Den gamle orden etter 1945 – folkerett, institusjoner, «win-win»-diplomati – er i ferd med å kollapse. Nå gjelder den sterkestes rett igjen.

Tidligere generalløytnant Robert Mood, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen og Ole Asbjørn Ness går dypt inn i den strategiske virkeligheten: Asymmetrisk krigføring, økonomiske våpen, kulturell misforståelse og lederes manglende evne til å tenke flere trekk fremover.

Er dette bare Iran, eller er det forspillet til en ny æra der stormaktene spiller sjakk uten dronning – og de små nasjonene blir brikker som kan ofres?

Den gamle orden etter 1945 &ndash; folkerett, institusjoner, &laquo;win-win&raquo;-diplomati &ndash; er i ferd med &aring; kollapse. N&aring; gjelder den sterkestes rett igjen.
Tidligere generall&oslash;ytnant Robert Mood, sjef&oslash;konom Harald Magnus Andreassen og Ole Asbj&oslash;rn Ness g&aring;r dypt inn i den strategiske virkeligheten: Asymmetrisk krigf&oslash;ring, &oslash;konomiske v&aring;pen, kulturell misforst&aring;else og lederes manglende evne til &aring; tenke flere trekk fremover.
Er dette bare Iran, eller er det forspillet til en ny &aelig;ra der stormaktene spiller sjakk uten dronning &ndash; og de sm&aring; nasjonene blir brikker som kan ofres?

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness 427 med Robert Mood og Harald Magnus Andreassen – Den nye verdenskrigen utkjempes i skyggene

Aldri har Fremskrittspartiet vært større på målingene. Og sjelden har et parti behøvd å gjøre mindre for å komme dit.



Det siste er Trond Birkedals påstand. Han ledet Fremskrittspartiets Ungdom i seks år og satt i moderpartiets sentralstyre. I dag er han kommunikasjonsrådgiver i Stavanger og politisk kommentator i nettavisen Vestlendingen. Mens Frp måles til over 30 prosent, advarer han mot å geniforklare partiet. Slik han leser tallene, lever Frp først og fremst av konkurrentenes ulykke. Et sted må velgerne gå.



Ulykken har adresse i Høyre. I vår var partiet selv med på å kutte drivstoffavgiftene. I august kalte Ine Eriksen Søreide det uansvarlig å forlenge kuttet. Birkedal finner verken logikk, strategi eller taktikk i det. Hvorfor er det et opposisjonsparti uten makt over statsbudsjettet som må svare for dieselprisen, mens finansministeren går fri? Han kaller det selvpisking.



Forklaringen hans begynner hos Erna Solberg. I 22 år var hun Høyres ubestridte soldronning, og i de årene, hevder Birkedal, fantes det ikke noe politisk verksted i partiet. Nå er lokket tatt av trykkokeren.



Så til vinneren. Hvorfor går kvinner, unge og byfolk til et parti som aldri har vært kjent for myke verdier? Hvorfor har rasismestempelet sluttet å virke? Birkedal mener Frps ivrigste kritikere gjør partiet en tjeneste, og han har et lite flatterende navn på dem.



Ubehagelig for Frp blir det først mot slutten. Birkedal sammenligner Siv Jensen og Sylvi Listhaug, og finner en forskjell som ikke synes på målingene. Jensen bygget et bredt lag og en lojalitet som holdt da det stormet. Listhaug står, slik han ser det, nokså alene i front. Det snakkes om det i partiet, hevder han, men ikke til henne.



Neste høst er det kommunevalg. Da kan Frp gjøre sitt beste lokalvalg noensinne og likevel se ut som en taper. Birkedal forklarer hvorfor.



Og hva skjer med Listhaug den dagen pilene snur?

Aldri har Fremskrittspartiet v&aelig;rt st&oslash;rre p&aring; m&aring;lingene. Og sjelden har et parti beh&oslash;vd &aring; gj&oslash;re mindre for &aring; komme dit.
 
Det siste er Trond Birkedals p&aring;stand. Han ledet Fremskrittspartiets Ungdom i seks &aring;r og satt i moderpartiets sentralstyre. I dag er han kommunikasjonsr&aring;dgiver i Stavanger og politisk kommentator i nettavisen Vestlendingen. Mens Frp m&aring;les til over 30 prosent, advarer han mot &aring; geniforklare partiet. Slik han leser tallene, lever Frp f&oslash;rst og fremst av konkurrentenes ulykke. Et sted m&aring; velgerne g&aring;.
 
Ulykken har adresse i H&oslash;yre. I v&aring;r var partiet selv med p&aring; &aring; kutte drivstoffavgiftene. I august kalte Ine Eriksen S&oslash;reide det uansvarlig &aring; forlenge kuttet. Birkedal finner verken logikk, strategi eller taktikk i det. Hvorfor er det et opposisjonsparti uten makt over statsbudsjettet som m&aring; svare for dieselprisen, mens finansministeren g&aring;r fri? Han kaller det selvpisking.
 
Forklaringen hans begynner hos Erna Solberg. I 22 &aring;r var hun H&oslash;yres ubestridte soldronning, og i de &aring;rene, hevder Birkedal, fantes det ikke noe politisk verksted i partiet. N&aring; er lokket tatt av trykkokeren.
 
S&aring; til vinneren. Hvorfor g&aring;r kvinner, unge og byfolk til et parti som aldri har v&aelig;rt kjent for myke verdier? Hvorfor har rasismestempelet sluttet &aring; virke? Birkedal mener Frps ivrigste kritikere gj&oslash;r partiet en tjeneste, og han har et lite flatterende navn p&aring; dem.
 
Ubehagelig for Frp blir det f&oslash;rst mot slutten. Birkedal sammenligner Siv Jensen og Sylvi Listhaug, og finner en forskjell som ikke synes p&aring; m&aring;lingene. Jensen bygget et bredt lag og en lojalitet som holdt da det stormet. Listhaug st&aring;r, slik han ser det, noks&aring; alene i front. Det snakkes om det i partiet, hevder han, men ikke til henne.
 
Neste h&oslash;st er det kommunevalg. Da kan Frp gj&oslash;re sitt beste lokalvalg noensinne og likevel se ut som en taper. Birkedal forklarer hvorfor.
 
Og hva skjer med Listhaug den dagen pilene snur?

Ness 566 med Trond Birkedal – Det ingen sier til Sylvi Listhaug

Elleve utenriks- og utviklingsministre møtte for Stortinget denne uken. Alle fikk det samme spørsmålet: Finnes det en ukultur i Utenriksdepartementet? Elleve ganger lød svaret nei. Ole Asbjørn Ness ser det stikk motsatte. Ukulturen, mener han, satt i vitnestolen og forklarte at den ikke fantes.



Med i samtalen er to som har fulgt Epstein-saken tett. Eirik Furuseth er gründer av formuesforvaltningsselskapet Finansco og vant til å spørre hvem som passer på pengene. Vebjørn Selbekk er ansvarlig redaktør i avisen Dagen og har i årevis angrepet det han kaller énprosent-fundamentalismen: målet om at bistanden alltid skal utgjøre én prosent av bruttonasjonalinntekten, altså summen av alt landet tjener – uansett hva pengene utretter, slik han ser det. I år er det 56,6 milliarder kroner.



De tre er enige om at høringen var tannløs. Stortinget gransket seg selv, og bare Rødt og MDG har aldri sittet i en regjering med ansvar for UD. De tre mest omtalte nordmennene i Epstein-saken, Terje Rød-Larsen, Mona Juul og Thorbjørn Jagland, var ikke innkalt.



Dagen etter høringen kunne Aftenposten fortelle at Kåre Aas, tidligere toppdiplomat og fast ekspert i NRK, har hatt betalte oppdrag for UD mens kjæresten ledet seksjonen han rapporterte til. UD sier habiliteten er ivaretatt. Ness mener historien sier mer om kulturen enn to dager i høringssalen.



Hvorfor betaler Norge så mye for å få sitte ved bordet? Ness har svaret fra sin egen barndom: en gutt i gaten som alltid sto utenfor, og en mor som inviterte hele gjengen på video og endeløst med godteri.



Underveis: Erik Solheim som overrasket med å slå fast at handel og private investeringer, ikke bistand, har løftet land ut av fattigdommen. Statsministeren som i striden om de forsvunne dokumentene fra Oslo-prosessen, slik Ness ser det, kaster en professor under bussen. Og en emir fra Qatar som dukker opp i Finnmark for å mekle i en vindkraftstrid.



Rundt bordet sitter én optimist og to pessimister. Hvem som får rett, avgjøres ikke på Stortinget.

Elleve utenriks- og utviklingsministre m&oslash;tte for Stortinget denne uken. Alle fikk det samme sp&oslash;rsm&aring;let: Finnes det en ukultur i Utenriksdepartementet? Elleve ganger l&oslash;d svaret nei. Ole Asbj&oslash;rn Ness ser det stikk motsatte. Ukulturen, mener han, satt i vitnestolen og forklarte at den ikke fantes.
 
Med i samtalen er to som har fulgt Epstein-saken tett. Eirik Furuseth er gr&uuml;nder av formuesforvaltningsselskapet Finansco og vant til &aring; sp&oslash;rre hvem som passer p&aring; pengene. Vebj&oslash;rn Selbekk er ansvarlig redakt&oslash;r i avisen Dagen og har i &aring;revis angrepet det han kaller &eacute;nprosent-fundamentalismen: m&aring;let om at bistanden alltid skal utgj&oslash;re &eacute;n prosent av bruttonasjonalinntekten, alts&aring; summen av alt landet tjener &ndash; uansett hva pengene utretter, slik han ser det. I &aring;r er det 56,6 milliarder kroner.
 
De tre er enige om at h&oslash;ringen var tannl&oslash;s. Stortinget gransket seg selv, og bare R&oslash;dt og MDG har aldri sittet i en regjering med ansvar for UD. De tre mest omtalte nordmennene i Epstein-saken, Terje R&oslash;d-Larsen, Mona Juul og Thorbj&oslash;rn Jagland, var ikke innkalt.
 
Dagen etter h&oslash;ringen kunne Aftenposten fortelle at K&aring;re Aas, tidligere toppdiplomat og fast ekspert i NRK, har hatt betalte oppdrag for UD mens kj&aelig;resten ledet seksjonen han rapporterte til. UD sier habiliteten er ivaretatt. Ness mener historien sier mer om kulturen enn to dager i h&oslash;ringssalen.
 
Hvorfor betaler Norge s&aring; mye for &aring; f&aring; sitte ved bordet? Ness har svaret fra sin egen barndom: en gutt i gaten som alltid sto utenfor, og en mor som inviterte hele gjengen p&aring; video og endel&oslash;st med godteri.
 
Underveis: Erik Solheim som overrasket med &aring; sl&aring; fast at handel og private investeringer, ikke bistand, har l&oslash;ftet land ut av fattigdommen. Statsministeren som i striden om de forsvunne dokumentene fra Oslo-prosessen, slik Ness ser det, kaster en professor under bussen. Og en emir fra Qatar som dukker opp i Finnmark for &aring; mekle i en vindkraftstrid.
 
Rundt bordet sitter &eacute;n optimist og to pessimister. Hvem som f&aring;r rett, avgj&oslash;res ikke p&aring; Stortinget.

Ness 565 med Eirik Furuseth og Vebjørn Selbekk – Ukulturen satt i vitnestolen

I denne episoden av Lurås & Ness tar Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for seg tre av ukens store spørsmål.



Stadig mer olje kommer ut gjennom Hormuzstredet. Betyr det at USA har vunnet maktkampen mot Iran – eller holder Teheran fortsatt igjen sine sterkeste kort? Lurås mener det er altfor tidlig å konkludere med amerikansk seier, og peker på faren for en kraftig eskalering etter det amerikanske mellomvalget.



Deretter går turen til Frankrike, der omfattende protester og voldelige sammenstøt har satt fyr på debatten om innvandring, demografi og samfunnets sammenhengskraft. Ness frykter at utviklingen kan peke mot langt alvorligere konflikter på sikt, mens Lurås mener Frankrike fortsatt er langt unna borgerkrig.



Til slutt retter de kraftig kritikk mot Stortingets høringer om UD, bistand og miljøet rundt Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Hvorfor ble så få av de åpenbare spørsmålene stilt? Og hvorfor virker norske politikere så lite villige til å utfordre et system de selv er en del av?



I episoden:
– Har USA virkelig vunnet kampen om Hormuz?
– Hvor sterke militære kort har Iran fortsatt?
– Kan uroen i Frankrike utvikle seg til noe langt mer alvorlig?
– Innvandring, demografi og Europas politiske fremtid
– Stortingets høringer om UD og bistand
– Kameraderi, nettverk og makt i norsk utenrikspolitikk
– Hvorfor norske høringer blir så tannløse

I denne episoden av Lur&aring;s &amp; Ness tar Helge Lur&aring;s og Ole Asbj&oslash;rn Ness for seg tre av ukens store sp&oslash;rsm&aring;l.
 
Stadig mer olje kommer ut gjennom Hormuzstredet. Betyr det at USA har vunnet maktkampen mot Iran &ndash; eller holder Teheran fortsatt igjen sine sterkeste kort? Lur&aring;s mener det er altfor tidlig &aring; konkludere med amerikansk seier, og peker p&aring; faren for en kraftig eskalering etter det amerikanske mellomvalget.
 
Deretter g&aring;r turen til Frankrike, der omfattende protester og voldelige sammenst&oslash;t har satt fyr p&aring; debatten om innvandring, demografi og samfunnets sammenhengskraft. Ness frykter at utviklingen kan peke mot langt alvorligere konflikter p&aring; sikt, mens Lur&aring;s mener Frankrike fortsatt er langt unna borgerkrig.
 
Til slutt retter de kraftig kritikk mot Stortingets h&oslash;ringer om UD, bistand og milj&oslash;et rundt Terje R&oslash;d-Larsen og Mona Juul. Hvorfor ble s&aring; f&aring; av de &aring;penbare sp&oslash;rsm&aring;lene stilt? Og hvorfor virker norske politikere s&aring; lite villige til &aring; utfordre et system de selv er en del av?
 
I episoden: &ndash; Har USA virkelig vunnet kampen om Hormuz? &ndash; Hvor sterke milit&aelig;re kort har Iran fortsatt? &ndash; Kan uroen i Frankrike utvikle seg til noe langt mer alvorlig? &ndash; Innvandring, demografi og Europas politiske fremtid &ndash; Stortingets h&oslash;ringer om UD og bistand &ndash; Kameraderi, nettverk og makt i norsk utenrikspolitikk &ndash; Hvorfor norske h&oslash;ringer blir s&aring; tannl&oslash;se

Ness 427 med Robert Mood og Harald Magnus Andreassen – Den nye verdenskrigen utkjempes i skyggene

In 1 playlist(s)

Ness

Social links

Follow podcast

Recent clips