Sturla står i oppvasken på Evangeliesenteret; der møter han Cristiano. Han er reisende; tidligere gangster og rusmisbruker. I dag går han med Jesus og er kokk ved evangeliesenteret. Han forteller om reisen sin. 

Sturla st&aring;r i oppvasken p&aring; Evangeliesenteret; der m&oslash;ter han Cristiano. Han er reisende; tidligere gangster og rusmisbruker. I dag g&aring;r han med Jesus og er&nbsp;kokk ved evangeliesenteret. Han forteller om reisen sin.&nbsp;

Skravleklassen

Svenske tilstander

Er det rom for de lunkne, de tvilende og de som trives best i kirkebenkens mellomposisjoner? I denne episoden har vi besøk av teolog og forfatter Åste Dokka for å  utforske kontrastene mellom Den norske kirkes åpne folkekirketeologi og Evangeliesenterets radikale krav om omvendelse. Hvorfor er vekkelsesmiljøer så allergiske mot det halvhjertede, og hvorfor koker alt i bunn og grunn ned til det revolusjonære budskapet om nåde? Vi snubler også innom nådegave-nepotisme, svovelpredikanter, prestens tapte autoritet og hvorvidt man må "føle det i hjertet" for at troen skal være gyldig.

Er det rom for de lunkne, de tvilende og de som trives best i kirkebenkens mellomposisjoner? I denne episoden har vi bes&oslash;k av teolog og forfatter&nbsp;&Aring;ste Dokka&nbsp;for &aring;&nbsp; utforske kontrastene mellom Den norske kirkes &aring;pne folkekirketeologi og Evangeliesenterets radikale krav om omvendelse. Hvorfor er vekkelsesmilj&oslash;er s&aring; allergiske mot det halvhjertede, og hvorfor koker alt i bunn og grunn ned til det revolusjon&aelig;re budskapet om n&aring;de? Vi snubler ogs&aring; innom n&aring;degave-nepotisme, svovelpredikanter, prestens tapte autoritet og hvorvidt man m&aring; "f&oslash;le det i hjertet" for at troen skal v&aelig;re gyldig.

Litt Kristen

I denne episoden utforsker vi skjæringspunktet mellom avansert maskinlæring, anvendt etikk og sosiopolitisk transformasjon. Vi har besøk av Preben Monteiro-Ness, en ledende kapasitet innen AI-sikkerhet for å dekonstruere mekanismene bak moderne nevrale nettverk og de systemiske risikoene som følger i kjølvannet av superintelligens.

Sentrale tekniske begreper
Explainable AI (XAI): Feltet innen kunstig intelligens som søker å gjøre maskinlæringsmodellers beslutningsprosesser transparente og forståelige for mennesker. Essential for å unngå "snø-bias" (hvor modellen identifiserer en hund som en husky kun basert på bakgrunnen).
World Models: En tilnærming der AI-en bygger en intern, abstrakt representasjon av det fysiske eller konseptuelle miljøet den opererer i, snarere enn bare å utføre statistiske sannsynlighetsberegninger på sekvensielle data.
RLHF (Reinforcement Learning from Human Feedback): En treningsmetode hvor menneskelige operatører rangerer modellens svar for å finjustere dens sosiale og faglige kompetanse.
Zero Marginal Cost Society: En økonomisk teori (popularisert av Jeremy Rifkin) om en fremtid der kostnaden ved å produsere en ekstra enhet av en vare eller tjeneste nærmer seg null, drevet av automatisering og AI.

Filosofiske og litterære referanser
Kants Kategoriske Imperativ: Drøftet i lys av AI-ens intensjonalitet; er en handling moralsk hvis den utføres av riktige grunner, eller er resultatet det eneste som teller?
Bostroms "Paperclip Maximizer": Et tankeeksperiment som illustrerer risikoen ved feiljusterte mål (alignment problem), hvor en superintelligens kan ødelegge verden i et forsøk på å utføre en triviell oppgave.
Alasdair MacIntyre & Telos: Diskusjon rundt menneskelivets formål (telos) i en post-arbeid-æra.
Oppenheimer-analogien: En refleksjon over det teknologiske "point of no return" og behovet for globalt samarbeid for å unngå eksistensiell risiko.

Kulturelle nedslagspunkter
Satanisme og AI-protopia: En anekdotisk analyse av hvordan visjoner om kunstig intelligens har manifestert seg i subkulturer på Grünerløkka lenge før LLM-revolusjonen.
Steinerskole-utopien: En metafor for et samfunn fokusert på kreativitet, smal kunst og menneskelig samhandling fremfor industriell produktivitet.
Sora og AI-generert video: Status for nåværende generative modeller for levende bilder og de tekniske begrensningene knyttet til minne og beregningskraft (compute).

Anbefalt litteratur:
Nick Bostrom: Superintelligence: Paths, Dangers, Strategies
Jeremy Rifkin: The Zero Marginal Cost Society
Alasdair MacIntyre: After Virtue

I denne episoden utforsker vi skj&aelig;ringspunktet mellom avansert maskinl&aelig;ring, anvendt etikk og sosiopolitisk transformasjon. Vi har bes&oslash;k av&nbsp;Preben Monteiro-Ness, en ledende kapasitet innen AI-sikkerhet for &aring; dekonstruere mekanismene bak moderne nevrale nettverk og de systemiske risikoene som f&oslash;lger i kj&oslash;lvannet av superintelligens.
<hr>
Sentrale tekniske begreper
<ul>
<li>Explainable AI (XAI):&nbsp;Feltet innen kunstig intelligens som s&oslash;ker &aring; gj&oslash;re maskinl&aelig;ringsmodellers beslutningsprosesser transparente og forst&aring;elige for mennesker. Essential for &aring; unng&aring; "sn&oslash;-bias" (hvor modellen identifiserer en hund som en husky kun basert p&aring; bakgrunnen).</li>
<li>World Models:&nbsp;En tiln&aelig;rming der AI-en bygger en intern, abstrakt representasjon av det fysiske eller konseptuelle milj&oslash;et den opererer i, snarere enn bare &aring; utf&oslash;re statistiske sannsynlighetsberegninger p&aring; sekvensielle data.</li>
<li>RLHF (Reinforcement Learning from Human Feedback):&nbsp;En treningsmetode hvor menneskelige operat&oslash;rer rangerer modellens svar for &aring; finjustere dens sosiale og faglige kompetanse.</li>
<li>Zero Marginal Cost Society:&nbsp;En &oslash;konomisk teori (popularisert av Jeremy Rifkin) om en fremtid der kostnaden ved &aring; produsere en ekstra enhet av en vare eller tjeneste n&aelig;rmer seg null, drevet av automatisering og AI.</li>
</ul>
Filosofiske og litter&aelig;re referanser
<ul>
<li>Kants Kategoriske Imperativ:&nbsp;Dr&oslash;ftet i lys av AI-ens intensjonalitet; er en handling moralsk hvis den utf&oslash;res av riktige grunner, eller er resultatet det eneste som teller?</li>
<li>Bostroms "Paperclip Maximizer":&nbsp;Et tankeeksperiment som illustrerer risikoen ved feiljusterte m&aring;l (alignment problem), hvor en superintelligens kan &oslash;delegge verden i et fors&oslash;k p&aring; &aring; utf&oslash;re en triviell oppgave.</li>
<li>Alasdair MacIntyre &amp; Telos:&nbsp;Diskusjon rundt menneskelivets form&aring;l (telos) i en post-arbeid-&aelig;ra.</li>
<li>Oppenheimer-analogien:&nbsp;En refleksjon over det teknologiske "point of no return" og behovet for globalt samarbeid for &aring; unng&aring; eksistensiell risiko.</li>
</ul>
Kulturelle nedslagspunkter
<ul>
<li>Satanisme og AI-protopia:&nbsp;En anekdotisk analyse av hvordan visjoner om kunstig intelligens har manifestert seg i subkulturer p&aring; Gr&uuml;nerl&oslash;kka lenge f&oslash;r LLM-revolusjonen.</li>
<li>Steinerskole-utopien:&nbsp;En metafor for et samfunn fokusert p&aring; kreativitet, smal kunst og menneskelig samhandling fremfor industriell produktivitet.</li>
<li>Sora og AI-generert video:&nbsp;Status for n&aring;v&aelig;rende generative modeller for levende bilder og de tekniske begrensningene knyttet til minne og beregningskraft (compute).</li>
</ul>
<hr>
Anbefalt litteratur:
<ul>
<li>Nick Bostrom:&nbsp;Superintelligence: Paths, Dangers, Strategies</li>
<li>Jeremy Rifkin:&nbsp;The Zero Marginal Cost Society</li>
<li>Alasdair MacIntyre:&nbsp;After Virtue</li>
</ul>

Steiner-skole for roboter 

Introduksjon: Identifikasjonsproblemet i RealsatsenI dagens episode beveger vi oss i skjæringspunktet mellom mikroatferd og makroøkonomiske responskurver. Med referanse til Martin Blomhoff Holms forskning på pengepolitisk transmisjon, spør vi: Er den norske styringsrenten et effektivt instrument, eller er den i ferd med å miste sin potens?  Vi diskuterer hvordan husholdningenes konsumrespons ikke bare styres av intertemporal substitusjon, men av norske gjeldsstrukturer.Del 1: Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment Slettebø observerer at vi sjelden har sett et ledighetsnivå så lavt at det i seg selv har akselerert inflasjonen dramatisk.
Frontfagsmodellen som buffer: Slettebø forklarer at denne modellen holder lønnsveksten i makro "ganske i sjakk", noe som maskerer de tradisjonelle signalene i arbeidsmarkedet. 
Lønnskompresjon: Vi analyserer Aukrusts todelingsmodell (Frontfagsmodellen). Når lønnsforskjellene er små, subsidieres høyproduktive bedrifter, mens lavproduktive næringer prises ut.
Produktivitets-paradokset: Hvis AI tar over middelklassens oppgaver, vil vi da se en reallokering av arbeidskraft i skjermet sektor, eller vil de institusjonelle barrierene i Norge føre til økt lediggang?
Den norske modellen har lenge nytt godt av et eksepsjonelt bytteforhold (billig import, dyr olje). Nå som dette "Gullhår-scenarioet" svekkes, må vi spørre om vår modell for sysselsetting fortsatt holder vann. 
Reaksjonsfunksjonen: Vi observerer en asymmetri i politikken: Norges Bank strammer inn via likviditetskanalen for å disiplinere valutamarkedet, mens Stortinget responderer med ekspansiv finanspolitikk (reduserte barnehagepriser, strømstøtte) for å beskytte husholdningenes disponible inntekt. Og betyr dette at norske barnefamilier kan vente seg et aldri så lite jule-gratisial nå som renta skal videre opp?

Sentrale teoretiske pilarer i denne episoden:
Likviditetskanalen: Hvordan flytende rente gjør at styringsrenten treffer disponibel inntekt umiddelbart i Norge, i motsetning til land med fastrentestrukturer.
Lønnskompresjon og Reallokering: Samspillet mellom Moene-effekten (produktivitetsfremmende lønnsstruktur) og risikoen for strukturelt utenforskap når teknologiske sjokk (AI) treffer skjermet sektor.

Dette notatet fungerer som et akademisk supplement til episoden og binder sammen de teoretiske innsiktene fra Martin Blomhoff Holm med den dagsaktuelle økonomiske debatten.

Introduksjon: Identifikasjonsproblemet i RealsatsenI dagens episode beveger vi oss i skj&aelig;ringspunktet mellom mikroatferd og makro&oslash;konomiske responskurver. Med referanse til Martin Blomhoff Holms forskning p&aring;&nbsp;pengepolitisk transmisjon, sp&oslash;r vi: Er den norske styringsrenten et effektivt instrument, eller er den i ferd med &aring; miste sin potens?&nbsp; Vi diskuterer hvordan husholdningenes konsumrespons ikke bare styres av intertemporal substitusjon, men av norske gjeldsstrukturer.Del 1: Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment&nbsp;Sletteb&oslash; observerer at vi sjelden har sett et ledighetsniv&aring; s&aring; lavt at det i seg selv har akselerert inflasjonen dramatisk.
<ul>
<li>Frontfagsmodellen som buffer:&nbsp;Sletteb&oslash; forklarer at denne modellen holder l&oslash;nnsveksten i makro "ganske i sjakk", noe som maskerer de tradisjonelle signalene i arbeidsmarkedet.&nbsp;</li>
<li>L&oslash;nnskompresjon:&nbsp;Vi analyserer Aukrusts todelingsmodell (Frontfagsmodellen). N&aring;r l&oslash;nnsforskjellene er sm&aring;, subsidieres h&oslash;yproduktive bedrifter, mens lavproduktive n&aelig;ringer prises ut.</li>
<li>Produktivitets-paradokset:&nbsp;Hvis AI tar over middelklassens oppgaver, vil vi da se en reallokering av arbeidskraft i skjermet sektor, eller vil de institusjonelle barrierene i Norge f&oslash;re til &oslash;kt lediggang?</li>
<li>Den norske modellen har lenge nytt godt av et eksepsjonelt bytteforhold (billig import, dyr olje). N&aring; som dette "Gullh&aring;r-scenarioet" svekkes, m&aring; vi sp&oslash;rre om v&aring;r modell for sysselsetting fortsatt holder vann.&nbsp;</li>
<li>Reaksjonsfunksjonen:&nbsp;Vi observerer en asymmetri i politikken: Norges Bank strammer inn via likviditetskanalen for &aring; disiplinere valutamarkedet, mens Stortinget responderer med ekspansiv finanspolitikk (reduserte barnehagepriser, str&oslash;mst&oslash;tte) for &aring; beskytte husholdningenes disponible inntekt. Og betyr dette at norske barnefamilier kan vente seg et aldri s&aring; lite jule-gratisial n&aring; som renta skal videre opp?</li>
</ul>
<hr>
Sentrale teoretiske pilarer i denne episoden:
<ol>
<li>Likviditetskanalen:&nbsp;Hvordan flytende rente gj&oslash;r at styringsrenten treffer disponibel inntekt umiddelbart i Norge, i motsetning til land med fastrentestrukturer.</li>
<li>L&oslash;nnskompresjon og Reallokering:&nbsp;Samspillet mellom Moene-effekten (produktivitetsfremmende l&oslash;nnsstruktur) og risikoen for strukturelt utenforskap n&aring;r teknologiske sjokk (AI) treffer skjermet sektor.</li>
</ol>
<hr>
Dette notatet fungerer som et akademisk supplement til episoden og binder sammen de teoretiske innsiktene fra Martin Blomhoff Holm med den dagsaktuelle &oslash;konomiske debatten.

Svenske tilstander

In 1 playlist(s)

Skravleklassen

Social links

Follow podcast

Recent clips