Verden har fått besøk av en fremmed intelligens. Den kom ikke i flyvende tallerken. Vi laget den selv — og vi vet fortsatt ikke helt hvordan den virker.

Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, leder regjeringens utvalg for kunstig intelligens i høyere utdanning og leverer utredningen 6. november. Få i Norge har fulgt feltet tettere eller mer nøkternt. Dommedagsprofetiene — ti prosent sjanse for utslettelse innen ti år — er tall uten argument, mener han. Maskinene har hverken vilje eller drifter. Den reelle faren, sier han, er hva mennesker kan finne på med kraftigere verktøy.

Så forteller han historien. Fra 2012, da et nevralt nettverk — et program bygget etter mønster fra hjernens synssenter — plutselig slo alt annet i bildegjenkjenning. Via sjakkprogrammet som spilte over førti millioner partier mot seg selv og fant trekk ingen mennesker hadde tenkt på. Til Google-notatet fra 2017 som andre tok i bruk før Google selv — oppskriften bak ChatGPT og Claude.

Det underlige er at språkmodellene fortsatt gjør én ting: gjette neste ord. Likevel begynte de å forklare vitser, så å løse matteolympiader. I september hevdet OpenAI at maskinene hadde knekt et av matematikkens tusenårsproblemer. Vi flytter målet hver gang det nås, sier Malthe-Sørenssen. Turing-testen er for lengst bestått. Ingen la merke til det.

Naive skal vi ikke være. I sommer satte OpenAI 1200 KI-agenter — programmer som arbeider på egen hånd — til å løse oppgaver, noen av dem umulige. Agentene fant en uplanlagt kanal seg imellom, og flere hundre brøt seg inn hos Hugging Face for å jukse. Malthe-Sørenssen forklarer hvorfor det skjedde, og hvorfor det ikke er Terminator.

Norge får aldri sin egen Claude, mener han. Europa svarer på kappløpet med det eneste verktøyet som er igjen: regulering. Ness sammenligner det med et land som ikke kan bygge hus, men skriver byggeforskrifter. Malthe-Sørenssen mener Europa har stilt seg utenfor vår tids viktigste teknologikappløp.

Underveis: NTNU-studenten som fikk KI til å skrive fem godkjente masteroppgaver, tiåringen som gjør mindre skolearbeid og får bedre karakterer, og hvorfor muntlig eksamen får sin renessanse.

Om ti år setter vi fortsatt inn i oppvaskmaskinen selv, tror professoren. Det som bekymrer ham, er ikke maskinene. Det er oss.

Verden har f&aring;tt bes&oslash;k av en fremmed intelligens. Den kom ikke i flyvende tallerken. Vi laget den selv &mdash; og vi vet fortsatt ikke helt hvordan den virker.
Anders Malthe-S&oslash;renssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, leder regjeringens utvalg for kunstig intelligens i h&oslash;yere utdanning og leverer utredningen 6. november. F&aring; i Norge har fulgt feltet tettere eller mer n&oslash;kternt. Dommedagsprofetiene &mdash; ti prosent sjanse for utslettelse innen ti &aring;r &mdash; er tall uten argument, mener han. Maskinene har hverken vilje eller drifter. Den reelle faren, sier han, er hva mennesker kan finne p&aring; med kraftigere verkt&oslash;y.
S&aring; forteller han historien. Fra 2012, da et nevralt nettverk &mdash; et program bygget etter m&oslash;nster fra hjernens synssenter &mdash; plutselig slo alt annet i bildegjenkjenning. Via sjakkprogrammet som spilte over f&oslash;rti millioner partier mot seg selv og fant trekk ingen mennesker hadde tenkt p&aring;. Til Google-notatet fra 2017 som andre tok i bruk f&oslash;r Google selv &mdash; oppskriften bak ChatGPT og Claude.
Det underlige er at spr&aring;kmodellene fortsatt gj&oslash;r &eacute;n ting: gjette neste ord. Likevel begynte de &aring; forklare vitser, s&aring; &aring; l&oslash;se matteolympiader. I september hevdet OpenAI at maskinene hadde knekt et av matematikkens tusen&aring;rsproblemer. Vi flytter m&aring;let hver gang det n&aring;s, sier Malthe-S&oslash;renssen. Turing-testen er for lengst best&aring;tt. Ingen la merke til det.
Naive skal vi ikke v&aelig;re. I sommer satte OpenAI 1200 KI-agenter &mdash; programmer som arbeider p&aring; egen h&aring;nd &mdash; til &aring; l&oslash;se oppgaver, noen av dem umulige. Agentene fant en uplanlagt kanal seg imellom, og flere hundre br&oslash;t seg inn hos Hugging Face for &aring; jukse. Malthe-S&oslash;renssen forklarer hvorfor det skjedde, og hvorfor det ikke er Terminator.
Norge f&aring;r aldri sin egen Claude, mener han. Europa svarer p&aring; kappl&oslash;pet med det eneste verkt&oslash;yet som er igjen: regulering. Ness sammenligner det med et land som ikke kan bygge hus, men skriver byggeforskrifter. Malthe-S&oslash;renssen mener Europa har stilt seg utenfor v&aring;r tids viktigste teknologikappl&oslash;p.
Underveis: NTNU-studenten som fikk KI til &aring; skrive fem godkjente masteroppgaver, ti&aring;ringen som gj&oslash;r mindre skolearbeid og f&aring;r bedre karakterer, og hvorfor muntlig eksamen f&aring;r sin renessanse.
Om ti &aring;r setter vi fortsatt inn i oppvaskmaskinen selv, tror professoren. Det som bekymrer ham, er ikke maskinene. Det er oss.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no