlig direkte diskusjon om innvandring, integrering, kriminalitet og Norges fremtid. Samtalen ledes av Ole Asbj&oslash;rn Ness.
Magnus, som nylig har utgitt boken &laquo;Innvandringens skyggesider&raquo;, utfordrer Vedum til &aring; st&oslash;tte konkrete tiltak: Hijabforbud i skoler og barnehager, kraftige begrensninger i familieinnvandringen, strengere kontroll med henteekteskap og en massiv styrking av politiet.
Ness g&aring;r enda lenger og foresl&aring;r en tolv&aring;rig stans i innvandringen fra muslimske land. Magnus er positiv, men sp&oslash;r om tolv &aring;r egentlig er nok.
Vedum deler bekymringen for at h&oslash;y innvandring kan undergrave tilliten til den norske velferdsstaten. Han &aring;pner for flere innstramninger, men avviser generelle forbud mot familieinnvandring. Samtidig mener han at Senterpartiet har f&aring;tt gjennomf&oslash;rt flere innstramninger enn Fremskrittspartiet.
Mot slutten av samtalen blir Vedum utfordret til &aring; samle de store partiene om et nytt innvandringsforlik.
&ndash; Jeg vil ha med Frp ogs&aring;, svarer han.
Kan Arbeiderpartiet, H&oslash;yre, Senterpartiet og Frp finne sammen om en ny innvandringspolitikk? Og hvor mye tid har Norge p&aring; seg?

Ness 586 med Trygve Slagsvold Vedum og Anders Magnus – Utfordrer Vedum: Hvorfor stanser dere ikke innvandringen?

Israel har gjennomført et valg som kan få dramatiske konsekvenser for landets politiske fremtid. Men hvem kan egentlig danne regjering, og kan Benjamin Netanyahu overleve enda en politisk krise?

Midtøsten-journalisten Roger Hercz er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å analysere valgresultatet og den kompliserte maktkampen i Israel.

De arabiske partiene har fått en historisk sterk posisjon i Knesset og kan komme til å avgjøre hvem som blir statsminister. Men vil de jødiske partiene akseptere å samarbeide med dem?

Hercz forklarer hvorfor Netanyahu fortsatt har så stor oppslutning, hvordan de ultraortodokse partiene og bosetterbevegelsen påvirker israelsk politikk, og hvorfor korrupsjonssakene kan være avgjørende for statsministerens fremtid.

Samtalen dreier også inn på den økende faren for en ny krig mellom USA, Israel og Iran. Hercz mener Netanyahu kan se en slik krig som en mulighet til å styrke sin politiske stilling.

Videre diskuteres situasjonen i Gaza og på Vestbredden, Israels demokratiske fremtid, antisemittismen i Europa og vestlige mediers dekning av Midtøsten.

Kan Israel få en ny regjering, eller går landet mot enda et valg – og kanskje en ny storkrig?

Israel har gjennomf&oslash;rt et valg som kan f&aring; dramatiske konsekvenser for landets politiske fremtid. Men hvem kan egentlig danne regjering, og kan Benjamin Netanyahu overleve enda en politisk krise?
Midt&oslash;sten-journalisten Roger Hercz er gjest hos Ole Asbj&oslash;rn Ness for &aring; analysere valgresultatet og den kompliserte maktkampen i Israel.
De arabiske partiene har f&aring;tt en historisk sterk posisjon i Knesset og kan komme til &aring; avgj&oslash;re hvem som blir statsminister. Men vil de j&oslash;diske partiene akseptere &aring; samarbeide med dem?
Hercz forklarer hvorfor Netanyahu fortsatt har s&aring; stor oppslutning, hvordan de ultraortodokse partiene og bosetterbevegelsen p&aring;virker israelsk politikk, og hvorfor korrupsjonssakene kan v&aelig;re avgj&oslash;rende for statsministerens fremtid.
Samtalen dreier ogs&aring; inn p&aring; den &oslash;kende faren for en ny krig mellom USA, Israel og Iran. Hercz mener Netanyahu kan se en slik krig som en mulighet til &aring; styrke sin politiske stilling.
Videre diskuteres situasjonen i Gaza og p&aring; Vestbredden, Israels demokratiske fremtid, antisemittismen i Europa og vestlige mediers dekning av Midt&oslash;sten.
Kan Israel f&aring; en ny regjering, eller g&aring;r landet mot enda et valg &ndash; og kanskje en ny storkrig?

Ness 585 med Roger Hercz – Valgkaos i Israel: Palestinerne kan avgjøre Netanyahus skjebne

Koster ikke-vestlig innvandring Norge 600 milliarder kroner i året?

Det hevder journalist Kjell Erik Eilertsen, som nå utfordrer landets samfunnsøkonomer til å motbevise påstanden.

I denne episoden møter Eilertsen Ole Asbjørn Ness til en samtale om innvandringens økonomiske og kulturelle konsekvenser, med utgangspunkt i NRKs debatt om Anders Magnus' bok Innvandringens skyggesider.

Ness og Eilertsen arbeidet sammen i Finansavisen i 2013, da de undersøkte innvandringens konsekvenser for norsk økonomi. Nå, 13 år senere, mener Eilertsen at mye av det de avdekket den gangen, fortsatt blir ignorert.

Hvorfor er sysselsettingen lav i enkelte innvandrergrupper? Hva forteller kriminalstatistikken? Hva koster innvandringen gjennom trygdeutgifter, offentlige tjenester, politi og sikkerhetstiltak? Og hvorfor mener Eilertsen at norske journalister fortsatt behandler statistiske opplysninger som politiske meninger?

Samtalen berører også advarslene fra forskerne Grete Brochmann og Erling Holmøy om velferdsstatens bærekraft, og Ness' kritikk av NRKs dekning og den politiske utviklingen i Norge.

Koster ikke-vestlig innvandring Norge 600 milliarder kroner i &aring;ret?
Det hevder journalist Kjell Erik Eilertsen, som n&aring; utfordrer landets samfunns&oslash;konomer til &aring; motbevise p&aring;standen.
I denne episoden m&oslash;ter Eilertsen Ole Asbj&oslash;rn Ness til en samtale om innvandringens &oslash;konomiske og kulturelle konsekvenser, med utgangspunkt i NRKs debatt om Anders Magnus' bok Innvandringens skyggesider.
Ness og Eilertsen arbeidet sammen i Finansavisen i 2013, da de unders&oslash;kte innvandringens konsekvenser for norsk &oslash;konomi. N&aring;, 13 &aring;r senere, mener Eilertsen at mye av det de avdekket den gangen, fortsatt blir ignorert.
Hvorfor er sysselsettingen lav i enkelte innvandrergrupper? Hva forteller kriminalstatistikken? Hva koster innvandringen gjennom trygdeutgifter, offentlige tjenester, politi og sikkerhetstiltak? Og hvorfor mener Eilertsen at norske journalister fortsatt behandler statistiske opplysninger som politiske meninger?
Samtalen ber&oslash;rer ogs&aring; advarslene fra forskerne Grete Brochmann og Erling Holm&oslash;y om velferdsstatens b&aelig;rekraft, og Ness' kritikk av NRKs dekning og den politiske utviklingen i Norge.

Ness 584 med Kjell Erik Eilertsen – Innvandringsregnskapet ingen vil snakke om

Oljeprisen er 115 dollar. Teknologiaksjene faller. Franske statsrenter har vært på sitt høyeste siden 2002. Og sjeføkonomen som kommer inn i studio, er ikke bekymret.

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, leser markedet slik: Verdens børser ligger fortsatt nær rekordnivåer, amerikansk økonomi har godt trykk, og selv Europa har tikket oppover. Uroen er ekte. Panikken uteblir.

Så flytter Microsoft samtalen. Selskapet som bøtter inn penger, tilbyr 60 000 ansatte sluttpakke – mer enn hver fjerde. Begrunnelsen er kunstig intelligens. Knudsen ser en ny fase: Først ansatte selskapene folk for å finne ut hva KI kunne kutte. Nå kutter de. Hvem som tjener penger på den, ser ingen ennå.

Ness har allerede sluppet roboten løs. En KI-assistent sorterer regningene for aksjeselskapet, enkeltpersonforetaket og privatpersonen Ness, varsler om forfall og legger alt inn i nettbanken. Det eneste han gjør selv, er å trykke godkjenn.

Under opptaket varslet den om en glemt lunsj i Oslo. Og juniorene som lager PowerPoint i kommunikasjonsbyråene? Betalingsviljen, sier Ness, går mot null.

Hva gjør man med alle som blir til overs? Knudsen henter frem bonden som fant opp traktoren og tok jobben fra en halv million andre bønder – uten at etterkommerne deres går arbeidsledige.

Men han tenker også høyt om noe uvanlig for en bankøkonom: en form for borgerlønn for dem som er mellom jobber. Norge har brukt rikdommen på å holde alt stabilt, mener han. Nå kan nettopp det sløve oss.

Så snur samtalen. Knudsen er på jakt etter verdens beste bok og har bestemt seg for «Krig og fred» av Dostojevskij. Det er den første feilen.

Ness har flere innvendinger – og en leseliste: Tolstoj, Camus, Hemingway, Dostojevskij og Solsjenitsyn, artillerikapteinen som fikk åtte år i Gulag for det han skrev om Stalin i et privat brev, og siden skjelte ut Vesten fra Harvard.

Underveis: hvorfor Hamsun ble anklaget for å plagiere en russer, hvorfor Ness ble mer sosialist av å jobbe i Finansavisen, og hvorfor Grok får den ondsinnede humoren hans, ikke Claude.

Hvilken bok sjeføkonomen bør begynne med og hvilken regel han må følge mens han leser, får du i episoden. Og hvordan obligasjonsmarkedet var med på å fjerne jødeparagrafen.

Oljeprisen er 115 dollar. Teknologiaksjene faller. Franske statsrenter har v&aelig;rt p&aring; sitt h&oslash;yeste siden 2002. Og sjef&oslash;konomen som kommer inn i studio, er ikke bekymret.
Kyrre M. Knudsen, sjef&oslash;konom i SpareBank 1 S&oslash;r-Norge, leser markedet slik: Verdens b&oslash;rser ligger fortsatt n&aelig;r rekordniv&aring;er, amerikansk &oslash;konomi har godt trykk, og selv Europa har tikket oppover. Uroen er ekte. Panikken uteblir.
S&aring; flytter Microsoft samtalen. Selskapet som b&oslash;tter inn penger, tilbyr 60 000 ansatte sluttpakke &ndash; mer enn hver fjerde. Begrunnelsen er kunstig intelligens. Knudsen ser en ny fase: F&oslash;rst ansatte selskapene folk for &aring; finne ut hva KI kunne kutte. N&aring; kutter de. Hvem som tjener penger p&aring; den, ser ingen enn&aring;.
Ness har allerede sluppet roboten l&oslash;s. En KI-assistent sorterer regningene for aksjeselskapet, enkeltpersonforetaket og privatpersonen Ness, varsler om forfall og legger alt inn i nettbanken. Det eneste han gj&oslash;r selv, er &aring; trykke godkjenn.
Under opptaket varslet den om en glemt lunsj i Oslo. Og juniorene som lager PowerPoint i kommunikasjonsbyr&aring;ene? Betalingsviljen, sier Ness, g&aring;r mot null.
Hva gj&oslash;r man med alle som blir til overs? Knudsen henter frem bonden som fant opp traktoren og tok jobben fra en halv million andre b&oslash;nder &ndash; uten at etterkommerne deres g&aring;r arbeidsledige.
Men han tenker ogs&aring; h&oslash;yt om noe uvanlig for en bank&oslash;konom: en form for borgerl&oslash;nn for dem som er mellom jobber. Norge har brukt rikdommen p&aring; &aring; holde alt stabilt, mener han. N&aring; kan nettopp det sl&oslash;ve oss.
S&aring; snur samtalen. Knudsen er p&aring; jakt etter verdens beste bok og har bestemt seg for &laquo;Krig og fred&raquo; av Dostojevskij. Det er den f&oslash;rste feilen.
Ness har flere innvendinger &ndash; og en leseliste: Tolstoj, Camus, Hemingway, Dostojevskij og Solsjenitsyn, artillerikapteinen som fikk &aring;tte &aring;r i Gulag for det han skrev om Stalin i et privat brev, og siden skjelte ut Vesten fra Harvard.
Underveis: hvorfor Hamsun ble anklaget for &aring; plagiere en russer, hvorfor Ness ble mer sosialist av &aring; jobbe i Finansavisen, og hvorfor Grok f&aring;r den ondsinnede humoren hans, ikke Claude.
Hvilken bok sjef&oslash;konomen b&oslash;r begynne med og hvilken regel han m&aring; f&oslash;lge mens han leser, f&aring;r du i episoden. Og hvordan obligasjonsmarkedet var med p&aring; &aring; fjerne j&oslash;deparagrafen.

Ness 583 med Kyrre M. Knudsen – Microsoft vil bli kvitt 60 000

En uke før mellomvalget i USA møtes Ole Asbjørn Ness og Civita-rådgiver Eirik Løkke til en grundig samtale om Donald Trump, Kongressen og stemningen i amerikansk politikk.



Hva ligger bak misnøyen med Trump? Hvorfor peker mye mot at republikanerne kan miste Representantenes hus – og kanskje også Senatet? Og hva vil det bety for Trumps makt, amerikansk økonomi, utenrikspolitikk og det republikanske partiets fremtid?



I denne episoden snakker vi blant annet om:
– hvorfor økonomien kan bli Trumps største problem
– forskjellen på Senatet og Representantenes hus
– hva som skjer dersom demokratene får flertall
– Trumps bruk av presidentordre og politisk makt
– korrupsjon, autoritære trekk og striden om demokratiet i USA
– woke, populisme og utviklingen i både USA og Europa

En uke f&oslash;r mellomvalget i USA m&oslash;tes Ole Asbj&oslash;rn Ness og Civita-r&aring;dgiver Eirik L&oslash;kke til en grundig samtale om Donald Trump, Kongressen og stemningen i amerikansk politikk.
 
Hva ligger bak misn&oslash;yen med Trump? Hvorfor peker mye mot at republikanerne kan miste Representantenes hus &ndash; og kanskje ogs&aring; Senatet? Og hva vil det bety for Trumps makt, amerikansk &oslash;konomi, utenrikspolitikk og det republikanske partiets fremtid?
 
I denne episoden snakker vi blant annet om: &ndash; hvorfor &oslash;konomien kan bli Trumps st&oslash;rste problem &ndash; forskjellen p&aring; Senatet og Representantenes hus &ndash; hva som skjer dersom demokratene f&aring;r flertall &ndash; Trumps bruk av presidentordre og politisk makt &ndash; korrupsjon, autorit&aelig;re trekk og striden om demokratiet i USA &ndash; woke, populisme og utviklingen i b&aring;de USA og Europa

Ness 582 med Eirik Løkke – Kan Trump miste Kongressen?

Tirsdag 27. oktober går Israel til valg, og det står bare ett spørsmål på stemmeseddelen: Benjamin Netanyahu – eller ikke Benjamin Netanyahu.



Roger Hercz har dekket Midtøsten i flere tiår og sitter i Israel mens vi spiller inn, fire dager før valget. Han forteller hvordan Netanyahu ba Trump om grønt lys for et angrep på Iran 10. oktober og fikk nei – og hvordan titalls israelske jagerfly mandag likevel fløy over Syria og Irak og snudde like før Irans grense. Hercz’ lesning: et forsøk på å fremprovosere en krig som ville ha utsatt valget. Helt vilt, sier han.



Vi går gjennom alternativene. Gadi Eisenkot, den beskjedne eks-forsvarssjefen som kan bli Israels første statsminister med arabisk bakgrunn. Avigdor Lieberman, den tidligere utkasteren fra Moldova som nekter å bøye seg for ham. Naftali Bennett, teknologimillionæren som limte sammen en regjering fra ytterste høyre til islamistene. Og Ben Gvir og Smotrich – det nærmeste en jøde kan komme en nazist, ifølge Hercz – som nå ligger an til over ti prosent av Knesset.



Programlederen, Norges eneste Netanyahu-tilhenger, forsvarer mannen som har knust Hamas, skremt Hizbollah, sett Assad falle og fått Amerika med seg mot Iran. Hercz svarer: militære seire, ja – men alt Netanyahu har gjort siden tiltalen kom, har handlet om én ting: å holde seg unna fengsel.



Og så det Hercz hevder ingen vil snakke om. I alle Midtøstens kriger har millioner kunnet flykte. I Gaza satt over to millioner innestengt. Hercz forteller at Israel rett etter 7. oktober ba FN om hjelp til å evakuere sivile til Sinai – og at lokale FN-folk i stedet ba Egypt forsterke grensegjerdet. Å hindre sivile i å forlate en krigssone er en krigsforbrytelse, sier han. Og den står FN bak.



Dessuten: vaskehjelpen som måtte flykte fra Sara Netanyahu, hvorfor rabbinerne ikke vil sende guttene i krig, Vestbredden som stenges i dag – og krigen med Iran som Hercz venter kommer få uker etter valget.

Tirsdag 27. oktober g&aring;r Israel til valg, og det st&aring;r bare ett sp&oslash;rsm&aring;l p&aring; stemmeseddelen: Benjamin Netanyahu &ndash; eller ikke Benjamin Netanyahu.
 
Roger Hercz har dekket Midt&oslash;sten i flere ti&aring;r og sitter i Israel mens vi spiller inn, fire dager f&oslash;r valget. Han forteller hvordan Netanyahu ba Trump om gr&oslash;nt lys for et angrep p&aring; Iran 10. oktober og fikk nei &ndash; og hvordan titalls israelske jagerfly mandag likevel fl&oslash;y over Syria og Irak og snudde like f&oslash;r Irans grense. Hercz&rsquo; lesning: et fors&oslash;k p&aring; &aring; fremprovosere en krig som ville ha utsatt valget. Helt vilt, sier han.
 
Vi g&aring;r gjennom alternativene. Gadi Eisenkot, den beskjedne eks-forsvarssjefen som kan bli Israels f&oslash;rste statsminister med arabisk bakgrunn. Avigdor Lieberman, den tidligere utkasteren fra Moldova som nekter &aring; b&oslash;ye seg for ham. Naftali Bennett, teknologimillion&aelig;ren som limte sammen en regjering fra ytterste h&oslash;yre til islamistene. Og Ben Gvir og Smotrich &ndash; det n&aelig;rmeste en j&oslash;de kan komme en nazist, if&oslash;lge Hercz &ndash; som n&aring; ligger an til over ti prosent av Knesset.
 
Programlederen, Norges eneste Netanyahu-tilhenger, forsvarer mannen som har knust Hamas, skremt Hizbollah, sett Assad falle og f&aring;tt Amerika med seg mot Iran. Hercz svarer: milit&aelig;re seire, ja &ndash; men alt Netanyahu har gjort siden tiltalen kom, har handlet om &eacute;n ting: &aring; holde seg unna fengsel.
 
Og s&aring; det Hercz hevder ingen vil snakke om. I alle Midt&oslash;stens kriger har millioner kunnet flykte. I Gaza satt over to millioner innestengt. Hercz forteller at Israel rett etter 7. oktober ba FN om hjelp til &aring; evakuere sivile til Sinai &ndash; og at lokale FN-folk i stedet ba Egypt forsterke grensegjerdet. &Aring; hindre sivile i &aring; forlate en krigssone er en krigsforbrytelse, sier han. Og den st&aring;r FN bak.
 
Dessuten: vaskehjelpen som m&aring;tte flykte fra Sara Netanyahu, hvorfor rabbinerne ikke vil sende guttene i krig, Vestbredden som stenges i dag &ndash; og krigen med Iran som Hercz venter kommer f&aring; uker etter valget.

Ness 581 med Roger Hercz – Har Netanyahu reddet Israel – eller satt landet i større fare?

Amerikanere er de blomstrende, nordmenn de nøkterne. I Jeffrey Epsteins innboks er det omvendt. Terje Rød-Larsen kaller ham en engel og verdens snilleste menneske. Thorbjørn Jagland og Mette-Marit smigrer. Epstein svarer kort og kjølig, og overfor den tidligere amerikanske finansministeren Larry Summers avfeier han Jagland som «not bright».



Det er ett av mange funn i «Epsteins norske nettverk. Og løgnene som skjulte det», boken Tore Gjerstad og Gard Oterholm ga ut på Kagge denne måneden. De to journalistene i Dagens Næringsliv var i 2019 de første som avslørte Epsteins norske forbindelser. Gjennombruddet var et gjeldsbrev: Rød-Larsen hadde lånt 130 000 dollar privat av sexforbryteren. Mønsteret i boken går igjen: De som spørres, sier så lite som mulig – eller noe som senere viser seg ikke å stemme.



Ole Asbjørn Ness har lest boken med stor fornøyelse og én innvending: Forfatterne er for snille med Jagland. Hans e-post til Epstein om «extraordinary girls» i Tirana, som Jagland selv kaller pinlig sjargong, er bare så vidt nevnt.



Underveis: Hvor lite Norge viser seg å være når én krets av venner, ektefeller og svigerfamilie har styrt norsk utenrikspolitikk i tredve år. Skipsrederen Morits Skaugen, som solgte Frogner-leiligheten på over 300 kvadratmeter til Rød-Larsen og Mona Juul etter et møte med Epstein i Paris – til det han selv kaller halv pris. Ness lurer på om det var Skaugen som var luringen. Og stabssjefen i Rød-Larsens tankesmie IPI, som ifølge VG i dag arbeider i Etterretningstjenesten, Forsvarets hemmelige tjeneste. Jobbet Rød-Larsen for norske tjenester? Forfatterne har ingen mening, men mener spørsmålet er åpenbart.



Så dronningen. Av alle som omtales, er Mette-Marit den eneste som fortsatt har en posisjon. Gjestene kaller Slottets håndtering imponerende kommunikasjonsarbeid: Hun stilte opp, sa noe, og ingenting flyttet seg. Det ene oppsiktsvekkende svaret – at hun på nært hold så hvordan Epstein drev utpressing – klippet NRK bort fra sitt eget intervju.



Økokrim etterforsker tre av bokens hovedpersoner. Ness tviler på at de finner noe. Forfatterne kaller saken vanskelig og ber om tålmodighet.



Nordmenn elsker en synder som bekjenner og lar seg tilgi. Hvorfor har ingen av dem prøvd? Hva er det de ikke forteller?

Amerikanere er de blomstrende, nordmenn de n&oslash;kterne. I Jeffrey Epsteins innboks er det omvendt. Terje R&oslash;d-Larsen kaller ham en engel og verdens snilleste menneske. Thorbj&oslash;rn Jagland og Mette-Marit smigrer. Epstein svarer kort og kj&oslash;lig, og overfor den tidligere amerikanske finansministeren Larry Summers avfeier han Jagland som &laquo;not bright&raquo;.
 
Det er ett av mange funn i &laquo;Epsteins norske nettverk. Og l&oslash;gnene som skjulte det&raquo;, boken Tore Gjerstad og Gard Oterholm ga ut p&aring; Kagge denne m&aring;neden. De to journalistene i Dagens N&aelig;ringsliv var i 2019 de f&oslash;rste som avsl&oslash;rte Epsteins norske forbindelser. Gjennombruddet var et gjeldsbrev: R&oslash;d-Larsen hadde l&aring;nt 130 000 dollar privat av sexforbryteren. M&oslash;nsteret i boken g&aring;r igjen: De som sp&oslash;rres, sier s&aring; lite som mulig &ndash; eller noe som senere viser seg ikke &aring; stemme.
 
Ole Asbj&oslash;rn Ness har lest boken med stor forn&oslash;yelse og &eacute;n innvending: Forfatterne er for snille med Jagland. Hans e-post til Epstein om &laquo;extraordinary girls&raquo; i Tirana, som Jagland selv kaller pinlig sjargong, er bare s&aring; vidt nevnt.
 
Underveis: Hvor lite Norge viser seg &aring; v&aelig;re n&aring;r &eacute;n krets av venner, ektefeller og svigerfamilie har styrt norsk utenrikspolitikk i tredve &aring;r. Skipsrederen Morits Skaugen, som solgte Frogner-leiligheten p&aring; over 300 kvadratmeter til R&oslash;d-Larsen og Mona Juul etter et m&oslash;te med Epstein i Paris &ndash; til det han selv kaller halv pris. Ness lurer p&aring; om det var Skaugen som var luringen. Og stabssjefen i R&oslash;d-Larsens tankesmie IPI, som if&oslash;lge VG i dag arbeider i Etterretningstjenesten, Forsvarets hemmelige tjeneste. Jobbet R&oslash;d-Larsen for norske tjenester? Forfatterne har ingen mening, men mener sp&oslash;rsm&aring;let er &aring;penbart.
 
S&aring; dronningen. Av alle som omtales, er Mette-Marit den eneste som fortsatt har en posisjon. Gjestene kaller Slottets h&aring;ndtering imponerende kommunikasjonsarbeid: Hun stilte opp, sa noe, og ingenting flyttet seg. Det ene oppsiktsvekkende svaret &ndash; at hun p&aring; n&aelig;rt hold s&aring; hvordan Epstein drev utpressing &ndash; klippet NRK bort fra sitt eget intervju.
 
&Oslash;kokrim etterforsker tre av bokens hovedpersoner. Ness tviler p&aring; at de finner noe. Forfatterne kaller saken vanskelig og ber om t&aring;lmodighet.
 
Nordmenn elsker en synder som bekjenner og lar seg tilgi. Hvorfor har ingen av dem pr&oslash;vd? Hva er det de ikke forteller?

Ness 580 med Tore Gjerstad og Gard Oterholm – Maktens skitne hemmeligheter

Er norsk energipolitikk bygget på feilaktige regnestykker? Og hvor skal strømmen til fremtidens industri komme fra?



Professor ved NTNU Jonas Kristiansen Nøland og administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, gjester Ole Asbjørn Ness til et kraftig oppgjør med norsk energipolitikk.



NVE har nylig lagt frem beregninger som viser at kjernekraft koster hele 194 øre per kilowattime, langt mer enn vind- og solkraft. Men Hesthammer mener sammenligningen er misvisende. Ved å bruke tall fra et konkret kjernekraftprosjekt i Canada får han kostnaden ned til 112 øre.



Nøland går enda lenger. Han mener kjernekraft kan være det billigste alternativet for Norge når man regner med kostnadene for hele kraftsystemet – ikke bare produksjonen ved det enkelte kraftverket.



Samtidig har Statnett nedjustert prognosene for hvor mye ny kraft Norge realistisk kan bygge ut frem mot 2060.



Hesthammer utfordrer LO, NHO og Norsk Industri, som han mener tar en enorm risiko ved å støtte en politikk der kjernekraft skyves ut i tid.



– Å gamble med Norges energifremtid og Norges fremtidige industri på den måten, er rett og slett uansvarlig, sier han.



I samtalen diskuteres blant annet:


Hvorfor NVE kommer frem til at kjernekraft er så dyrt.
Hvordan små modulære reaktorer kan endre kostnadsbildet.
Hvorfor Nøland mener sol- og vindkraftens systemkostnader undervurderes.
Om Statnetts prognoser viser at Norge står foran et alvorlig kraftproblem.
Hvorfor LO, NHO og Norsk Industri vil vente med kjernekraft.
Statkrafts økonomiske interesser, høye strømpriser og utenlandskablene.
Om Europas klimapolitikk gjør strømmen dyrere og svekker industrien.
Hvorfor Nøland mener yngre forskere må utfordre etablerte sannheter i akademia.

Er norsk energipolitikk bygget p&aring; feilaktige regnestykker? Og hvor skal str&oslash;mmen til fremtidens industri komme fra?
 
Professor ved NTNU Jonas Kristiansen N&oslash;land og administrerende direkt&oslash;r i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, gjester Ole Asbj&oslash;rn Ness til et kraftig oppgj&oslash;r med norsk energipolitikk.
 
NVE har nylig lagt frem beregninger som viser at kjernekraft koster hele 194 &oslash;re per kilowattime, langt mer enn vind- og solkraft. Men Hesthammer mener sammenligningen er misvisende. Ved &aring; bruke tall fra et konkret kjernekraftprosjekt i Canada f&aring;r han kostnaden ned til 112 &oslash;re.
 
N&oslash;land g&aring;r enda lenger. Han mener kjernekraft kan v&aelig;re det billigste alternativet for Norge n&aring;r man regner med kostnadene for hele kraftsystemet &ndash; ikke bare produksjonen ved det enkelte kraftverket.
 
Samtidig har Statnett nedjustert prognosene for hvor mye ny kraft Norge realistisk kan bygge ut frem mot 2060.
 
Hesthammer utfordrer LO, NHO og Norsk Industri, som han mener tar en enorm risiko ved &aring; st&oslash;tte en politikk der kjernekraft skyves ut i tid.
 
&ndash; &Aring; gamble med Norges energifremtid og Norges fremtidige industri p&aring; den m&aring;ten, er rett og slett uansvarlig, sier han.
 
I samtalen diskuteres blant annet:
 
<ul>
<li>Hvorfor NVE kommer frem til at kjernekraft er s&aring; dyrt.</li>

<li>Hvordan sm&aring; modul&aelig;re reaktorer kan endre kostnadsbildet.</li>

<li>Hvorfor N&oslash;land mener sol- og vindkraftens systemkostnader undervurderes.</li>

<li>Om Statnetts prognoser viser at Norge st&aring;r foran et alvorlig kraftproblem.</li>

<li>Hvorfor LO, NHO og Norsk Industri vil vente med kjernekraft.</li>

<li>Statkrafts &oslash;konomiske interesser, h&oslash;ye str&oslash;mpriser og utenlandskablene.</li>

<li>Om Europas klimapolitikk gj&oslash;r str&oslash;mmen dyrere og svekker industrien.</li>

<li>Hvorfor N&oslash;land mener yngre forskere m&aring; utfordre etablerte sannheter i akademia.</li>
</ul>

Ness 579 med Jonas Kristiansen Nøland og Jonny Hesthammer – Norge gambler med industriens fremtid

Det går nå mer olje ut av Persiabukten enn før krigen begynte. Likevel koster et fat nordsjøolje fortsatt over hundre dollar, og krigsforsikringen for ett eneste skip gjennom Hormuz-stredet – det trange sundet mellom Iran og Oman – kan koste ti prosent av skipets verdi. Forsikringsselskapene vedder altså på at minst ni av ti skip kommer frem. Hvordan henger dette sammen?



Trond Omdal, forvalter av energifondet i Pensum Asset Management, spådde både høy oljepris og langvarig strid om Hormuz. Han forklarer mekanikken: Amerikanske krigsskip og fly beskytter en korridor langs Omans kyst, oljen lastes om fra skip til skip utenfor stredet, og to rørledninger fra Saudi-Arabia og Emiratene går helt utenom. Kapitalismen virker, som han sier. Sjøkapteiner tjener hundre tusen dollar i måneden, en supertanker kan ta over en million dollar døgnet, og greske redere bygger formuer slik John Fredriksen gjorde på 80-tallet.



Det store bildet: Olje fra Saudi-Arabia og Emiratene kommer ut. Iransk olje gjør det ikke. Den amerikanske blokaden av Irans havner har strupet landets viktigste inntektskilde, økonomien er i fritt fall, og landets øverste leder, Mojtaba Khamenei, har ikke vist seg offentlig siden han overtok etter faren i mars. Teheran ser ut til å spille sine gjenværende kort gjennom houthiene, Irans allierte i Jemen – og de kortene er dyre. Rakettene traff Saudi Aramcos hovedkvarter i Dhahran 13. oktober, flyplassen i Riyadh er rammet, og kronprinsens prestisjekonferanse «Davos i ørkenen» er utsatt til 2027. Svaret kom raskt: Tyrkia og Pakistan lover soldater, Storbritannia sender jagerfly.



Så kommer to valg som avgjør alt: Israel 27. oktober, USA 3. november. Financial Times meldte onsdag at Trump stanset et stort israelsk angrep på Iran 10. oktober. Mandag møtte USAs forsvarsminister Pete Hegseth Netanyahu i hemmelighet på flybasen der de amerikanske tankflyene står. Underveis: Hvorfor hyler alle når Trump åpner for russisk diesel, mens EU selv har betalt Putin 197 milliarder euro siden invasjonen? Hvem har gjort mer for Ukraina enn Elon Musk? Og hva skjer med oljeprisen den dagen Trump «fullfører jobben»?



Omdal har et tall for hvor lenge regimet i Teheran holder ut. Spørsmålet er om Trump holder ut like lenge.

Det g&aring;r n&aring; mer olje ut av Persiabukten enn f&oslash;r krigen begynte. Likevel koster et fat nordsj&oslash;olje fortsatt over hundre dollar, og krigsforsikringen for ett eneste skip gjennom Hormuz-stredet &ndash; det trange sundet mellom Iran og Oman &ndash; kan koste ti prosent av skipets verdi. Forsikringsselskapene vedder alts&aring; p&aring; at minst ni av ti skip kommer frem. Hvordan henger dette sammen?
 
Trond Omdal, forvalter av energifondet i Pensum Asset Management, sp&aring;dde b&aring;de h&oslash;y oljepris og langvarig strid om Hormuz. Han forklarer mekanikken: Amerikanske krigsskip og fly beskytter en korridor langs Omans kyst, oljen lastes om fra skip til skip utenfor stredet, og to r&oslash;rledninger fra Saudi-Arabia og Emiratene g&aring;r helt utenom. Kapitalismen virker, som han sier. Sj&oslash;kapteiner tjener hundre tusen dollar i m&aring;neden, en supertanker kan ta over en million dollar d&oslash;gnet, og greske redere bygger formuer slik John Fredriksen gjorde p&aring; 80-tallet.
 
Det store bildet: Olje fra Saudi-Arabia og Emiratene kommer ut. Iransk olje gj&oslash;r det ikke. Den amerikanske blokaden av Irans havner har strupet landets viktigste inntektskilde, &oslash;konomien er i fritt fall, og landets &oslash;verste leder, Mojtaba Khamenei, har ikke vist seg offentlig siden han overtok etter faren i mars. Teheran ser ut til &aring; spille sine gjenv&aelig;rende kort gjennom houthiene, Irans allierte i Jemen &ndash; og de kortene er dyre. Rakettene traff Saudi Aramcos hovedkvarter i Dhahran 13. oktober, flyplassen i Riyadh er rammet, og kronprinsens prestisjekonferanse &laquo;Davos i &oslash;rkenen&raquo; er utsatt til 2027. Svaret kom raskt: Tyrkia og Pakistan lover soldater, Storbritannia sender jagerfly.
 
S&aring; kommer to valg som avgj&oslash;r alt: Israel 27. oktober, USA 3. november. Financial Times meldte onsdag at Trump stanset et stort israelsk angrep p&aring; Iran 10. oktober. Mandag m&oslash;tte USAs forsvarsminister Pete Hegseth Netanyahu i hemmelighet p&aring; flybasen der de amerikanske tankflyene st&aring;r. Underveis: Hvorfor hyler alle n&aring;r Trump &aring;pner for russisk diesel, mens EU selv har betalt Putin 197 milliarder euro siden invasjonen? Hvem har gjort mer for Ukraina enn Elon Musk? Og hva skjer med oljeprisen den dagen Trump &laquo;fullf&oslash;rer jobben&raquo;?
 
Omdal har et tall for hvor lenge regimet i Teheran holder ut. Sp&oslash;rsm&aring;let er om Trump holder ut like lenge.

Ness 578 med Trond Omdal – Trump vinner – sakte, men sikkert

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Social links:

Follow the podcast:

633 clip(s)