På papiret er en seilskute billigere enn en motorbåt. Likevel er det ingen som frakter folk fra Aker Brygge til Nesodden med seil. Slik har Norge regnet på strøm i årevis, mener Jonas Kristiansen Nøland: Vi har sammenlignet prisen på båtene og glemt hva det koster når vinden løyer.

Nøland er professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU. I en fersk rapport har han lagt til alt det vanlige regnestykket hopper over: kraftledningene som må bygges, vannkraften som må rustes opp for å stå i reserve, og hva strømmen er verdt når den kommer til feil tid. Da snur rekkefølgen. Kjernekraft: 158 øre per kilowattime. Vindkraft på land: 183. Flytende havvind: 303.

Fornybar Norge svarer med å vise til det regjeringsoppnevnte kjernekraftutvalget, som i april konkluderte med at kjernekraft ikke er lønnsomt i Norge nå. Nøland mener kritikerne svarer på et annet spørsmål enn det han har stilt.

Med i samtalen er Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, selskapet som vil bygge kjernekraftverk i Aure og Heim. Uten subsidier, sier han – fordi noen er villige til å betale. Det er datasentrene.

Og der blir det betent. Nylig meldte NRK, etter et sammendrag fra Teknologirådet, at datasentre gir langt mindre verdiskaping enn kraftkrevende industri. SV krever full stans i nye etableringer. Nøland har gått til de samme tallene fra Statistisk sentralbyrå og regnet ett år lenger frem. Han mener bildet da er snudd på hodet: Datasentrene skaper mer verdi per kilowattime enn industrien de måles mot – enda de betaler full elavgift og ikke får CO2-kompensasjon, statens støtte til industri som får dyrere strøm av EUs klimakvoter.

Underveis: hvorfor norsk solkraft ifølge Nøland knapt er grønn, hvorfor oljemannen Hesthammer kaller elektrifiseringen av sokkelen meningsløs, og hvorfor det samme departementet er to forskjellige steder, alt etter om du kommer med olje eller kjernekraft.

Ness mener norsk energipolitikk ligner et pyramidespill. Nøland kaller den et korthus. Han vet også hva som skal til for at det raser.

P&aring; papiret er en seilskute billigere enn en motorb&aring;t. Likevel er det ingen som frakter folk fra Aker Brygge til Nesodden med seil. Slik har Norge regnet p&aring; str&oslash;m i &aring;revis, mener Jonas Kristiansen N&oslash;land: Vi har sammenlignet prisen p&aring; b&aring;tene og glemt hva det koster n&aring;r vinden l&oslash;yer.
N&oslash;land er professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU. I en fersk rapport har han lagt til alt det vanlige regnestykket hopper over: kraftledningene som m&aring; bygges, vannkraften som m&aring; rustes opp for &aring; st&aring; i reserve, og hva str&oslash;mmen er verdt n&aring;r den kommer til feil tid. Da snur rekkef&oslash;lgen. Kjernekraft: 158 &oslash;re per kilowattime. Vindkraft p&aring; land: 183. Flytende havvind: 303.
Fornybar Norge svarer med &aring; vise til det regjeringsoppnevnte kjernekraftutvalget, som i april konkluderte med at kjernekraft ikke er l&oslash;nnsomt i Norge n&aring;. N&oslash;land mener kritikerne svarer p&aring; et annet sp&oslash;rsm&aring;l enn det han har stilt.
Med i samtalen er Jonny Hesthammer, administrerende direkt&oslash;r i Norsk Kjernekraft, selskapet som vil bygge kjernekraftverk i Aure og Heim. Uten subsidier, sier han &ndash; fordi noen er villige til &aring; betale. Det er datasentrene.
Og der blir det betent. Nylig meldte NRK, etter et sammendrag fra Teknologir&aring;det, at datasentre gir langt mindre verdiskaping enn kraftkrevende industri. SV krever full stans i nye etableringer. N&oslash;land har g&aring;tt til de samme tallene fra Statistisk sentralbyr&aring; og regnet ett &aring;r lenger frem. Han mener bildet da er snudd p&aring; hodet: Datasentrene skaper mer verdi per kilowattime enn industrien de m&aring;les mot &ndash; enda de betaler full elavgift og ikke f&aring;r CO2-kompensasjon, statens st&oslash;tte til industri som f&aring;r dyrere str&oslash;m av EUs klimakvoter.
Underveis: hvorfor norsk solkraft if&oslash;lge N&oslash;land knapt er gr&oslash;nn, hvorfor oljemannen Hesthammer kaller elektrifiseringen av sokkelen meningsl&oslash;s, og hvorfor det samme departementet er to forskjellige steder, alt etter om du kommer med olje eller kjernekraft.
Ness mener norsk energipolitikk ligner et pyramidespill. N&oslash;land kaller den et korthus. Han vet ogs&aring; hva som skal til for at det raser.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no