Er ChatGPT preget av de samme ideologiske forestillingene som har dominert vestlig akademia i flere tiår? Og hvorfor åpnet Europa for masseinnvandring, mens land som Japan og Sør-Korea valgte en helt annen vei?

For første gang møter iNyheter-redaktør Helge Lurås ChatGPT til en lengre podkastsamtale på norsk.

Temaet er et av vår tids mest kontroversielle spørsmål: Hvorfor gikk europeiske land fra å være relativt etnisk homogene samfunn til å bli multietniske på bare noen generasjoner? Var utviklingen planlagt, eller et resultat av utilsiktede konsekvenser?

Lurås utfordrer ChatGPT på hvordan erfaringene fra verdenskrigene, kolonialismen, kristne verdier og venstreorienterte ideologier har påvirket Europas innvandringspolitikk.

Samtalen beveger seg videre til menneskenaturen. Er mennesker grunnleggende tilbøyelige til å danne inngruppper og utgrupper? Kan multietniske samfunn opprettholde tillit og stabilitet, eller undervurderte europeiske politikere risikoen for etniske og religiøse konflikter?

Med egne erfaringer fra Bosnia og andre konfliktområder argumenterer Lurås for at omfattende kulturelle og etniske forskjeller gjør samfunn mer sårbare.

ChatGPT utfordrer flere av premissene hans.

Men så snus spørsmålene mot den kunstige intelligensen selv.

Lurås anklager modellen for å gjenta det han omtaler som «akademisk bullshit» – forklaringsmodeller som etter hans mening i flere tiår har bagatellisert problemene ved masseinnvandring.

ChatGPT erkjenner at mønstrene i treningsmaterialet gjør at bestemte akademiske forklaringer lettere kommer frem, og at modellens forsøk på å balansere ulike perspektiver kan oppfattes som tildekking.

I samtalen diskuterer vi blant annet:
Hvorfor Europa åpnet for masseinnvandring etter andre verdenskrig.
Hvorfor Japan, Sør-Korea og Kina har valgt en annen innvandringspolitikk.
Om multietniske stater er mer utsatt for konflikter og autoritært styre.
Om akademia har undervurdert innvandringens negative konsekvenser.
Hvorfor den norske innvandringsstoppen i 1975 ikke stanset innvandringen.
Frankfurterskolen, Gramsci og «den lange marsjen gjennom institusjonene».
Om venstreorienterte partier kan ha hatt en velgerinteresse av innvandring.
Om ChatGPT er ideologisk preget, og hvor selvstendig en KI egentlig kan resonnere.

Avslutningsvis snakker vi om den raske utviklingen innen kunstig intelligens. Hvorfor snakker ChatGPT plutselig så mye bedre norsk? Og er den like god til å resonnere på norsk som på engelsk?

Dette er ikke et tradisjonelt intervju, men en samtale der både mennesket og den kunstige intelligensen utfordrer hverandres argumenter.

Er ChatGPT preget av de samme ideologiske forestillingene som har dominert vestlig akademia i flere ti&aring;r? Og hvorfor &aring;pnet Europa for masseinnvandring, mens land som Japan og S&oslash;r-Korea valgte en helt annen vei?
For f&oslash;rste gang m&oslash;ter iNyheter-redakt&oslash;r Helge Lur&aring;s ChatGPT til en lengre podkastsamtale p&aring; norsk.
Temaet er et av v&aring;r tids mest kontroversielle sp&oslash;rsm&aring;l: Hvorfor gikk europeiske land fra &aring; v&aelig;re relativt etnisk homogene samfunn til &aring; bli multietniske p&aring; bare noen generasjoner? Var utviklingen planlagt, eller et resultat av utilsiktede konsekvenser?
Lur&aring;s utfordrer ChatGPT p&aring; hvordan erfaringene fra verdenskrigene, kolonialismen, kristne verdier og venstreorienterte ideologier har p&aring;virket Europas innvandringspolitikk.
Samtalen beveger seg videre til menneskenaturen. Er mennesker grunnleggende tilb&oslash;yelige til &aring; danne inngruppper og utgrupper? Kan multietniske samfunn opprettholde tillit og stabilitet, eller undervurderte europeiske politikere risikoen for etniske og religi&oslash;se konflikter?
Med egne erfaringer fra Bosnia og andre konfliktomr&aring;der argumenterer Lur&aring;s for at omfattende kulturelle og etniske forskjeller gj&oslash;r samfunn mer s&aring;rbare.
ChatGPT utfordrer flere av premissene hans.
Men s&aring; snus sp&oslash;rsm&aring;lene mot den kunstige intelligensen selv.
Lur&aring;s anklager modellen for &aring; gjenta det han omtaler som &laquo;akademisk bullshit&raquo; &ndash; forklaringsmodeller som etter hans mening i flere ti&aring;r har bagatellisert problemene ved masseinnvandring.
ChatGPT erkjenner at m&oslash;nstrene i treningsmaterialet gj&oslash;r at bestemte akademiske forklaringer lettere kommer frem, og at modellens fors&oslash;k p&aring; &aring; balansere ulike perspektiver kan oppfattes som tildekking.
I samtalen diskuterer vi blant annet:
<ul>
<li>Hvorfor Europa &aring;pnet for masseinnvandring etter andre verdenskrig.</li>
<li>Hvorfor Japan, S&oslash;r-Korea og Kina har valgt en annen innvandringspolitikk.</li>
<li>Om multietniske stater er mer utsatt for konflikter og autorit&aelig;rt styre.</li>
<li>Om akademia har undervurdert innvandringens negative konsekvenser.</li>
<li>Hvorfor den norske innvandringsstoppen i 1975 ikke stanset innvandringen.</li>
<li>Frankfurterskolen, Gramsci og &laquo;den lange marsjen gjennom institusjonene&raquo;.</li>
<li>Om venstreorienterte partier kan ha hatt en velgerinteresse av innvandring.</li>
<li>Om ChatGPT er ideologisk preget, og hvor selvstendig en KI egentlig kan resonnere.</li>
</ul>
Avslutningsvis snakker vi om den raske utviklingen innen kunstig intelligens. Hvorfor snakker ChatGPT plutselig s&aring; mye bedre norsk? Og er den like god til &aring; resonnere p&aring; norsk som p&aring; engelsk?
Dette er ikke et tradisjonelt intervju, men en samtale der b&aring;de mennesket og den kunstige intelligensen utfordrer hverandres argumenter.

Lurås utfordrer ChatGPT på innvandring: Er du hjernevasket av akademia?

Hva skal barn egentlig lære på skolen? Og hvorfor utdanner vi dem til et arbeidsliv som kanskje ser helt annerledes ut når de blir voksne?

I denne episoden møter Helge Lurås førsteamanuensis i pedagogikk Stig Roar Wigestrand ved Universitetet i Sørøst-Norge til en samtale om norsk skoles problemer – og hvordan kunstig intelligens kan revolusjonere både undervisningen og samfunnet.

Lurås utfordrer dagens pensum og spør hvorfor barn skal pugge kunnskap de kanskje aldri får bruk for, i stedet for å lære mer om hvordan mennesker, hjernen og samfunnet fungerer.

Han mener KI kan gi alle barn tilgang til en personlig lærer som kan forklare matematikk, undervise i språk og utfordre elevene intellektuelt på en måte som tidligere bare var tilgjengelig for de privilegerte.

Men Wigestrand stiller et avgjørende spørsmål: Hva skjer med barns evne til kritisk tenkning dersom de alltid får svarene servert?

Samtalen handler også om bråk og disiplin i skolen, kravstore foreldre, skjermavhengighet, lek og fysisk aktivitet – og hvorfor 50-åringer kanskje kan bli blant KI-revolusjonens største vinnere.

Og hva skjer med menneskers motivasjon og livsinnhold dersom KI etter hvert overtar store deler av arbeidet?

En samtale om fremtidens skole, menneskets natur og en teknologisk revolusjon vi ennå ikke fullt ut forstår.

Hva skal barn egentlig l&aelig;re p&aring; skolen? Og hvorfor utdanner vi dem til et arbeidsliv som kanskje ser helt annerledes ut n&aring;r de blir voksne?
I denne episoden m&oslash;ter Helge Lur&aring;s f&oslash;rsteamanuensis i pedagogikk Stig Roar Wigestrand ved Universitetet i S&oslash;r&oslash;st-Norge til en samtale om norsk skoles problemer &ndash; og hvordan kunstig intelligens kan revolusjonere b&aring;de undervisningen og samfunnet.
Lur&aring;s utfordrer dagens pensum og sp&oslash;r hvorfor barn skal pugge kunnskap de kanskje aldri f&aring;r bruk for, i stedet for &aring; l&aelig;re mer om hvordan mennesker, hjernen og samfunnet fungerer.
Han mener KI kan gi alle barn tilgang til en personlig l&aelig;rer som kan forklare matematikk, undervise i spr&aring;k og utfordre elevene intellektuelt p&aring; en m&aring;te som tidligere bare var tilgjengelig for de privilegerte.
Men Wigestrand stiller et avgj&oslash;rende sp&oslash;rsm&aring;l: Hva skjer med barns evne til kritisk tenkning dersom de alltid f&aring;r svarene servert?
Samtalen handler ogs&aring; om br&aring;k og disiplin i skolen, kravstore foreldre, skjermavhengighet, lek og fysisk aktivitet &ndash; og hvorfor 50-&aring;ringer kanskje kan bli blant KI-revolusjonens st&oslash;rste vinnere.
Og hva skjer med menneskers motivasjon og livsinnhold dersom KI etter hvert overtar store deler av arbeidet?
En samtale om fremtidens skole, menneskets natur og en teknologisk revolusjon vi enn&aring; ikke fullt ut forst&aring;r.

Lurås 67 med Stig Roar Wigestrand – Derfor forstår 50-åringene KI-revolusjonen bedre enn de unge

Erik Selle, leder i Konservativt, er gjest hos Helge Lurås til en bred samtale om tre av de største konfliktlinjene i internasjonal politikk: Russland og Ukraina, Israel og Iran – og Donald Trump.

Selle mener Vesten gjorde et historisk feilgrep etter den kalde krigen ved ikke å bygge Russland inn i en felles europeisk sikkerhetsarkitektur. Han mener Ukraina ikke kan vinne krigen militært og advarer mot at Norge og Europa stadig øker innsatsen mot Russland uten å være forberedt på konsekvensene dersom konflikten eskalerer.

– Hvor er tilfluktsrommene? Hvor er luftvernet? spør Selle.

Når samtalen går over til Midtøsten, er vurderingen hans en helt annen. Selle forsvarer Israels og USAs angrep mot Iran og mener det var nødvendig å hindre Teheran i å få atomvåpen.

– Israel er førstelinjeforsvaret for vår sivilisasjon, sier han.

Lurås utfordrer Selle på om han er mer realpolitisk i synet på Russland enn på Iran og Israel – og om Vesten kan bidra til å øke sin egen sikkerhetsrisiko gjennom en nær identifikasjon med israelsk politikk.

Til slutt gjør Selle opp status etter nær to år med Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Han mener Trump fortsatt har vært nødvendig både for USA og Vesten, men ser også tydelige tegn til slitasje.

– Kanskje amerikanerne må komme til et punkt hvor man setter en øvre aldersgrense for å være president, sier Selle.

En samtale om krig, makt, atomvåpen, religion, realpolitikk og Vestens plass i en verden i rask endring.

Erik Selle, leder i Konservativt, er gjest hos Helge Lurås til en bred samtale om tre av de største konfliktlinjene i internasjonal politikk: Russland og Ukraina, Israel og Iran – og Donald Trump.Selle mener Vesten gjorde et historisk feilgrep etter den kalde krigen ved ikke å bygge Russland inn i en felles europeisk sikkerhetsarkitektur. Han mener Ukraina ikke kan vinne krigen militært og advarer mot at Norge og Europa stadig øker innsatsen mot Russland uten å være forberedt på konsekvensene dersom konflikten eskalerer.– Hvor er tilfluktsrommene? Hvor er luftvernet? spør Selle.Når samtalen går over til Midtøsten, er vurderingen hans en helt annen. Selle forsvarer Israels og USAs angrep mot Iran og mener det var nødvendig å hindre Teheran i å få atomvåpen.– Israel er førstelinjeforsvaret for vår sivilisasjon, sier han.Lurås utfordrer Selle på om han er mer realpolitisk i synet på Russland enn på Iran og Israel – og om Vesten kan bidra til å øke sin egen sikkerhetsrisiko gjennom en nær identifikasjon med israelsk politikk.Til slutt gjør Selle opp status etter nær to år med Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Han mener Trump fortsatt har vært nødvendig både for USA og Vesten, men ser også tydelige tegn til slitasje.– Kanskje amerikanerne må komme til et punkt hvor man setter en øvre aldersgrense for å være president, sier Selle.En samtale om krig, makt, atomvåpen, religion, realpolitikk og Vestens plass i en verden i rask endring.

Lurås 66 med Erik Selle – Vi provoserer Russland, men er ikke forberedt på krig

Thorstein Opsahl er tidligere bonde, jobber i anleggsbransjen og sitter i kommunestyret for Fremskrittspartiet i Lier. Han har også skrevet boken Når politikerne svikter folket.

Denne gangen handler samtalen om dieselavgift, drivstoffpriser, transport, anleggsmaskiner og det grønne skiftet i praksis.

Opsahl mener dieselprisen er langt viktigere for samfunnet enn mange politikere forstår. Når diesel blir dyrere, rammer det ikke bare lastebileiere og entreprenører, men også matpriser, boligbygging, transportkostnader og små bedrifter.

Han advarer også mot krav om elektriske anleggsmaskiner og utslippsfrie byggeplasser. Ifølge Opsahl er teknologien foreløpig for dyr, ladeinfrastrukturen for dårlig og driftstiden for begrenset til at dette fungerer for mange små og mellomstore entreprenører.

– Du kan ikke konkurrere med en maskin som koster dobbelt så mye, sier han.

I samtalen diskuterer Lurås og Opsahl også offentlige anbud, Enova-støtte, elektriske lastebiler, ladecontainere, små marginer i transportbransjen og hvorfor Opsahl mener diesel fortsatt er avgjørende for beredskap, landbruk og anleggsdrift i mange år fremover.

Thorstein Opsahl er tidligere bonde, jobber i anleggsbransjen og sitter i kommunestyret for Fremskrittspartiet i Lier. Han har også skrevet boken Når politikerne svikter folket.Denne gangen handler samtalen om dieselavgift, drivstoffpriser, transport, anleggsmaskiner og det grønne skiftet i praksis.Opsahl mener dieselprisen er langt viktigere for samfunnet enn mange politikere forstår. Når diesel blir dyrere, rammer det ikke bare lastebileiere og entreprenører, men også matpriser, boligbygging, transportkostnader og små bedrifter.Han advarer også mot krav om elektriske anleggsmaskiner og utslippsfrie byggeplasser. Ifølge Opsahl er teknologien foreløpig for dyr, ladeinfrastrukturen for dårlig og driftstiden for begrenset til at dette fungerer for mange små og mellomstore entreprenører.– Du kan ikke konkurrere med en maskin som koster dobbelt så mye, sier han.I samtalen diskuterer Lurås og Opsahl også offentlige anbud, Enova-støtte, elektriske lastebiler, ladecontainere, små marginer i transportbransjen og hvorfor Opsahl mener diesel fortsatt er avgjørende for beredskap, landbruk og anleggsdrift i mange år fremover.

Lurås 65 med Thorstein Opsahl – Det grønne skiftet møter virkeligheten

Freddy Bolle har levd et liv langt utenfor det vanlige.

Han dro til Libanon i 1987, tjenestegjorde senere i blant annet Somalia og Afghanistan og arbeidet med menneskebasert innhenting for Etterretningstjenesten. I podkasten forteller han Helge Lurås om livet i krigssoner, om å bo utenfor de sikre militærleirene og om vanene som fortsatt sitter i kroppen flere tiår senere.

Men samtalen handler også om et helt annet frontavsnitt: 27 år i barnevernet. Bolle forteller om vold, rus og ungdommer i dype kriser – og hvorfor han til slutt fikk nok av et system der stadig mer tid gikk til rapportering og stadig mindre til ungdommene.

Han tar samtidig barnevernet i forsvar mot noen av de groveste anklagene som fremmes mot det.

Den mest personlige delen av samtalen handler om broren Trond Bolle, marinejegeren som ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010. Freddy forteller om deres siste møte, den første og eneste klemmen han fikk av broren – og øyeblikket da han fikk vite at Trond var død.

Bolle og Lurås diskuterer også Afghanistan-krigen, veteranoppfølging, førstegangstjenesten og hvorfor Bolle mener langt flere unge nordmenn burde få militær opplæring.

Freddy Bolle har levd et liv langt utenfor det vanlige.Han dro til Libanon i 1987, tjenestegjorde senere i blant annet Somalia og Afghanistan og arbeidet med menneskebasert innhenting for Etterretningstjenesten. I podkasten forteller han Helge Lurås om livet i krigssoner, om å bo utenfor de sikre militærleirene og om vanene som fortsatt sitter i kroppen flere tiår senere.Men samtalen handler også om et helt annet frontavsnitt: 27 år i barnevernet. Bolle forteller om vold, rus og ungdommer i dype kriser – og hvorfor han til slutt fikk nok av et system der stadig mer tid gikk til rapportering og stadig mindre til ungdommene.Han tar samtidig barnevernet i forsvar mot noen av de groveste anklagene som fremmes mot det.Den mest personlige delen av samtalen handler om broren Trond Bolle, marinejegeren som ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010. Freddy forteller om deres siste møte, den første og eneste klemmen han fikk av broren – og øyeblikket da han fikk vite at Trond var død.Bolle og Lurås diskuterer også Afghanistan-krigen, veteranoppfølging, førstegangstjenesten og hvorfor Bolle mener langt flere unge nordmenn burde få militær opplæring.

Freddy Bolle: Fra Libanon til E-tjenesten – et liv på vakt

Stig Even Lillestøl gikk fra jobben som journalist og kommentator i iNyheter til å bli stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. Etter snart ett år på Stortinget er 29-åringen positivt overrasket over hvor mye en enkelt representant faktisk kan få til.

– Du har faktisk makt, sier Lillestøl.

I samtalen med Helge Lurås forteller han om hvordan politikken fungerer på innsiden: Hvem får møte stortingsrepresentantene? Hvor mye påvirker bedrifter, organisasjoner og profesjonelle lobbyister? Og nytter det for vanlige borgere å sende en e-post til en politiker?

Lillestøl forteller også om store forskjeller i kunnskapsnivået blant stortingsrepresentantene. Enkelte politikere har imponert ham, mens andre etter hans syn fremstår svært skråsikre uten å ha satt seg inn i motargumentene.

Samtalen berører også:

– Hvordan én henvendelse kan ende i et vedtak på Stortinget
– Hvorfor pengesterke interesser lettere får politikernes oppmerksomhet
– Om Norge bør innføre et lobbyregister
– Hvorfor Lillestøl forsvarer Stad skipstunnel
– Hvordan partilederdebatter belønner skråsikkerhet
– Hvorfor stortingsrepresentanter er blitt kommunikasjonsarbeidere
– Hva som har skjedd med Høyre som borgerlig parti
– Hvorfor politikere må være motstandsdyktige når de forsøkes påvirket

Lillestøl mener mediene og sosiale plattformer har forandret politikerrollen. Representantene må ikke bare gjøre politisk arbeid, men også hele tiden være synlige og kommunisere det de gjør.

– Folk lukter bullshit på middels avstand, sier han.

Stig Even Lillestøl gikk fra jobben som journalist og kommentator i iNyheter til å bli stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. Etter snart ett år på Stortinget er 29-åringen positivt overrasket over hvor mye en enkelt representant faktisk kan få til.– Du har faktisk makt, sier Lillestøl.I samtalen med Helge Lurås forteller han om hvordan politikken fungerer på innsiden: Hvem får møte stortingsrepresentantene? Hvor mye påvirker bedrifter, organisasjoner og profesjonelle lobbyister? Og nytter det for vanlige borgere å sende en e-post til en politiker?Lillestøl forteller også om store forskjeller i kunnskapsnivået blant stortingsrepresentantene. Enkelte politikere har imponert ham, mens andre etter hans syn fremstår svært skråsikre uten å ha satt seg inn i motargumentene.Samtalen berører også:– Hvordan én henvendelse kan ende i et vedtak på Stortinget – Hvorfor pengesterke interesser lettere får politikernes oppmerksomhet – Om Norge bør innføre et lobbyregister – Hvorfor Lillestøl forsvarer Stad skipstunnel – Hvordan partilederdebatter belønner skråsikkerhet – Hvorfor stortingsrepresentanter er blitt kommunikasjonsarbeidere – Hva som har skjedd med Høyre som borgerlig parti – Hvorfor politikere må være motstandsdyktige når de forsøkes påvirketLillestøl mener mediene og sosiale plattformer har forandret politikerrollen. Representantene må ikke bare gjøre politisk arbeid, men også hele tiden være synlige og kommunisere det de gjør.– Folk lukter bullshit på middels avstand, sier han.

Lurås 64 med Stig Even Lillestøl – Avslører hvordan Stortinget faktisk fungerer

Denne gangen er rollene snudd. Etter å ha blitt intervjuet av Helge Lurås har høyskolelektor Eirik Garnås forberedt spørsmål til podkastverten selv.

Hvordan håndterer Lurås stresset ved å lede en liten mediebedrift som i praksis aldri stenger? Hvordan skjermer han seg mot den konstante informasjonsstrømmen? Og hvorfor mener han at norske og vestlige medier er blitt for konforme?

Samtalen beveger seg fra personlige arbeidsvaner og behovet for «tid i sitt eget hode» til ytringsrommet i norske medier, erfaringene fra Reset, ambisjonene for iNyheter og troen på at mennesker vil søke mot ekte og autentiske stemmer i en verden preget av kunstig intelligens.

Lurås forklarer også hvorfor han er bekymret for Vestens evne til å korrigere egne feil, den videre eskaleringen mellom NATO og Russland, Kinas teknologiske fremmarsj og de store endringene som kan komme de neste 15–20 årene.

Til slutt spør Garnås hvorfor Lurås bryr seg så sterkt om samfunn, ideologier og storpolitikk – og hvorfor han aldri har hatt store problemer med å stå utenfor flokken.

I samtalen diskuteres blant annet:

– Hvordan Lurås håndterer å være redaktør «24–7»
– Hvorfor han unngår Facebook og Instagram
– Konformitet og flokkmentalitet i mediene
– Hvorfor alternative medier også kan gå galt
– Krigen i Ukraina og faren for videre eskalering
– Kina, kunstig intelligens og overvåkning
– Ambisjonene for iNyheter
– Hvorfor sinne og uthenging ikke skal være iNyheters forretningsmodell

Denne gangen er rollene snudd. Etter å ha blitt intervjuet av Helge Lurås har høyskolelektor Eirik Garnås forberedt spørsmål til podkastverten selv.Hvordan håndterer Lurås stresset ved å lede en liten mediebedrift som i praksis aldri stenger? Hvordan skjermer han seg mot den konstante informasjonsstrømmen? Og hvorfor mener han at norske og vestlige medier er blitt for konforme?Samtalen beveger seg fra personlige arbeidsvaner og behovet for «tid i sitt eget hode» til ytringsrommet i norske medier, erfaringene fra Reset, ambisjonene for iNyheter og troen på at mennesker vil søke mot ekte og autentiske stemmer i en verden preget av kunstig intelligens.Lurås forklarer også hvorfor han er bekymret for Vestens evne til å korrigere egne feil, den videre eskaleringen mellom NATO og Russland, Kinas teknologiske fremmarsj og de store endringene som kan komme de neste 15–20 årene.Til slutt spør Garnås hvorfor Lurås bryr seg så sterkt om samfunn, ideologier og storpolitikk – og hvorfor han aldri har hatt store problemer med å stå utenfor flokken.I samtalen diskuteres blant annet:– Hvordan Lurås håndterer å være redaktør «24–7» – Hvorfor han unngår Facebook og Instagram – Konformitet og flokkmentalitet i mediene – Hvorfor alternative medier også kan gå galt – Krigen i Ukraina og faren for videre eskalering – Kina, kunstig intelligens og overvåkning – Ambisjonene for iNyheter – Hvorfor sinne og uthenging ikke skal være iNyheters forretningsmodell

Helge Lurås og Eirik Garnås: – Journalister lærer raskt hva det er gunstig å mene

Menneskekroppen og hjernen er formet gjennom millioner av år. Men på bare noen få generasjoner har vi skapt et samfunn med stillesitting, industrimat, kunstig lys, sosiale medier, digital undervisning og en nesten ubegrenset tilgang på sterke stimuli.

Hva gjør dette med helsen, psyken og motivasjonen vår?

Høyskolelektor i helsefag Eirik Garnås er gjest hos Helge Lurås. Garnås mener mange av vår tids helseproblemer må forstås som en «evolusjonær mismatch» – et misforhold mellom biologien vi har arvet fra fortiden, og miljøet vi lever i nå.

De diskuterer hvorfor mennesker kan være ensomme selv om de er omgitt av andre, og om jeger- og sankersamfunn på enkelte områder kan ha levd mer tilfredsstillende liv enn mennesker i moderne, industrialiserte samfunn.

En sentral del av samtalen handler om dopamin, motivasjon og hvorfor gleden over å nå et mål ofte blir så kortvarig. Lurås forteller hvorfor han skulle ønske han hadde forstått belønningssystemet allerede som tenåring, mens Garnås forklarer hvorfor mennesket ikke er utviklet for å være tilfreds hele tiden.

De snakker også om hvordan industrimat, pornografi, sosiale medier og rusmidler kan utnytte belønningssystemer som opprinnelig ble utviklet for å fremme overlevelse og reproduksjon.

Videre går samtalen inn på fysisk aktivitet, ryggplager og hvorfor det ikke nødvendigvis er korsryggen man først bør trene når man har vondt i ryggen. Garnås forklarer hvordan setemuskulatur, kjernemuskulatur, bekkenkontroll og øvre rygg kan være avgjørende for å motvirke problemene som følger av en stillesittende hverdag.

Mot slutten diskuterer de overvekt, lavgradig inflammasjon, tarmflora og fallende testosteronnivåer hos menn. Garnås mener mange bør undersøke de underliggende årsakene til lave hormonnivåer før de tyr til testosteronbehandling.

Burde barn lære mer om evolusjonspsykologi, dopamin, helse og menneskelig atferd på skolen? Og kan en bedre forståelse av biologien vår hjelpe oss til å leve bedre i det moderne samfunnet?

Menneskekroppen og hjernen er formet gjennom millioner av år. Men på bare noen få generasjoner har vi skapt et samfunn med stillesitting, industrimat, kunstig lys, sosiale medier, digital undervisning og en nesten ubegrenset tilgang på sterke stimuli.Hva gjør dette med helsen, psyken og motivasjonen vår?Høyskolelektor i helsefag Eirik Garnås er gjest hos Helge Lurås. Garnås mener mange av vår tids helseproblemer må forstås som en «evolusjonær mismatch» – et misforhold mellom biologien vi har arvet fra fortiden, og miljøet vi lever i nå.De diskuterer hvorfor mennesker kan være ensomme selv om de er omgitt av andre, og om jeger- og sankersamfunn på enkelte områder kan ha levd mer tilfredsstillende liv enn mennesker i moderne, industrialiserte samfunn.En sentral del av samtalen handler om dopamin, motivasjon og hvorfor gleden over å nå et mål ofte blir så kortvarig. Lurås forteller hvorfor han skulle ønske han hadde forstått belønningssystemet allerede som tenåring, mens Garnås forklarer hvorfor mennesket ikke er utviklet for å være tilfreds hele tiden.De snakker også om hvordan industrimat, pornografi, sosiale medier og rusmidler kan utnytte belønningssystemer som opprinnelig ble utviklet for å fremme overlevelse og reproduksjon.Videre går samtalen inn på fysisk aktivitet, ryggplager og hvorfor det ikke nødvendigvis er korsryggen man først bør trene når man har vondt i ryggen. Garnås forklarer hvordan setemuskulatur, kjernemuskulatur, bekkenkontroll og øvre rygg kan være avgjørende for å motvirke problemene som følger av en stillesittende hverdag.Mot slutten diskuterer de overvekt, lavgradig inflammasjon, tarmflora og fallende testosteronnivåer hos menn. Garnås mener mange bør undersøke de underliggende årsakene til lave hormonnivåer før de tyr til testosteronbehandling.Burde barn lære mer om evolusjonspsykologi, dopamin, helse og menneskelig atferd på skolen? Og kan en bedre forståelse av biologien vår hjelpe oss til å leve bedre i det moderne samfunnet?

Lurås 63 med Eirik Garnås – Det er vanskelig å holde seg lykkelig etter en opptur

John Yngvar Jones mener norske medier og politikere har sluttet å stille grunnleggende spørsmål ved Vestens kriger, allianser og fiendebilder. Etter Russlands invasjon av Ukraina er selv ordet «fred» blitt kontroversielt, hevder han.

Jones er styreleder i fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, leder for Akershus-avdelingen i partiet Fred og Rettferdighet (FOR) og skribent i Ny Tid. Han forteller om presset som oppsto da organisasjonen arrangerte et møte med den tidligere CIA-offiseren John Kiriakou og professor Glenn Diesen, og om hvorfor han mener det norske meningsrommet er blitt trangere.

Samtalen beveger seg videre til NATO-utvidelsen, amerikansk geopolitikk, RAND Corporation, propaganda og medienes forhold til makten. Jones mener utviklingen følger en langvarig vestlig strategi for å svekke Russland. Helge Lurås utfordrer denne forklaringen og spør om ideologi, selvbedrag og inkompetanse ofte forklarer mer enn en samlet og langsiktig plan.

Jones forteller også hvordan et besøk i Israel og på Vestbredden i 1973 forandret synet hans på det sionistiske prosjektet. Han retter sterk kritikk mot Israels behandling av palestinerne og stiller spørsmål ved den etablerte fremstillingen av hendelsene 7. oktober 2023.

Her blir samtalen konfronterende.

Lurås utfordrer Jones på om deler av fredsbevegelsen og den kritiske venstresiden er så opptatt av å avsløre Vestens overgrep at de nedtoner eller bortforklarer handlingene til Hamas, Russland, Iran og andre av Vestens motstandere.

Kan mennesker og stater være både ofre og overgripere? Kan man avsløre Vestens hykleri uten samtidig å romantisere motparten? Og blir alternative medier noen ganger like ensidige som mediene de kritiserer?

En åpen og tidvis skarp samtale om krig, propaganda, moralske blindsoner og jakten på en sannere fortelling.

Temaer i samtalen:

– Kansellering av fredsbevegelsen
– Krigen i Ukraina og NATO-utvidelsen
– RAND Corporation og amerikansk geopolitikk
– Propaganda og journalistisk konformitet
– Israel, sionisme og palestinsk fordrivelse
– Hva skjedde 7. oktober?
– Hamas, Iran, Russland og Kina
– Kan offeret også være en overgriper?
– Alternative mediers egne blindsoner

John Yngvar Jones mener norske medier og politikere har sluttet å stille grunnleggende spørsmål ved Vestens kriger, allianser og fiendebilder. Etter Russlands invasjon av Ukraina er selv ordet «fred» blitt kontroversielt, hevder han.Jones er styreleder i fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, leder for Akershus-avdelingen i partiet Fred og Rettferdighet (FOR) og skribent i Ny Tid. Han forteller om presset som oppsto da organisasjonen arrangerte et møte med den tidligere CIA-offiseren John Kiriakou og professor Glenn Diesen, og om hvorfor han mener det norske meningsrommet er blitt trangere.Samtalen beveger seg videre til NATO-utvidelsen, amerikansk geopolitikk, RAND Corporation, propaganda og medienes forhold til makten. Jones mener utviklingen følger en langvarig vestlig strategi for å svekke Russland. Helge Lurås utfordrer denne forklaringen og spør om ideologi, selvbedrag og inkompetanse ofte forklarer mer enn en samlet og langsiktig plan.Jones forteller også hvordan et besøk i Israel og på Vestbredden i 1973 forandret synet hans på det sionistiske prosjektet. Han retter sterk kritikk mot Israels behandling av palestinerne og stiller spørsmål ved den etablerte fremstillingen av hendelsene 7. oktober 2023.Her blir samtalen konfronterende.Lurås utfordrer Jones på om deler av fredsbevegelsen og den kritiske venstresiden er så opptatt av å avsløre Vestens overgrep at de nedtoner eller bortforklarer handlingene til Hamas, Russland, Iran og andre av Vestens motstandere.Kan mennesker og stater være både ofre og overgripere? Kan man avsløre Vestens hykleri uten samtidig å romantisere motparten? Og blir alternative medier noen ganger like ensidige som mediene de kritiserer?En åpen og tidvis skarp samtale om krig, propaganda, moralske blindsoner og jakten på en sannere fortelling.Temaer i samtalen:– Kansellering av fredsbevegelsen – Krigen i Ukraina og NATO-utvidelsen – RAND Corporation og amerikansk geopolitikk – Propaganda og journalistisk konformitet – Israel, sionisme og palestinsk fordrivelse – Hva skjedde 7. oktober? – Hamas, Iran, Russland og Kina – Kan offeret også være en overgriper? – Alternative mediers egne blindsoner

Lurås 62 med John Yngvar Jones – Krig, propaganda og Vestens blindsoner

Hva betyr egentlig kritisk tenkning – og hvorfor er det så vanskelig å stille spørsmål ved egne overbevisninger?

I denne samtalen møter Helge Lurås førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Stig Roar Wigestrand. Han mener kritisk tenkning først og fremst handler om å innse at man selv kan ta feil.

Samtalen handler om ytringsfrihet, akademia, sosiale medier, skole, moralske intuisjoner og hvorfor mennesker ofte forsøker å skyve bort stemmer de er uenige med. Wigestrand trekker blant annet frem John Stuart Mill, Jonathan Haidt og Glenn Diesen – og forklarer hvorfor han mener studenter bør møte flere perspektiver, ikke færre.

De snakker også om pride, kjønnsidentitet i skolen, skjermbruk, TikTok, mobilfri undervisning og hvorfor barn kanskje har bedre av å klatre i trær enn å scrolle på telefonen.

Hva betyr egentlig kritisk tenkning – og hvorfor er det så vanskelig å stille spørsmål ved egne overbevisninger?I denne samtalen møter Helge Lurås førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Stig Roar Wigestrand. Han mener kritisk tenkning først og fremst handler om å innse at man selv kan ta feil.Samtalen handler om ytringsfrihet, akademia, sosiale medier, skole, moralske intuisjoner og hvorfor mennesker ofte forsøker å skyve bort stemmer de er uenige med. Wigestrand trekker blant annet frem John Stuart Mill, Jonathan Haidt og Glenn Diesen – og forklarer hvorfor han mener studenter bør møte flere perspektiver, ikke færre.De snakker også om pride, kjønnsidentitet i skolen, skjermbruk, TikTok, mobilfri undervisning og hvorfor barn kanskje har bedre av å klatre i trær enn å scrolle på telefonen.

Lurås 61 med Stig Roar Wigestrand – Nordmenn er en saueflokk

Lurås er en podcast fra iNyheter.no med redaktør Helge Lurås som vert.

Lurås

Social links:

Follow the podcast:

78 clip(s)