Norge skal bruke 1 854 milliarder kroner på Forsvaret frem mot 2040. Samler du hele Hæren på ett sted, kan den likevel i beste fall forsvare én bydel i Oslo, hevder Robert Mood. Og den skal ikke engang prøve. Å forsvare norsk territorium er ikke Forsvarets dimensjonerende oppgave, mener han. Det er NATOs.

Mood har vært sjef for Hæren, ledet FN-observatørene i Midtøsten og Syria og vært president i Norges Røde Kors. I sommer kalte han fremstillingen av norsk forsvarsevne for noe nær løgn. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avviste kritikken og siterte Eisenhower: «Jeg har aldri sett en pessimistisk general vinne et slag.» Her går Mood lenger.

Bildet han tegner: fregatter uten helikoptre til å jakte ubåter. Jagerfly uten missiler nok til alle, og uten tankfly. Nye stridsvogner på 70 tonn, på vei inn i en krig der droner og elektronisk krigføring avgjør, og der 60 tonn stål ikke lenger overlever. Mood låner et bilde fra fagmiljøet: polsk kavaleri mot tyske panservogner i 1939. Vi investerer oss tilbake til forrige krig.

Så kommer den egentlige provokasjonen. Mood roper ikke på mer penger. Han mener Norge kan få det sterkeste nasjonale forsvaret siden selvstendigheten – for mindre penger – dersom pengene slutter å følge dem som selger inn fremtiden: offiseren som tror på stridsvogner fordi han har sittet i én, og svingdørene mellom uniform, tenketank og forsvarsindustri. Uhellige allianser, kaller han det.

Underveis skjer noe med programlederen. En livslang NATO-tilhenger fra høyresiden oppdager at han er enig med Rødt.

Forrige uke haltet ID-porten og Altinn i to og et halvt døgn, og en prorussisk hackergruppe erklærte cyberkrig mot Norge. Krigen under NATOs terskel pågår allerede, sier Mood, og tegner det utenkelige: missilet «på avveie» mot Riksdagen i Stockholm, bomben i Barentsburg, blokaden som følger. Troen på at Donald Trump og 31 andre statsledere da rykker ut for Svalbard, er «nesten å tro på julenissen».

Norge må bli et pinnsvin ingen tør tråkke på, sier Mood. Oppskriften begynner ikke i Forsvarsdepartementet, men i bygda – hos bonden med traktor og dieseltank. Og den koster mindre. Det er den delen generalene helst ikke vil at du skal høre.

Norge skal bruke 1 854 milliarder kroner p&aring; Forsvaret frem mot 2040. Samler du hele H&aelig;ren p&aring; ett sted, kan den likevel i beste fall forsvare &eacute;n bydel i Oslo, hevder Robert Mood. Og den skal ikke engang pr&oslash;ve. &Aring; forsvare norsk territorium er ikke Forsvarets dimensjonerende oppgave, mener han. Det er NATOs.
Mood har v&aelig;rt sjef for H&aelig;ren, ledet FN-observat&oslash;rene i Midt&oslash;sten og Syria og v&aelig;rt president i Norges R&oslash;de Kors. I sommer kalte han fremstillingen av norsk forsvarsevne for noe n&aelig;r l&oslash;gn. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avviste kritikken og siterte Eisenhower: &laquo;Jeg har aldri sett en pessimistisk general vinne et slag.&raquo; Her g&aring;r Mood lenger.
Bildet han tegner: fregatter uten helikoptre til &aring; jakte ub&aring;ter. Jagerfly uten missiler nok til alle, og uten tankfly. Nye stridsvogner p&aring; 70 tonn, p&aring; vei inn i en krig der droner og elektronisk krigf&oslash;ring avgj&oslash;r, og der 60 tonn st&aring;l ikke lenger overlever. Mood l&aring;ner et bilde fra fagmilj&oslash;et: polsk kavaleri mot tyske panservogner i 1939. Vi investerer oss tilbake til forrige krig.
S&aring; kommer den egentlige provokasjonen. Mood roper ikke p&aring; mer penger. Han mener Norge kan f&aring; det sterkeste nasjonale forsvaret siden selvstendigheten &ndash; for mindre penger &ndash; dersom pengene slutter &aring; f&oslash;lge dem som selger inn fremtiden: offiseren som tror p&aring; stridsvogner fordi han har sittet i &eacute;n, og svingd&oslash;rene mellom uniform, tenketank og forsvarsindustri. Uhellige allianser, kaller han det.
Underveis skjer noe med programlederen. En livslang NATO-tilhenger fra h&oslash;yresiden oppdager at han er enig med R&oslash;dt.
Forrige uke haltet ID-porten og Altinn i to og et halvt d&oslash;gn, og en prorussisk hackergruppe erkl&aelig;rte cyberkrig mot Norge. Krigen under NATOs terskel p&aring;g&aring;r allerede, sier Mood, og tegner det utenkelige: missilet &laquo;p&aring; avveie&raquo; mot Riksdagen i Stockholm, bomben i Barentsburg, blokaden som f&oslash;lger. Troen p&aring; at Donald Trump og 31 andre statsledere da rykker ut for Svalbard, er &laquo;nesten &aring; tro p&aring; julenissen&raquo;.
Norge m&aring; bli et pinnsvin ingen t&oslash;r tr&aring;kke p&aring;, sier Mood. Oppskriften begynner ikke i Forsvarsdepartementet, men i bygda &ndash; hos bonden med traktor og dieseltank. Og den koster mindre. Det er den delen generalene helst ikke vil at du skal h&oslash;re.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no