Tirsdag formiddag rykket PST og Kripos inn på Fornebu. Telenor – selskapet der den norske stat eier over halvparten av aksjene – er siktet for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten. Begrepet er hentet fra oppgjøret i Nürnberg. Og ifølge dagens gjest kommer siktelsen ikke som noen overraskelse for dem som sitter i regjeringskontorene. Den kommer fem år for sent.

Nicolai Prydz er menneskerettighetsaktivist og forfatter av «Forrådt av Norge», boken som med over 400 kildehenvisninger la frem det få ville høre da den kom i fjor sommer: at Telenor Myanmar etter militærkuppet i 2021 gang på gang utleverte kundedata til juntaen, mens regimet arresterte, torturerte og henrettet sine motstandere. NRK dokumenterte siden at minst 1300 kunder fikk trafikkdataene sine utlevert eller telefonen sperret – navn, adresser, samtalelogger, siste kjente oppholdssted. Én av dem var Aung San Suu Kyi.

Prydz kjente én han mener dataene kostet livet. Ko Jimmy, demokratiforkjemperen som lå i dekning i Yangon, ble sporet opp, dømt til døden og hengt i juli 2022. Han brukte Telenor-abonnement helt til han ble arrestert, fastholder Prydz.

Det ubehagelige er ikke kuppet. Det er alt som skjedde etterpå, i Oslo. Sommeren 2021 klaget 474 organisasjoner Telenor inn for norske myndigheter. Lagdommer Hanne Sophie Greve, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, skrev til Støre og advarte om nettopp medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten – et brev hun sier hun aldri fikk svar på. Utenriksdepartementet anmeldte til slutt statens eget selskap i 2023, for ulovlig overføring av overvåkningsutstyr. PST henla saken. Offentligheten fikk vite det to år senere.

Hvem visste hva, og når? Prydz går gjennom navnene: Solberg, Søreide og Nybø før valget, Støre, Vestre og Huitfeldt etter. NRK har kartlagt tyve møter mellom næringsministeren og Telenor etter kuppet. Prydz siterer Grunnlovens paragraf 92 – ordet er «skal», ikke «kan» – og lander på et ord ingen i regjeringskvartalet vil høre.

Underveis: hva overvåkningsutstyret som fulgte med på kjøpet faktisk kan gjøre, og hvorfor mannen som ledet Telenor Myanmar gjennom kuppet i dag sitter i konsernledelsen.

Ingen enkeltpersoner er siktet. Men fangenes dilemma, sier Prydz, begynner i kveld: Hvem snakker først?

Tirsdag formiddag rykket PST og Kripos inn p&aring; Fornebu. Telenor &ndash; selskapet der den norske stat eier over halvparten av aksjene &ndash; er siktet for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten. Begrepet er hentet fra oppgj&oslash;ret i N&uuml;rnberg. Og if&oslash;lge dagens gjest kommer siktelsen ikke som noen overraskelse for dem som sitter i regjeringskontorene. Den kommer fem &aring;r for sent.
Nicolai Prydz er menneskerettighetsaktivist og forfatter av &laquo;Forr&aring;dt av Norge&raquo;, boken som med over 400 kildehenvisninger la frem det f&aring; ville h&oslash;re da den kom i fjor sommer: at Telenor Myanmar etter milit&aelig;rkuppet i 2021 gang p&aring; gang utleverte kundedata til juntaen, mens regimet arresterte, torturerte og henrettet sine motstandere. NRK dokumenterte siden at minst 1300 kunder fikk trafikkdataene sine utlevert eller telefonen sperret &ndash; navn, adresser, samtalelogger, siste kjente oppholdssted. &Eacute;n av dem var Aung San Suu Kyi.
Prydz kjente &eacute;n han mener dataene kostet livet. Ko Jimmy, demokratiforkjemperen som l&aring; i dekning i Yangon, ble sporet opp, d&oslash;mt til d&oslash;den og hengt i juli 2022. Han brukte Telenor-abonnement helt til han ble arrestert, fastholder Prydz.
Det ubehagelige er ikke kuppet. Det er alt som skjedde etterp&aring;, i Oslo. Sommeren 2021 klaget 474 organisasjoner Telenor inn for norske myndigheter. Lagdommer Hanne Sophie Greve, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, skrev til St&oslash;re og advarte om nettopp medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten &ndash; et brev hun sier hun aldri fikk svar p&aring;. Utenriksdepartementet anmeldte til slutt statens eget selskap i 2023, for ulovlig overf&oslash;ring av overv&aring;kningsutstyr. PST henla saken. Offentligheten fikk vite det to &aring;r senere.
Hvem visste hva, og n&aring;r? Prydz g&aring;r gjennom navnene: Solberg, S&oslash;reide og Nyb&oslash; f&oslash;r valget, St&oslash;re, Vestre og Huitfeldt etter. NRK har kartlagt tyve m&oslash;ter mellom n&aelig;ringsministeren og Telenor etter kuppet. Prydz siterer Grunnlovens paragraf 92 &ndash; ordet er &laquo;skal&raquo;, ikke &laquo;kan&raquo; &ndash; og lander p&aring; et ord ingen i regjeringskvartalet vil h&oslash;re.
Underveis: hva overv&aring;kningsutstyret som fulgte med p&aring; kj&oslash;pet faktisk kan gj&oslash;re, og hvorfor mannen som ledet Telenor Myanmar gjennom kuppet i dag sitter i konsernledelsen.
Ingen enkeltpersoner er siktet. Men fangenes dilemma, sier Prydz, begynner i kveld: Hvem snakker f&oslash;rst?

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no