Gyda Oddekalv er datteren til avdøde Kurt Oddekalv. Etter at faren døde forsto hun at det vekket henne opp til livet. Etter at pappaen døde var det nettopp farens bortgang som gjorde at hun søkte innover og fant sitt eget potensiale. Det var hardt å føle på, og å vite, samtidig som hun nå er veldig glad for at hun kom dit, og kunne vekke de drivkreftene hun selv hadde inne i seg.

– Det er en viktig fanesak for meg å få opp totalberedskapen i Norge. Sånn at vi er trygge i dette landet. Og det har jeg begynt å snakke om lenge før alle disse tingene her skjedde. For meg så leste jeg den her Forsvarskommisjonens rapport fra 2023 med skrekk og gru. De har nå brukt de siste ti årene på å ruste ned hele forsvaret vårt.

Gyda Oddekalv er datteren til avd&oslash;de Kurt Oddekalv. Etter at faren d&oslash;de forsto hun at det vekket henne opp til livet. Etter at pappaen d&oslash;de var det nettopp farens bortgang som gjorde at hun s&oslash;kte innover og fant sitt eget potensiale. Det var hardt &aring; f&oslash;le p&aring;, og &aring; vite, samtidig som hun n&aring; er veldig glad for at hun kom dit, og kunne vekke de drivkreftene hun selv hadde inne i seg.
&ndash; Det er en viktig fanesak for meg &aring; f&aring; opp totalberedskapen i Norge. S&aring;nn at vi er trygge i dette landet. Og det har jeg begynt &aring; snakke om lenge f&oslash;r alle disse tingene her skjedde. For meg s&aring; leste jeg den her Forsvarskommisjonens rapport fra 2023 med skrekk og gru. De har n&aring; brukt de siste ti &aring;rene p&aring; &aring; ruste ned hele forsvaret v&aring;rt.

Gyda Oddekalv (Generasjonspartiet): – Det er en viktig fanesak for meg å få opp totalberedskapen i Norge

Lene Cecilie Glosimot er født og oppvokst på Østlandet og flyttet til Finnmark i voksen alder. Hun var innom Rødt politisk, men valgte partiet Fred Og Rettferdighet (FOR) til slutt.

Hun arbeider i helsevesenet og hennes hjertesak er å få roet ned situasjonen på grensen mellom Norge og Russland. Hun er bekymret og mener det er en alvorlig situasjon mellom Norge og Russland nå. Hun mener den norske militære aktiviteten nå i Finnmark er for stor. Hun tenker på nedrustning, i motsetning til andre partier som vil ruste opp.

– Vi er jo i mot våpenstøtte generelt, og spesielt har det vært Ukraina. Den har bare skapt mer død og fordervelse for Ukraina, og det er jo en tapt krig, sier Lene Cecilie Glosimot.

Lene Cecilie Glosimot er f&oslash;dt og oppvokst p&aring; &Oslash;stlandet og flyttet til Finnmark i voksen alder. Hun var innom R&oslash;dt politisk, men valgte partiet Fred Og Rettferdighet (FOR) til slutt.
Hun arbeider i helsevesenet og hennes hjertesak er &aring; f&aring; roet ned situasjonen p&aring; grensen mellom Norge og Russland. Hun er bekymret og mener det er en alvorlig situasjon mellom Norge og Russland n&aring;. Hun mener den norske milit&aelig;re aktiviteten n&aring; i Finnmark er for stor. Hun tenker p&aring; nedrustning, i motsetning til andre partier som vil ruste opp.
&ndash; Vi er jo i mot v&aring;penst&oslash;tte generelt, og spesielt har det v&aelig;rt Ukraina. Den har bare skapt mer d&oslash;d og fordervelse for Ukraina, og det er jo en tapt krig, sier Lene Cecilie Glosimot.

Lene Cecilie Glosimot (FOR): – Vi er jo i mot våpenstøtte generelt, og spesielt har det vært Ukraina

Owe Ingemann Waltherzøe har hatt Einar Gerhardsen som en ledestjerne i livet. Han var ifølge Waltherzøe god på snu politikken å se på realpolitiske løsninger, som blant annet var med på å løse boligkrisen. Han har mange barndomsminner fra sjøen, og tilbringer selv mye tid på plattform ytterst ut i Nordsjøen, hvor han på godværsdager ser over til den engelske siden i det fjerne.

Han hadde som ungdom mange gode minner med seg fra AUF og Utøya. Som båtvant var han frivillig også på fergen til Utøya. Han ble senere medgründer for partiene DNP, og nå er han stortingskandidat for partiet DNI i Finnmark.

– Det å elektrifisere Melkøya ved å pælme en haug med vindturbiner utover hele Finnmarksvidda, det mener jeg er galskap fra ende til annen.

Owe Ingemann Waltherz&oslash;e har hatt Einar Gerhardsen som en ledestjerne i livet. Han var if&oslash;lge Waltherz&oslash;e god p&aring; snu politikken &aring; se p&aring; realpolitiske l&oslash;sninger, som blant annet var med p&aring; &aring; l&oslash;se boligkrisen. Han har mange barndomsminner fra sj&oslash;en, og tilbringer selv mye tid p&aring; plattform ytterst ut i Nordsj&oslash;en, hvor han p&aring; godv&aelig;rsdager ser over til den engelske siden i det fjerne.
Han hadde som ungdom mange gode minner med seg fra AUF og Ut&oslash;ya. Som b&aring;tvant var han frivillig ogs&aring; p&aring; fergen til Ut&oslash;ya. Han ble senere medgr&uuml;nder for partiene DNP, og n&aring; er han stortingskandidat for partiet DNI i Finnmark.
&ndash; Det &aring; elektrifisere Melk&oslash;ya ved &aring; p&aelig;lme en haug med vindturbiner utover hele Finnmarksvidda, det mener jeg er galskap fra ende til annen.

Owe Ingemann Waltherzøe (Partiet DNI): – Vindturbiner utover hele Finnmarksvidda mener jeg er galskap 

Agnar Johansen, 1. kandidat for partiet INP - Industri og Næringspartiet i Finnmark, hadde sin bestefar som ledestjerne da han var ung. Han var en mann Agnar så opp til og som lærte ham mye.

Bestefaren lærte Agnar at man må være praktisk og ikke minst at man må måle to ganger før man sager. Og at man tar seg tid til å gjøre ting ordentlig, for da får man det rett første gangen.

– Jeg ønsker at vi skal få lov å få en større del av de ressursene som vi har. Jeg er ganske lei av at vi blir avspist med 0,4 prosent på samferdselsbudsjettene. At vi ikke har tilfredsstillende helsetjenester rundt om kring og at all fisken går frossen fra trålerne og til Kina og Polen for å bli bearbeida der. Jeg har sett et Finnmark på tur oppover og nå ser jeg et Finnmark på tur nedover, sier Agnar Johansen.

Agnar Johansen, 1. kandidat for partiet INP - Industri og N&aelig;ringspartiet i Finnmark, hadde sin bestefar som ledestjerne da han var ung. Han var en mann Agnar s&aring; opp til og som l&aelig;rte ham mye.
Bestefaren l&aelig;rte Agnar at man m&aring; v&aelig;re praktisk og ikke minst at man m&aring; m&aring;le to ganger f&oslash;r man sager. Og at man tar seg tid til &aring; gj&oslash;re ting ordentlig, for da f&aring;r man det rett f&oslash;rste gangen.
&ndash; Jeg &oslash;nsker at vi skal f&aring; lov &aring; f&aring; en st&oslash;rre del av de ressursene som vi har. Jeg er ganske lei av at vi blir avspist med 0,4 prosent p&aring; samferdselsbudsjettene. At vi ikke har tilfredsstillende helsetjenester rundt om kring og at all fisken g&aring;r frossen fra tr&aring;lerne og til Kina og Polen for &aring; bli bearbeida der. Jeg har sett et Finnmark p&aring; tur oppover og n&aring; ser jeg et Finnmark p&aring; tur nedover, sier Agnar Johansen.

Agnar Johansen (INP): – Nå ser jeg et Finnmark på tur nedover

Fra ung alder har Aili Kirste Strømeng Arntzen (Sentrum) likt å se helheten, se samspillet og delta aktivt i ulike organisasjoner. Hun deltok i alt fra speiderleirer til ungdomsorganisasjoner. Hun har vært aktiv siden hun var ni år, og er fortsatt aktiv i flere organisasjoner.

Hun har ikke alltid tid til å lese hele bøker, for henne går det mest i sakspapirer fra de ulike organisasjonene hun har vært i eller er medlem av.

– Jeg er jo kjempeglad i Finnmark og sitter alltid med en følelse av at jeg har lyst til å flytte nordover. Dessverre for min del er det ikke mulig per idag, men det er noe jeg alltid kjenner på. Jeg har lyst til å jobbe for Finnmark, sier Aili Kirste Strømeng Arntzen (Sentrum).

Fra ung alder har Aili Kirste Str&oslash;meng Arntzen (Sentrum) likt &aring; se helheten, se samspillet og delta aktivt i ulike organisasjoner. Hun deltok i alt fra speiderleirer til ungdomsorganisasjoner. Hun har v&aelig;rt aktiv siden hun var ni &aring;r, og er fortsatt aktiv i flere organisasjoner.
Hun har ikke alltid tid til &aring; lese hele b&oslash;ker, for henne g&aring;r det mest i sakspapirer fra de ulike organisasjonene hun har v&aelig;rt i eller er medlem av.
&ndash; Jeg er jo kjempeglad i Finnmark og sitter alltid med en f&oslash;lelse av at jeg har lyst til &aring; flytte nordover. Dessverre for min del er det ikke mulig per idag, men det er noe jeg alltid kjenner p&aring;. Jeg har lyst til &aring; jobbe for Finnmark, sier Aili Kirste Str&oslash;meng Arntzen (Sentrum).

Aili Kirste Strømeng Arntzen (Sentrum): – Jeg har lyst til å jobbe for Finnmark

På skolen var Geir Harald Ugland godt belest allerede som tiåring. Han var veldig interessert i å vite ting og allerede i første klasse hadde han lest hele Gyldendals leksikon fra perm til perm.

Han har en yndlingsfilm og det er "De dødes tjern" av Andre Bjerke. Den har han sett mange ganger. Ellers er han opptatt av filmer som handler om det å være glad i landet sitt. Filmer som skildrer en viss patriotisme.

– Elektrifisering av Melkøya også, det er ille nok med industrialisering, jeg skjønner at man må ha det, men å elektrifisere den er jo bare galskap og idioti. Systematisk idioti.. Det som skjer nå, jeg må bare si det brutalt. Norge styres av idioter. Jeg sier det rett ut.

P&aring; skolen var Geir Harald Ugland godt belest allerede som ti&aring;ring. Han var veldig interessert i &aring; vite ting og allerede i f&oslash;rste klasse hadde han lest hele Gyldendals leksikon fra perm til perm.
Han har en yndlingsfilm og det er "De d&oslash;des tjern" av Andre Bjerke. Den har han sett mange ganger. Ellers er han opptatt av filmer som handler om det &aring; v&aelig;re glad i landet sitt. Filmer som skildrer en viss patriotisme.
&ndash; Elektrifisering av Melk&oslash;ya ogs&aring;, det er ille nok med industrialisering, jeg skj&oslash;nner at man m&aring; ha det, men &aring; elektrifisere den er jo bare galskap og idioti. Systematisk idioti.. Det som skjer n&aring;, jeg m&aring; bare si det brutalt. Norge styres av idioter. Jeg sier det rett ut.

Geir Harald Ugland Jacobsen (Norgesdemokratene): – Norge styres av idioter, jeg sier det rett ut

Truls Olufsen-Mehus hadde tre forskjellige dialekter og bodde tre forskjellige steder i Norge i barndommen. Da han kom tilbake til Hammerfest var det tredje gang han måtte bytte dialekt. Det var for ham en tøff ungdomstid når det gjaldt tilhørighet. Han har alltid sett opp til pappaen sin først og fremst. På skolen var han den som hvisket vitser til en som turte å si de høyt i klasserommet.

Han har bakgrunn som næringssjef i Kvalsund kommune og gründet flere bedrifter. Han har gått fra politikerrolle i Kristelig Folkeparti til det mer konservative partiet Konservativt. Han ble en brennende kristen for rundt 8 år siden. Han ønsker at flere kvinner føder barn, og vil starte en kampanje mot abort. Han har også tidligere frontet begrepet Tradwifes for å få tilbake den tradisjonelle husmoren, med mange barn.

– Ja Finnmark er jo det fylket med flest aborter per innbygger av alle fylker i landet. I vårt program sier vi at vi ønsker å gjøre nasjonale opplysningskampanjer om at det er et menneske fra første øyeblikk i maven til mor. Vi vet at det ikke er alle som innser det, sier Truls Olufsen Mehus. Han mener en slik nasjonal kampanje kan halvere aborttallene i Norge på få år.

Truls Olufsen-Mehus hadde tre forskjellige dialekter og bodde tre forskjellige steder i Norge i barndommen. Da han kom tilbake til Hammerfest var det tredje gang han m&aring;tte bytte dialekt. Det var for ham en t&oslash;ff ungdomstid n&aring;r det gjaldt tilh&oslash;righet. Han har alltid sett opp til pappaen sin f&oslash;rst og fremst. P&aring; skolen var han den som hvisket vitser til en som turte &aring; si de h&oslash;yt i klasserommet.
Han har bakgrunn som n&aelig;ringssjef i Kvalsund kommune og gr&uuml;ndet flere bedrifter. Han har g&aring;tt fra politikerrolle i Kristelig Folkeparti til det mer konservative partiet Konservativt. Han ble en brennende kristen for rundt 8 &aring;r siden. Han &oslash;nsker at flere kvinner f&oslash;der barn, og vil starte en kampanje mot abort. Han har ogs&aring; tidligere frontet begrepet Tradwifes for &aring; f&aring; tilbake den tradisjonelle husmoren, med mange barn.
&ndash; Ja Finnmark er jo det fylket med flest aborter per innbygger av alle fylker i landet. I v&aring;rt program sier vi at vi &oslash;nsker &aring; gj&oslash;re nasjonale opplysningskampanjer om at det er et menneske fra f&oslash;rste &oslash;yeblikk i maven til mor. Vi vet at det ikke er alle som innser det, sier Truls Olufsen Mehus. Han mener en slik nasjonal kampanje kan halvere aborttallene i Norge p&aring; f&aring; &aring;r.

Truls Olufsen-Mehus (Konservativt): – Finnmark er jo det fylket med flest aborter per innbygger

Som tiåring bodde Geir Adelsten Iversen i Nordland på Andøya. Der jobba han tidlig på trelasthandelen til bestefaren. Familien var ikke mye på sommerferie i hans barndom. Det ble mest besøk hos besteforeldre i Bø i Vesterålen og på Andenes.

Han vokste opp med Hardyguttene, Bobseybarna og klassikere som Onkel Toms Hytte i bokhylla på rommet.

Han ble først interessert i politikk da han flyttet til Sørøya. Han var særlig engasjert i å få opp organisert aktivitet for ungdom i Hasvik kommune. Da meldte han seg også inn i Arbeiderpartiet. Etterhvert var han i rute for å bli leder i Hasvik Arbeiderparti, men det var ikke alle enige i. Dermed skiftet han parti til Senterpartiet.

Han er opptatt av medbestemmelse for folk i Hasvik og på Sørøya. – Vi skal eie naturressursene selv. Krafta, fisken alt det som er naturlig, det er vi som skal styre det. Ikke noen i Brüssel eller andre plasser, slår Geir Adelsten Iversen fast.

Som ti&aring;ring bodde Geir Adelsten Iversen i Nordland p&aring; And&oslash;ya. Der jobba han tidlig p&aring; trelasthandelen til bestefaren. Familien var ikke mye p&aring; sommerferie i hans barndom. Det ble mest bes&oslash;k hos besteforeldre i B&oslash; i Vester&aring;len og p&aring; Andenes.
Han vokste opp med Hardyguttene, Bobseybarna og klassikere som Onkel Toms Hytte i bokhylla p&aring; rommet.
Han ble f&oslash;rst interessert i politikk da han flyttet til S&oslash;r&oslash;ya. Han var s&aelig;rlig engasjert i &aring; f&aring; opp organisert aktivitet for ungdom i Hasvik kommune. Da meldte han seg ogs&aring; inn i Arbeiderpartiet. Etterhvert var han i rute for &aring; bli leder i Hasvik Arbeiderparti, men det var ikke alle enige i. Dermed skiftet han parti til Senterpartiet.
Han er opptatt av medbestemmelse for folk i Hasvik og p&aring; S&oslash;r&oslash;ya. &ndash; Vi skal eie naturressursene selv. Krafta, fisken alt det som er naturlig, det er vi som skal styre det. Ikke noen i Br&uuml;ssel eller andre plasser, sl&aring;r Geir Adelsten Iversen fast.

Geir Adelsten Iversen (Sp): – Vi skal eie naturressursene selv

Siren Jensen i MDG har etter eget utsagn alltid vært et stille menneske i store forsamlinger. Hun har vært en svipp innom Unge Høyre, men meldte seg inn i Miljøpartiet De Grønne i 2015. Hun er firebarnsmor og sitter i landsstyret i MDG. De siste årene har hun brukt veldig mye av fritiden sin på å drive med politikk. Hun bruker ikke mye tankekraft på ting hun ikke kan gjøre noe med, men er veldig glad for å få gjennomslag.

Hun mener en stemme fra nord innen MDG er noe helt annet enn en stemme fra MDG på Østlandet. Hun mener det er viktig at det nettopp er MDG stemmer fra Finnmark som kan vite best hva som er best for Finnmark, og dermed må være med å ta avgjørelser som berører Finnmark. Hun arbeider hardt for å være en av de tydelige nordnorske stemmene innen partiet.

– På mange måter har Finnmark litt dårlig selvtillit. Og det har vi ingen grunn til å ha. Det er masse mennesker som kommer hit og som kanskje har tenkt å være ett år. Kanskje har tenkt å være her i to år, blir værende fordi at dem blir forelsket i naturen og i folkan og de utviklingsmulighetene de har her.

Siren Jensen i MDG har etter eget utsagn alltid v&aelig;rt et stille menneske i store forsamlinger. Hun har v&aelig;rt en svipp innom Unge H&oslash;yre, men meldte seg inn i Milj&oslash;partiet De Gr&oslash;nne i 2015. Hun er firebarnsmor og sitter i landsstyret i MDG. De siste &aring;rene har hun brukt veldig mye av fritiden sin p&aring; &aring; drive med politikk. Hun bruker ikke mye tankekraft p&aring; ting hun ikke kan gj&oslash;re noe med, men er veldig glad for &aring; f&aring; gjennomslag.
Hun mener en stemme fra nord innen MDG er noe helt annet enn en stemme fra MDG p&aring; &Oslash;stlandet. Hun mener det er viktig at det nettopp er MDG stemmer fra Finnmark som kan vite best hva som er best for Finnmark, og dermed m&aring; v&aelig;re med &aring; ta avgj&oslash;relser som ber&oslash;rer Finnmark. Hun arbeider hardt for &aring; v&aelig;re en av de tydelige nordnorske stemmene innen partiet.
&ndash; P&aring; mange m&aring;ter har Finnmark litt d&aring;rlig selvtillit. Og det har vi ingen grunn til &aring; ha. Det er masse mennesker som kommer hit og som kanskje har tenkt &aring; v&aelig;re ett &aring;r. Kanskje har tenkt &aring; v&aelig;re her i to &aring;r, blir v&aelig;rende fordi at dem blir forelsket i naturen og i folkan og de utviklingsmulighetene de har her.

Siren Jensen (MDG): – På mange måter har Finnmark litt dårlig selvtillit

Som 11-åring var Erling-Christoffer Suhr med foreldrene til Nepal. Der bodde han i tre år. Et land hvor fattigdommen var mye mer innpå ham og familien. I klasserommet på barneskolen hadde han mye energi og Erling var etter eget utsagn en urolig gutt med mye energi. Han hadde ikke ADHD men han var veldig aktiv, og fikk løst skoleoppgavene godt. Med en oppvekst i en kristen familie fikk han ikke bare oppleve Nepal, men også mange andre steder i Norge og Norden.

Han flytta tilbake til Alta i 2017 og ville engasjere seg i politikken. Fra han var 18 år har han stemt Kristelig Folkeparti. Han ser på seg selv litt som sentrumspolitiker og er ikke tilhenger av blokkpolitikk, Han kan samarbeide med begge sider i politikken. Han er opptatt av bosetning, etablering av arbeidsplasser og ikke minst at det etter hans syn er behov for kraftutbygging i hele Finnmark.

– Jeg er ikke for at det skal bygges ut en masse vindmøller utover hele den uberørte naturen i Finnmark. Jeg er veldig for KrFs standpunkt på at vi må satse på atomkraft, sier Erling Christoffer Suhr.

Som 11-&aring;ring var Erling-Christoffer Suhr med foreldrene til Nepal. Der bodde han i tre &aring;r. Et land hvor fattigdommen var mye mer innp&aring; ham og familien. I klasserommet p&aring; barneskolen hadde han mye energi og Erling var etter eget utsagn en urolig gutt med mye energi. Han hadde ikke ADHD men han var veldig aktiv, og fikk l&oslash;st skoleoppgavene godt. Med en oppvekst i en kristen familie fikk han ikke bare oppleve Nepal, men ogs&aring; mange andre steder i Norge og Norden.
Han flytta tilbake til Alta i 2017 og ville engasjere seg i politikken. Fra han var 18 &aring;r har han stemt Kristelig Folkeparti. Han ser p&aring; seg selv litt som sentrumspolitiker og er ikke tilhenger av blokkpolitikk, Han kan samarbeide med begge sider i politikken. Han er opptatt av bosetning, etablering av arbeidsplasser og ikke minst at det etter hans syn er behov for kraftutbygging i hele Finnmark.
&ndash; Jeg er ikke for at det skal bygges ut en masse vindm&oslash;ller utover hele den uber&oslash;rte naturen i Finnmark. Jeg er veldig for KrFs standpunkt p&aring; at vi m&aring; satse p&aring; atomkraft, sier Erling Christoffer Suhr.

Erling Christoffer Suhr (KrF): – Jeg er ikke for at det skal bygges ut en masse vindmøller

Hvem er egentlig Irene Ojala, eller Marianne Sivertsen Næss? Hvem av listetoppene i Finnmark fortjener din stemme i Stortingsvalget. For kanskje å gjøre valget litt enklere for deg har politisk redaktør Frode N. Børfjord intervjuet alle de 18 førstekandidatene til Stortingsvalget i Finnmark. 

Det er nå blitt til den 18 episoders podcastserien «Kæm fortjene din stemme?». Episodene blir publisert en etter en frem mot valget.

Førstekandidatene fra de 18 partiene har alle fått de samme spørsmålene, alle relevante for finnmarkingene som skal gå til valgurnene. 

Hvem er egentlig Irene Ojala, eller Marianne Sivertsen N&aelig;ss? Hvem av listetoppene i Finnmark fortjener din stemme i Stortingsvalget. For kanskje &aring; gj&oslash;re valget litt enklere for deg har politisk redakt&oslash;r Frode N. B&oslash;rfjord intervjuet alle de 18 f&oslash;rstekandidatene til Stortingsvalget i Finnmark.&nbsp;
Det er n&aring; blitt til den 18 episoders podcastserien &laquo;K&aelig;m fortjene din stemme?&raquo;. Episodene blir publisert en etter en frem mot valget.
F&oslash;rstekandidatene fra de 18 partiene har alle f&aring;tt de samme sp&oslash;rsm&aring;lene, alle relevante for finnmarkingene som skal g&aring; til valgurnene.&nbsp;

Kæm fortjene din stemme?

Social links:

Follow the podcast:

18 clip(s)