Luke på topp og CL-semi i lomma. Likevel føles det som om alt raser. Nettopp derfor blir dette en episode om følelser, og en søken etter svaret på hvorfor. Hvorfor spiller vi uten identitet, når det er en grunnpilar i Artetas kulturrevolusjon? Hvorfor har enkelte spillere tresko i stedet for fotballsko? Hvorfor kælkes det langt på en spiss som ikke kler den type fotball? Hvorfor starter man, igjen, med ei frontrekke som skriker trippelbytte etter 60 min? Selvsagt skjedde det også. Hvorfor er dette laget totalt ribbet for spontanitet og kreativitet fra åpent spill? Og hvorfor ser vi totalt sluttkjørt ut i april, igjen? Håpet lever, men troen er kraftig redusert. Vi er rett og slett ikke bedre anno våren 2026, og forklarer hvorfor dette resultatet er fortjent og forventet.