Drømmer du deg tilbake? Til antikkens Roma, til det pittoreske 1700-tallets Sverige? Da bør du vite én ting: Fra oldtiden og langt inn på 1700-tallet døde halvparten av alle barn før de var gjennom puberteten. Fikk du fire, mistet du to. Romerriket var, med Pål Ringholms ord, oppskrytt.

Ringholm er investeringsdirektør i Formue og ble gjennom en årrekke rangert blant Norges fremste kredittanalytikere — mannen hvis jobb var å se alt som kunne gå galt. Desto mer oppsiktsvekkende er grafene han nå legger på bordet.

For 200 år siden levde 79 prosent av menneskeheten i ekstrem fattigdom. I dag: under ti. Forklaringen ligger ikke minst i Kina og India, som forlot en feilslått planøkonomi og slapp markedskreftene løs. På 1300-tallet kostet én time lys en hel dagslønn; siden har prisen falt 99,99 prosent. Og reallønnen — lønn justert for prisstigning — lå flat i seks–sju hundre år før den brått pekte rett til værs. Norge er, målt mot internasjonale tall, fortsatt blant verdens likeste land, stikk i strid med det du hører i debatten.

Men midt i sommeroptimismen dreier samtalen mot vår tids store veddemål: kunstig intelligens. Er det en boble? Ringholm går til jernbanekrakket i 1873 og til 1890-tallet, da London-børsen hadde sytti sykkelselskaper og Financial Times egen spalte for sykkelaksjer. Teknologien består alltid, sier han. Gjør prisene det?

Så kommer innrømmelsen: I høst skulle han ansette en junioranalytiker. Det gjør han ikke. I stedet forklarer han hvorfor den nye, søvnløse kollegaen heter «Kevin» — og hvorfor Kevin kan gi erfarne folk ti ekstra år i arbeidslivet, mens de unge må tenke nytt.

Verden har aldri vært bedre. Spørsmålet Ringholm lar henge i luften, er om den noen gang har forandret seg raskere — og hvem som henger med.

Dr&oslash;mmer du deg tilbake? Til antikkens Roma, til det pittoreske 1700-tallets Sverige? Da b&oslash;r du vite &eacute;n ting: Fra oldtiden og langt inn p&aring; 1700-tallet d&oslash;de halvparten av alle barn f&oslash;r de var gjennom puberteten. Fikk du fire, mistet du to. Romerriket var, med P&aring;l Ringholms ord, oppskrytt.
Ringholm er investeringsdirekt&oslash;r i Formue og ble gjennom en &aring;rrekke rangert blant Norges fremste kredittanalytikere &mdash; mannen hvis jobb var &aring; se alt som kunne g&aring; galt. Desto mer oppsiktsvekkende er grafene han n&aring; legger p&aring; bordet.
For 200 &aring;r siden levde 79 prosent av menneskeheten i ekstrem fattigdom. I dag: under ti. Forklaringen ligger ikke minst i Kina og India, som forlot en feilsl&aring;tt plan&oslash;konomi og slapp markedskreftene l&oslash;s. P&aring; 1300-tallet kostet &eacute;n time lys en hel dagsl&oslash;nn; siden har prisen falt 99,99 prosent. Og reall&oslash;nnen &mdash; l&oslash;nn justert for prisstigning &mdash; l&aring; flat i seks&ndash;sju hundre &aring;r f&oslash;r den br&aring;tt pekte rett til v&aelig;rs. Norge er, m&aring;lt mot internasjonale tall, fortsatt blant verdens likeste land, stikk i strid med det du h&oslash;rer i debatten.
Men midt i sommeroptimismen dreier samtalen mot v&aring;r tids store veddem&aring;l: kunstig intelligens. Er det en boble? Ringholm g&aring;r til jernbanekrakket i 1873 og til 1890-tallet, da London-b&oslash;rsen hadde sytti sykkelselskaper og Financial Times egen spalte for sykkelaksjer. Teknologien best&aring;r alltid, sier han. Gj&oslash;r prisene det?
S&aring; kommer innr&oslash;mmelsen: I h&oslash;st skulle han ansette en junioranalytiker. Det gj&oslash;r han ikke. I stedet forklarer han hvorfor den nye, s&oslash;vnl&oslash;se kollegaen heter &laquo;Kevin&raquo; &mdash; og hvorfor Kevin kan gi erfarne folk ti ekstra &aring;r i arbeidslivet, mens de unge m&aring; tenke nytt.
Verden har aldri v&aelig;rt bedre. Sp&oslash;rsm&aring;let Ringholm lar henge i luften, er om den noen gang har forandret seg raskere &mdash; og hvem som henger med.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no