I år 430 lå Augustin på dødsleiet mens vandalene beleiret Hippo. Han hadde bedt om å få botsalmene hengt opp på veggen ved sengen slik at han kunne lese dem. Det romerske riket han hadde kjent hele sitt liv, var i ferd med å gå i oppløsning. Hans svar var ikke resignasjon, men en av vestlig tenknings mest varige analyser av politikkens muligheter og grenser.

I denne episoden følger filosof Lars Fr. Svendsen Augustin fra den nordafrikanske provinsbyen Tagaste til biskopsstolen i Hippo, og gjennom de spørsmålene han aldri slapp taket i: Hva er staten til for? Hva skiller orden fra rettferdighet? Og hva skjer med politikken når den glemmer at den tjener noe den ikke selv kan skape? 

For Augustin er politikkens problem til syvende og sist et kjærlighetsproblem: ikke at vi elsker for mye eller for lite, men at vi elsker feil. Fred uten rettferdighet er bare et tomt ord. En stat uten rettferdighet er en organisert røverbande. Og den som forveksler den verdslige ordenen med det høyeste gode, har allerede tapt – ikke politisk, men menneskelig.