Har du noen gang følt deg avfeid, mistrodd eller til bry hos legen? Dette er temaet i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Det hele starter med et spørsmål fra en fast lytter.

– Jeg lider av en kronisk sykdom på «ørtende året», skriver kvinnen.

Hun har IBS eller irritabel tarm, en sykdom som rammer mellom 10 og 15 prosent av befolkningen. Sykdommen er vanligst blant kvinner. I spørsmålet denne kvinnen har sendt inn til fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen kommer det fram at hun ikke blir tatt på alvor av sin egen fastlege.

– Trenger å bli ivaretatt

– Jeg føler meg som en marerittpasient. Det er mange leger som ikke vet hva IBS er, men de har sin egen mening. Ut fra det blir jeg på en måte avfeid, selv om jeg ligger med sterke smerter og vansker. Jeg bor i en middels stor bygd, der det jobber flere leger på det lokale legekontoret. Jeg har nok vært innom alle sammen. En ser på meg som om jeg prøver å lure ham, en annen sukker og himler med øynene, en annen sier noe morsomt som jeg bør le av. Det får meg til å føle meg tatt lite seriøst. Felles er vel at de ikke kjenner meg godt nok, men de vet at jeg lider av en kronisk sykdom på ørtende året og ikke har funnet noe hjelp, skriver kvinnen.

Hun skriver at hun forstår at leger ikke er guder, og at de selvsagt ikke kan finne svar på alt.

– Jeg vet at jeg kommer med masse symptomer og lesser dem ut, men av og til så må jeg ha hjelp fordi det symptomet eller noen av symptomene er for voldsomme. Da trenger jeg å bli varetatt, vist respekt og vennlighet og ikke bare bli møtt med himling med øynene etterfulgt av tungt sukk når de setter seg, forteller kvinnen.

– Dette forverrer helsetilstanden

Legene Berge og Abrahamsen sier at de forstår at kvinnen er fortvilet over situasjonen.

– Mange kjenner seg nok igjen i det å ikke bli trodd. Jeg opplever ofte at mange pasienter nesten tar sats når de kommer til meg. De sitter bare ytterst på stolen, snakker fort og er veldig opptatt at jeg skal tro på dem. Det er en utrolig vond følelse å ha en erfaring av å ikke bli trodd eller å være en belastning. Det er faktisk bevist at slike opplevelser kan gjøre pasientene dårligere. Det kan rett og slett forverre helsetilstanden, sier Cathrine Abrahamsen.

Hun sier det finnes mye dokumentasjon som viser at pasienter som frykter å ikke bli trodd, ofte føler seg verre.

– Nyere forskning viser at bare det å gi en forklaring på langvarige plager er helbredende. En fastlege i Nederland har utviklet en stigmatiseringsskala — et skjema som lar helsepersonell vurdere i hvilken grad de stigmatiserer pasientene sine. Det er mange av oss som fremstår som ovenfor og ned uten at det er det vi mener. Når leger sier at prøvene ikke viser noe og at de ikke vet hvorfor du har vondt og at de på gastroavdelingen heller forstår dette, kan pasientene sitte igjen med en forventning om at hun ikke kan få hjelp for plagene sine, sier Abrahamsen.

– Snakk sammen!

Hun påpeker at det ikke alltid er lett for en lege å finne årsaken til pasientens plager. Det opplever også Siri Dalsmo Berge.

– Å ikke klare å hjelpe pasienten er fortvilende. Det å føle seg utilstrekkelig kan på en måte true identiteten til legen. Det er fort gjort å tenke at du ikke er flink nok som lege. Vi vet at sykdom ikke alltid kan «bevises» gjennom funn på prøver. Det er viktig for oss leger å akseptere at vi ikke alltid kan løse pasientens problem, men samtidig være der for pasienten. En del pasienter kan bidra til å finne gode løsninger og bedre sin egen situasjon når lege og pasient snakker sammen, sier hun.