I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness nok en gang historiker Anders Kjøstvedt, førsteamanuensis ved OsloMet og forfatter av Det tredje riket. 

Sammen følger de Hitler fra 11. november 1918 klokken 11, 1. verdenskrigs slutt, og til han blir kansler i Tyskland 30. januar 1933.

Dette er del II av serien.

I denne episoden m&oslash;ter Ole Asbj&oslash;rn Ness nok en gang historiker Anders Kj&oslash;stvedt, f&oslash;rsteamanuensis ved OsloMet og forfatter av&nbsp;Det tredje riket. 
Sammen f&oslash;lger de Hitler fra 11. november 1918 klokken 11, 1. verdenskrigs slutt, og til han blir kansler i Tyskland 30. januar 1933.
Dette er del II av serien.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no

HistorieNess: Hitler del 2: Fra nederlag til seier

Hvor kommer antisemittismen fra – og hvorfor vender jødehatet stadig tilbake i nye former?



I dette foredraget trekker Ole Asbjørn Ness lange historiske linjer for å forklare det han beskriver som «jødehatets seks elver». Han går fra antikkens fremmedfrykt og kristen antijudaisme, via nasjonalisme, rasisme og Holocaust, til islamistisk antisemittisme og moderne ideologiske forestillinger om undertrykkere og ofre.



Med 7. oktober 2023 som bakteppe diskuterer Ness også synet på Israel, Hamas, norsk offentlighet og Europas forhold til jøder og den jødiske staten. Hans hovedbudskap er at antisemittisme ikke kan forstås som ett enkelt historisk fenomen, men som flere idéstrømmer som gjennom historien har smeltet sammen og fått nye uttrykk.

Hvor kommer antisemittismen fra &ndash; og hvorfor vender j&oslash;dehatet stadig tilbake i nye former?
 
I dette foredraget trekker Ole Asbj&oslash;rn Ness lange historiske linjer for &aring; forklare det han beskriver som &laquo;j&oslash;dehatets seks elver&raquo;. Han g&aring;r fra antikkens fremmedfrykt og kristen antijudaisme, via nasjonalisme, rasisme og Holocaust, til islamistisk antisemittisme og moderne ideologiske forestillinger om undertrykkere og ofre.
 
Med 7. oktober 2023 som bakteppe diskuterer Ness ogs&aring; synet p&aring; Israel, Hamas, norsk offentlighet og Europas forhold til j&oslash;der og den j&oslash;diske staten. Hans hovedbudskap er at antisemittisme ikke kan forst&aring;s som ett enkelt historisk fenomen, men som flere id&eacute;str&oslash;mmer som gjennom historien har smeltet sammen og f&aring;tt nye uttrykk.

Jødehatets seks elver

Tidligere NRK-journalist og utenrikskorrespondent Anders Magnus er aktuell med boken «Innvandringens skyggesider». I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness kommer han med en kraftig advarsel om konsekvensene av norsk innvandringspolitikk.

Magnus beskriver seg selv som sosialdemokrat, men mener Arbeiderpartiet må føre en langt strengere innvandringspolitikk enn Fremskrittspartiet dersom den norske velferdsstaten og samfunnets høye tillit skal bevares.

Han foreslår blant annet en tolvårig innvandringspause, særlig fra muslimske land, avvikling av dagens asylordning og stans i familiegjenforening. Han advarer også mot fremveksten av kriminelle klaner, æreskultur og parallellsamfunn.

Magnus forteller dessuten om sine dramatiske erfaringer som NRK-journalist i Rinkeby i Sverige, der han ble jaget bort og angrepet med steiner. Da han senere laget en kritisk reportasje om innvandring i Oslo øst, møtte han så sterke reaksjoner internt i NRK at han vurderte å slutte.

Han retter også kraftig kritikk mot norske journalister og mot sitt gamle parti SV, som han mener har sviktet kampen mot religiøs kvinneundertrykkelse.

Kan Norge bevare det sosialdemokratiske velferdssamfunnet med dagens innvandringspolitikk? Og hvorfor har norske medier vært så tilbakeholdne med å undersøke innvandringens skyggesider?

En samtale om innvandring, kriminalitet, presse, politikk og Norges fremtid.

Tidligere NRK-journalist og utenrikskorrespondent Anders Magnus er aktuell med boken &laquo;Innvandringens skyggesider&raquo;. I denne samtalen med Ole Asbj&oslash;rn Ness kommer han med en kraftig advarsel om konsekvensene av norsk innvandringspolitikk.
Magnus beskriver seg selv som sosialdemokrat, men mener Arbeiderpartiet m&aring; f&oslash;re en langt strengere innvandringspolitikk enn Fremskrittspartiet dersom den norske velferdsstaten og samfunnets h&oslash;ye tillit skal bevares.
Han foresl&aring;r blant annet en tolv&aring;rig innvandringspause, s&aelig;rlig fra muslimske land, avvikling av dagens asylordning og stans i familiegjenforening. Han advarer ogs&aring; mot fremveksten av kriminelle klaner, &aelig;reskultur og parallellsamfunn.
Magnus forteller dessuten om sine dramatiske erfaringer som NRK-journalist i Rinkeby i Sverige, der han ble jaget bort og angrepet med steiner. Da han senere laget en kritisk reportasje om innvandring i Oslo &oslash;st, m&oslash;tte han s&aring; sterke reaksjoner internt i NRK at han vurderte &aring; slutte.
Han retter ogs&aring; kraftig kritikk mot norske journalister og mot sitt gamle parti SV, som han mener har sviktet kampen mot religi&oslash;s kvinneundertrykkelse.
Kan Norge bevare det sosialdemokratiske velferdssamfunnet med dagens innvandringspolitikk? Og hvorfor har norske medier v&aelig;rt s&aring; tilbakeholdne med &aring; unders&oslash;ke innvandringens skyggesider?
En samtale om innvandring, kriminalitet, presse, politikk og Norges fremtid.

Ness 571 – Vi er i ferd med å miste det Norge vi kjenner

I mars satt Asle Toje i Ole Asbjørn Ness’ studio og la seg flat for en smiskende e-post han som student sendte holocaustfornekteren David Irving. Syv måneder senere er han nestleder i komiteen som gir Nobels fredspris til Navi Pillay – juristen som ledet FN-kommisjonen som slo fast at Israel begår folkemord, før noen domstol har dømt i saken.

Ness klarer ikke å se bort fra det. «Jeg har sagt det til Asle privat, så jeg sier det nå offentlig», sier han. «Da begynner det å tegne seg et veldig spesielt bilde av deg.»

Det er en venn som snakker. Derfor svir det.

Samme dag som prisen ble kunngjort, satte Ness seg ned med Joel Ystebø, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Ystebø nominerte i vinter selv Yad Vashem, minnestedet over holocaust i Jerusalem, til den samme prisen. Han fikk Pillay. Ystebø mener tildelingen svekker fredsprisen, at grunnlaget for folkemordsanklagen er «både høyst kontroversielt og tynt», og at norske jøder nå får «enda en knyttneve». Dagen før hadde han møtt en eldre jødisk mann som sa det slik: «Vi opplever oss brennmerket.»

Komiteen sier den hyller rettsstaten og dommerne som vokter den «tynne, røde linjen mellom orden og kaos». Ness kaller begrunnelsen feig og prisen «så åpenbart politisk». Han mener Pillay fremmer blodanklager – ordet for middelalderens løgn om at jøder drepte kristne barn – mot verdens eneste jødiske stat, og han kaller tildelingen «et sivilisatorisk forfall og et knefall for Hamas».

Så regner han opp det han holder mot Toje: Irving-e-posten. Beundringen Ness mener Toje har for statsviteren John Mearsheimer, medforfatter av «The Israel Lobby», som Ness kaller en antisemittisk pamflett. Og nå dette. Toje har selv kategorisk avvist at han noen gang har sympatisert med antisemittisme. Ness er «dypt, dypt skuffet» likevel – også over Kristin Clemet, komiteens andre borgerlige medlem.

Underveis får norsk venstreside, FNs dobbeltmoral og Kinas norske venner sitt. Men episoden ender ikke i Oslo rådhus.

Ness er nemlig ikke bekymret for Israel. Hvem han er bekymret for, sier han helt til slutt.

I mars satt Asle Toje i Ole Asbj&oslash;rn Ness&rsquo; studio og la seg flat for en smiskende e-post han som student sendte holocaustfornekteren David Irving. Syv m&aring;neder senere er han nestleder i komiteen som gir Nobels fredspris til Navi Pillay &ndash; juristen som ledet FN-kommisjonen som slo fast at Israel beg&aring;r folkemord, f&oslash;r noen domstol har d&oslash;mt i saken.
Ness klarer ikke &aring; se bort fra det. &laquo;Jeg har sagt det til Asle privat, s&aring; jeg sier det n&aring; offentlig&raquo;, sier han. &laquo;Da begynner det &aring; tegne seg et veldig spesielt bilde av deg.&raquo;
Det er en venn som snakker. Derfor svir det.
Samme dag som prisen ble kunngjort, satte Ness seg ned med Joel Ysteb&oslash;, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Ysteb&oslash; nominerte i vinter selv Yad Vashem, minnestedet over holocaust i Jerusalem, til den samme prisen. Han fikk Pillay. Ysteb&oslash; mener tildelingen svekker fredsprisen, at grunnlaget for folkemordsanklagen er &laquo;b&aring;de h&oslash;yst kontroversielt og tynt&raquo;, og at norske j&oslash;der n&aring; f&aring;r &laquo;enda en knyttneve&raquo;. Dagen f&oslash;r hadde han m&oslash;tt en eldre j&oslash;disk mann som sa det slik: &laquo;Vi opplever oss brennmerket.&raquo;
Komiteen sier den hyller rettsstaten og dommerne som vokter den &laquo;tynne, r&oslash;de linjen mellom orden og kaos&raquo;. Ness kaller begrunnelsen feig og prisen &laquo;s&aring; &aring;penbart politisk&raquo;. Han mener Pillay fremmer blodanklager &ndash; ordet for middelalderens l&oslash;gn om at j&oslash;der drepte kristne barn &ndash; mot verdens eneste j&oslash;diske stat, og han kaller tildelingen &laquo;et sivilisatorisk forfall og et knefall for Hamas&raquo;.
S&aring; regner han opp det han holder mot Toje: Irving-e-posten. Beundringen Ness mener Toje har for statsviteren John Mearsheimer, medforfatter av &laquo;The Israel Lobby&raquo;, som Ness kaller en antisemittisk pamflett. Og n&aring; dette. Toje har selv kategorisk avvist at han noen gang har sympatisert med antisemittisme. Ness er &laquo;dypt, dypt skuffet&raquo; likevel &ndash; ogs&aring; over Kristin Clemet, komiteens andre borgerlige medlem.
Underveis f&aring;r norsk venstreside, FNs dobbeltmoral og Kinas norske venner sitt. Men episoden ender ikke i Oslo r&aring;dhus.
Ness er nemlig ikke bekymret for Israel. Hvem han er bekymret for, sier han helt til slutt.

HistorieNess: Hitler del 2: Fra nederlag til seier

In 1 playlist(s)

Ness

Social links

Follow podcast

Recent clips