Fredag 7. august satte regjeringen ned et utvalg som skal stanse nedbyggingen av norsk natur. I mandatet ligger én forutsetning: Målet skal ikke begrense utbyggingen av fornybar kraft. Aktiviteten som ifølge Miljødirektoratet står bak over halvparten av tapet av inngrepsfri natur, har dermed fått fritak fra naturvernet. Samme dag la regjeringen frem lovendringer som skal gjøre det raskere å bygge vindkraft.



Professor Jonas Kristiansen Nøland ved NTNU gjester Ness for andre gang, og denne gangen står kunnskapsgrunnlaget for norsk energipolitikk for tur. Under Arendalsuka møtte han to medlemmer av regjeringens eget kjernekraftutvalg — det ene på scenen, det andre fra salen. Det første hevdet at Norge kan bygge ut 1600 terawattimer landvind, rundt hundre ganger dagens produksjon, uten å miste urørt natur. Nøland sporet tallet tilbake til et NVE-dokument fra 2009 og fant metoden: Alt som ikke er formelt vernet, regnes som verdiløst. Bare 27 prosent av landets inngrepsfrie natur er vernet, påpeker han.



Det andre presenterte havvind som et nytt oljeeventyr: 30 gigawatt gir 105 milliarder kroner i årlige inntekter — gang med ti, og du matcher hele olje- og gasseksporten. Tall til å bli svimmel av, ifølge foredragsholderen selv. Nøland etterlyser kolonnen som manglet: kostnadene. Skal kraften produseres for det dobbelte av det den selges for, er dette ikke et eksporteventyr. Det er et årlig underskudd satt i system.



Samtidig er vannmagasinene tappet ned mot historiske bunnivåer, stikk i strid med forsikringene energiminister Terje Aasland ga etter forrige strømkrise. I stedet satte Norge eksportrekord i 2025. Nølands forklaring er ubehagelig enkel: Kraftprodusentene frykter fulle magasiner mer enn tomme. Overskudd gir billig strøm og røde tall. Knapphet gir priser som sendes rett til kundene — mens Norgespris, den statlige fastprisen, sørger for at velgerne knapt merker det.



Underveis: hyttemarkedet som frøs til, nabolandene som til tider må betale for å bli kvitt vindkraften sin, og boten som krymper for hvert år Ventyr utsetter havvindsøknaden.



Til slutt spør Ness rett ut: Er de dumme, er de korrupte — eller begge deler? Nølands svar er mer urovekkende enn noen av alternativene.

Fredag 7. august satte regjeringen ned et utvalg som skal stanse nedbyggingen av norsk natur. I mandatet ligger &eacute;n forutsetning: M&aring;let skal ikke begrense utbyggingen av fornybar kraft. Aktiviteten som if&oslash;lge Milj&oslash;direktoratet st&aring;r bak over halvparten av tapet av inngrepsfri natur, har dermed f&aring;tt fritak fra naturvernet. Samme dag la regjeringen frem lovendringer som skal gj&oslash;re det raskere &aring; bygge vindkraft.
 
Professor Jonas Kristiansen N&oslash;land ved NTNU gjester Ness for andre gang, og denne gangen st&aring;r kunnskapsgrunnlaget for norsk energipolitikk for tur. Under Arendalsuka m&oslash;tte han to medlemmer av regjeringens eget kjernekraftutvalg &mdash; det ene p&aring; scenen, det andre fra salen. Det f&oslash;rste hevdet at Norge kan bygge ut 1600 terawattimer landvind, rundt hundre ganger dagens produksjon, uten &aring; miste ur&oslash;rt natur. N&oslash;land sporet tallet tilbake til et NVE-dokument fra 2009 og fant metoden: Alt som ikke er formelt vernet, regnes som verdil&oslash;st. Bare 27 prosent av landets inngrepsfrie natur er vernet, p&aring;peker han.
 
Det andre presenterte havvind som et nytt oljeeventyr: 30 gigawatt gir 105 milliarder kroner i &aring;rlige inntekter &mdash; gang med ti, og du matcher hele olje- og gasseksporten. Tall til &aring; bli svimmel av, if&oslash;lge foredragsholderen selv. N&oslash;land etterlyser kolonnen som manglet: kostnadene. Skal kraften produseres for det dobbelte av det den selges for, er dette ikke et eksporteventyr. Det er et &aring;rlig underskudd satt i system.
 
Samtidig er vannmagasinene tappet ned mot historiske bunniv&aring;er, stikk i strid med forsikringene energiminister Terje Aasland ga etter forrige str&oslash;mkrise. I stedet satte Norge eksportrekord i 2025. N&oslash;lands forklaring er ubehagelig enkel: Kraftprodusentene frykter fulle magasiner mer enn tomme. Overskudd gir billig str&oslash;m og r&oslash;de tall. Knapphet gir priser som sendes rett til kundene &mdash; mens Norgespris, den statlige fastprisen, s&oslash;rger for at velgerne knapt merker det.
 
Underveis: hyttemarkedet som fr&oslash;s til, nabolandene som til tider m&aring; betale for &aring; bli kvitt vindkraften sin, og boten som krymper for hvert &aring;r Ventyr utsetter havvinds&oslash;knaden.
 
Til slutt sp&oslash;r Ness rett ut: Er de dumme, er de korrupte &mdash; eller begge deler? N&oslash;lands svar er mer urovekkende enn noen av alternativene.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no