Når Norges Bank setter opp renta, blir rørleggeren din dyrere. Ikke billigere. Slik virker norsk økonomi, hevder gjesten.



Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen – alliansen av lokale sparebanker – med fortid i Norges Bank, DnB og Alfred Berg, har i årevis hevdet at rentevåpenet er blitt sløvt: sentralbankens evne til å bremse prisveksten ved å gjøre lån dyrere. Nå mener han tallene gir ham rett. Prisveksten er 3,3 prosent, styringsrenta 4,25 mot 2,5 i eurosonen.



Likevel biter det ikke.



Andreassens forklaring: Nordmenn låner lite og sitter på store innskudd. Den marginale arbeidskraften – de som ryker først når det butter – er utlendinger med høy produktivitet og lav lønn. Når polakken drar hjem, må håndverkeren sette opp prisen. Og høy rente over tid tørker ut investeringene som skulle gitt oss produktivitetsvekst.



Men det er krigen som gjør samtalen alvorlig. Hormuzstredet er strupt, og verden tapper lagrene for millioner av fat om dagen. Denne uken tok houthiene havnebyen Mokka ved Bab el-Mandeb, munningen til Rødehavet – det andre nåløyet saudisk olje må gjennom. Trump sier krigen først ender etter mellomvalget 3. november. Og en detalj Andreassen mener få har tenkt over: Gjennom Hormuz sendes nå bare råolje, fordi diesel og bensin er for lettantennelig. Det er dieselen som forsvinner – og blir dyr. Hans anslag for pumpeprisen før jul er ikke for sarte sjeler.



Derfra går det rett mot Norges Bank. Fire prosent inflasjon til jul, spår han, drevet av flyreiser og grønnsaker som fraktes på diesel. Et tilbudssidesjokk, altså dyrere varer uten at noen har fått mer å rutte med. Lønnstakerne har ingen skyld. Likevel frykter han at rentekomiteen stirrer på månedstall og hever renta – midt i en krig.



Underveis: hvorfor Alan Greenspan senket renta etter 11. september 2001, mens dagens sentralbanksjefer bare tenker på å heve. Hva Eikas lokalbanker melder fra kysten. Og hvorfor Andreassen mener Arnulf Øverlands mest kjente advarsel nå gjelder finansdepartementet og Norges Bank.



Samtalen er tatt opp på dagen 25 år etter 9/11. Andreassen mener brettet alt har veltet, og at komiteen sitter og stirrer på brikkene. Om de ser det før rentemøtet 24. september, er et annet spørsmål.

N&aring;r Norges Bank setter opp renta, blir r&oslash;rleggeren din dyrere. Ikke billigere. Slik virker norsk &oslash;konomi, hevder gjesten.
 
Jan Ludvig Andreassen, sjef&oslash;konom i Eika Gruppen &ndash; alliansen av lokale sparebanker &ndash; med fortid i Norges Bank, DnB og Alfred Berg, har i &aring;revis hevdet at rentev&aring;penet er blitt sl&oslash;vt: sentralbankens evne til &aring; bremse prisveksten ved &aring; gj&oslash;re l&aring;n dyrere. N&aring; mener han tallene gir ham rett. Prisveksten er 3,3 prosent, styringsrenta 4,25 mot 2,5 i eurosonen.
 
Likevel biter det ikke.
 
Andreassens forklaring: Nordmenn l&aring;ner lite og sitter p&aring; store innskudd. Den marginale arbeidskraften &ndash; de som ryker f&oslash;rst n&aring;r det butter &ndash; er utlendinger med h&oslash;y produktivitet og lav l&oslash;nn. N&aring;r polakken drar hjem, m&aring; h&aring;ndverkeren sette opp prisen. Og h&oslash;y rente over tid t&oslash;rker ut investeringene som skulle gitt oss produktivitetsvekst.
 
Men det er krigen som gj&oslash;r samtalen alvorlig. Hormuzstredet er strupt, og verden tapper lagrene for millioner av fat om dagen. Denne uken tok houthiene havnebyen Mokka ved Bab el-Mandeb, munningen til R&oslash;dehavet &ndash; det andre n&aring;l&oslash;yet saudisk olje m&aring; gjennom. Trump sier krigen f&oslash;rst ender etter mellomvalget 3. november. Og en detalj Andreassen mener f&aring; har tenkt over: Gjennom Hormuz sendes n&aring; bare r&aring;olje, fordi diesel og bensin er for lettantennelig. Det er dieselen som forsvinner &ndash; og blir dyr. Hans anslag for pumpeprisen f&oslash;r jul er ikke for sarte sjeler.
 
Derfra g&aring;r det rett mot Norges Bank. Fire prosent inflasjon til jul, sp&aring;r han, drevet av flyreiser og gr&oslash;nnsaker som fraktes p&aring; diesel. Et tilbudssidesjokk, alts&aring; dyrere varer uten at noen har f&aring;tt mer &aring; rutte med. L&oslash;nnstakerne har ingen skyld. Likevel frykter han at rentekomiteen stirrer p&aring; m&aring;nedstall og hever renta &ndash; midt i en krig.
 
Underveis: hvorfor Alan Greenspan senket renta etter 11. september 2001, mens dagens sentralbanksjefer bare tenker p&aring; &aring; heve. Hva Eikas lokalbanker melder fra kysten. Og hvorfor Andreassen mener Arnulf &Oslash;verlands mest kjente advarsel n&aring; gjelder finansdepartementet og Norges Bank.
 
Samtalen er tatt opp p&aring; dagen 25 &aring;r etter 9/11. Andreassen mener brettet alt har veltet, og at komiteen sitter og stirrer p&aring; brikkene. Om de ser det f&oslash;r rentem&oslash;tet 24. september, er et annet sp&oslash;rsm&aring;l.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no