Norsk skole bestemte seg for å lære barna å tenke kritisk. Så tok den bort det de skulle tenke over.

Regningen kom i september: I den internasjonale PISA-undersøkelsen av 15-åringer regnes 34 prosent av norske tiendeklassinger nå som svake lesere. Blant guttene er tallet 41 prosent. For ti år siden lå Norge over snittet i OECD. Nå ligger vi under i alle tre fag.

Klara Furuberg er lektor og leseekspert, og underviser ved en spesialavdeling i videregående skole — der elevene havner når grunnskolen har sluppet taket. Hun møter ungdommer som ikke vet forskjellen på en protestant og en katolikk, og som derfor ikke kan lese en tekst om Martin Luther uten at hvert annet ord må forklares. Paven. Stedfortreder. Reformasjon.

Forklaringen hennes er hentet fra kognisjonsforskningen, læren om hvordan hjernen tar opp og lagrer kunnskap. Det du kan fra før, virker som borrelås for det nye. Mangler krokene, faller lærdommen av. Derfor mener hun at de kompetansebaserte læreplanene — som beskriver hva eleven skal «utforske» og «reflektere over», fremfor hva hun faktisk skal kunne — har ført skolen inn i en blindgate. Ingen kan reflektere over demokratiet uten å vite hva Athen var.

Samtalen blir et oppgjør med det Furuberg kaller «pedokratiet»: byråkrater, teknokrater og pedagogiske teoretikere som i årtier har fått bestemme over barna våre. Hun peker på England og delstaten Mississippi, der man etter hennes syn har stått imot fallet, og på den ungarske legen Semmelweis, som ble latterliggjort av kollegene fordi han ba dem vaske hendene. Og hun forteller om rektoren som gråt mens hun ba om unnskyldning for å ha innført iPad i barneskolen.

Ole Asbjørn Ness går lenger. Han kaller det et sivilisasjonsforfall, og har ikke tenkt å pynte på det. Furuberg er optimisten i rommet. Men planen hun ville satt i verk som kunnskapsminister, er alt annet enn forsiktig — og den begynner med noe så gammeldags som «Ole ser sol».

Kanskje ligger svaret på lesekrisen allerede i en gammel lesebok. Spørsmålet er om noen tør å åpne den.

Norsk skole bestemte seg for &aring; l&aelig;re barna &aring; tenke kritisk. S&aring; tok den bort det de skulle tenke over.
Regningen kom i september: I den internasjonale PISA-unders&oslash;kelsen av 15-&aring;ringer regnes 34 prosent av norske tiendeklassinger n&aring; som svake lesere. Blant guttene er tallet 41 prosent. For ti &aring;r siden l&aring; Norge over snittet i OECD. N&aring; ligger vi under i alle tre fag.
Klara Furuberg er lektor og leseekspert, og underviser ved en spesialavdeling i videreg&aring;ende skole &mdash; der elevene havner n&aring;r grunnskolen har sluppet taket. Hun m&oslash;ter ungdommer som ikke vet forskjellen p&aring; en protestant og en katolikk, og som derfor ikke kan lese en tekst om Martin Luther uten at hvert annet ord m&aring; forklares. Paven. Stedfortreder. Reformasjon.
Forklaringen hennes er hentet fra kognisjonsforskningen, l&aelig;ren om hvordan hjernen tar opp og lagrer kunnskap. Det du kan fra f&oslash;r, virker som borrel&aring;s for det nye. Mangler krokene, faller l&aelig;rdommen av. Derfor mener hun at de kompetansebaserte l&aelig;replanene &mdash; som beskriver hva eleven skal &laquo;utforske&raquo; og &laquo;reflektere over&raquo;, fremfor hva hun faktisk skal kunne &mdash; har f&oslash;rt skolen inn i en blindgate. Ingen kan reflektere over demokratiet uten &aring; vite hva Athen var.
Samtalen blir et oppgj&oslash;r med det Furuberg kaller &laquo;pedokratiet&raquo;: byr&aring;krater, teknokrater og pedagogiske teoretikere som i &aring;rtier har f&aring;tt bestemme over barna v&aring;re. Hun peker p&aring; England og delstaten Mississippi, der man etter hennes syn har st&aring;tt imot fallet, og p&aring; den ungarske legen Semmelweis, som ble latterliggjort av kollegene fordi han ba dem vaske hendene. Og hun forteller om rektoren som gr&aring;t mens hun ba om unnskyldning for &aring; ha innf&oslash;rt iPad i barneskolen.
Ole Asbj&oslash;rn Ness g&aring;r lenger. Han kaller det et sivilisasjonsforfall, og har ikke tenkt &aring; pynte p&aring; det. Furuberg er optimisten i rommet. Men planen hun ville satt i verk som kunnskapsminister, er alt annet enn forsiktig &mdash; og den begynner med noe s&aring; gammeldags som &laquo;Ole ser sol&raquo;.
Kanskje ligger svaret p&aring; lesekrisen allerede i en gammel lesebok. Sp&oslash;rsm&aring;let er om noen t&oslash;r &aring; &aring;pne den.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no