Jonny Hesthammer, direktør i Norsk Kjernekraft, mener kjernekraftdebatten i Norge er i ferd med å snu.

I samtale med Ole Asbjørn Ness går han hardt ut mot Kjernekraftutvalgets vurderinger av kostnader, tidsbruk og norsk kompetanse.

Hesthammer mener utvalgets anslag for små modulære reaktorer er for høye, og viser blant annet til det pågående SMR-prosjektet ved Darlington i Canada. Han stiller også spørsmål ved hvorfor utvalget opererer med en langt lengre tidslinje for norsk kjernekraft enn Det internasjonale atomenergibyråets tidslinje for land som starter helt fra bunnen av.
– Kampen mot kjernekraft blir stadig mer desperat, sier Hesthammer.

Han peker på at Norge allerede har atomenergilovgivning, strålevernmyndigheter, erfaring fra fire forskningsreaktorer og institusjoner med nukleær kompetanse. Norge starter derfor ikke fra null, mener han.

I podkasten snakker Hesthammer og Ness også om:

• hvorfor finansieringskostnader kan gjøre kjernekraftprosjekter ekstremt dyre
• hvordan serieproduksjon av SMR-er kan presse kostnadene ned
• hvorfor Kina bygger både vind, sol og store mengder kjernekraft
• kjernekraftens rolle i Sverige, Finland, Storbritannia og Canada
• datasentrenes enorme fremtidige kraftbehov
• hvorfor Hesthammer tror AI-revolusjonen vil presse frem mer stabil kraftproduksjon
• Norsk Kjernekrafts plan om å levere lokal kjernekraft direkte til industri
• og hvorfor han nå mener spørsmålet ikke lenger er om Norge får kjernekraft, men hvor raskt det skjer.

– Kjernekraft kommer. Spørsmålet er hvor lang tid vi velger å bruke på å la det komme, sier Hesthammer.