USA og Iran står fast i en konflikt uten noen klar vei ut. Over 50 dager inn i krigen er Hormuzstredet fortsatt i praksis stengt, og verdensøkonomien begynner å merke konsekvensene.

I denne episoden analyserer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hvorfor en avtale virker lite sannsynlig – til tross for signaler om forhandlinger.

Samtalen tar utgangspunkt i to grunnleggende spørsmål:
Hvorfor gir ikke Iran etter, selv under massivt press?
Og hva betyr Trumps uforutsigbare forhandlingsstil for muligheten for en løsning?

De diskuterer:
Hormuz som Irans viktigste maktmiddel
Konflikten som et «nullsumspill» uten rom for kompromiss
Trumps kommunikasjon og om den svekker forhandlingene
Mangelen på tillit mellom partene
Israels rolle og risikoen for sabotasje
Om vi nå står foran en ny eskalering

Kan denne konflikten løses – eller er vi på vei inn i en lengre og mer alvorlig krise?

USA og Iran st&aring;r fast i en konflikt uten noen klar vei ut. Over 50 dager inn i krigen er Hormuzstredet fortsatt i praksis stengt, og verdens&oslash;konomien begynner &aring; merke konsekvensene.
I denne episoden analyserer Helge Lur&aring;s og Ole Asbj&oslash;rn Ness hvorfor en avtale virker lite sannsynlig &ndash; til tross for signaler om forhandlinger.
Samtalen tar utgangspunkt i to grunnleggende sp&oslash;rsm&aring;l:
<ul>
<li>Hvorfor gir ikke Iran etter, selv under massivt press?</li>
<li>Og hva betyr Trumps uforutsigbare forhandlingsstil for muligheten for en l&oslash;sning?</li>
</ul>
De diskuterer:
<ul>
<li>Hormuz som Irans viktigste maktmiddel</li>
<li>Konflikten som et &laquo;nullsumspill&raquo; uten rom for kompromiss</li>
<li>Trumps kommunikasjon og om den svekker forhandlingene</li>
<li>Mangelen p&aring; tillit mellom partene</li>
<li>Israels rolle og risikoen for sabotasje</li>
<li>Om vi n&aring; st&aring;r foran en ny eskalering</li>
</ul>
Kan denne konflikten l&oslash;ses &ndash; eller er vi p&aring; vei inn i en lengre og mer alvorlig krise?

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness 425 med Helge Lurås – Tror Trump på det han selv sier?

Verftene på Vestlandet har fått det de ba om. 9. oktober la Høyre vekk kravet som i juni satte Utsira Nord i spill, og lovet fremdrift for flytende havvind med inntil 35 milliarder kroner i statsstøtte. Ringvirkningsanalysen regjeringen selv bestilte, anslår verdiskapingen i byggefasen til 8,5 milliarder. Samtidig er sokkelens største oljefunn uten utbygging utsatt for annen gang, og de største gassfunnene ligger urørt.

Kristoffer Sivertsen er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, stortingsrepresentant fra Rogaland, jurist og siviløkonom, i Stavanger bystyre siden 2011. I juni var han med på å sikre flertallet for Høyres krav om en ekstern kvalitetssikring. Så kom svaret med statsbudsjettet, og Høyre var fornøyd. Sivertsen leter etter kalkulatoren.

For regnestykket var kjent fra før. Regjeringens eget rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser slo fast i fjor at havvind, og særlig flytende havvind, ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at satsingen burde settes på pause. De nye vurderingene gir ifølge Sivertsen fortsatt ikke noe klart svar på om Utsira Nord lønner seg for samfunnet. Likevel skal pengene brukes.

Hans alternativ koster ikke staten en krone. Sokkeldirektoratet venter at produksjonen faller etter 2025, og regner med at rundt 60 prosent av det som ennå ikke er funnet, ligger i Barentshavet. Men Wisting er skjøvet til 2027. Linnorm og Peon er ikke bygget ut. 26. konsesjonsrunde, tildelingen av helt nye leteområder, ble stanset av SV i 2022 og lagt bort av regjeringen igjen i år. Sivertsen mener verftene har bedt om feil eventyr: Det er leteareal som gir arbeid, ikke subsidier.

Han har sett det motsatte. I Aberdeen har en skattesats på 78 prosent fått selskaper til å kutte og trekke seg ut. Sivertsen kaller byen en spøkelsesby, og når verftene advarer om at Stavanger kan gå samme vei uten havvind, svarer han at noen alt har prøvd den oppskriften.

Underveis: hva kunstig intelligens kan gjøre med gamle funn, hvorfor EU vil ha moratorium på olje og gass fra Arktis, hva Virginia krever av datasentrene, og hvorfor han tror Melkøya-saken ikke er avgjort.

Ingen trodde på Johan Sverdrup heller. Spørsmålet er om det finnes et til, og om noen tør å lete etter det.

Verftene p&aring; Vestlandet har f&aring;tt det de ba om. 9. oktober la H&oslash;yre vekk kravet som i juni satte Utsira Nord i spill, og lovet fremdrift for flytende havvind med inntil 35 milliarder kroner i statsst&oslash;tte. Ringvirkningsanalysen regjeringen selv bestilte, ansl&aring;r verdiskapingen i byggefasen til 8,5 milliarder. Samtidig er sokkelens st&oslash;rste oljefunn uten utbygging utsatt for annen gang, og de st&oslash;rste gassfunnene ligger ur&oslash;rt.
Kristoffer Sivertsen er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, stortingsrepresentant fra Rogaland, jurist og sivil&oslash;konom, i Stavanger bystyre siden 2011. I juni var han med p&aring; &aring; sikre flertallet for H&oslash;yres krav om en ekstern kvalitetssikring. S&aring; kom svaret med statsbudsjettet, og H&oslash;yre var forn&oslash;yd. Sivertsen leter etter kalkulatoren.
For regnestykket var kjent fra f&oslash;r. Regjeringens eget r&aring;dgivende utvalg for finanspolitiske analyser slo fast i fjor at havvind, og s&aelig;rlig flytende havvind, ikke er samfunns&oslash;konomisk l&oslash;nnsomt, og at satsingen burde settes p&aring; pause. De nye vurderingene gir if&oslash;lge Sivertsen fortsatt ikke noe klart svar p&aring; om Utsira Nord l&oslash;nner seg for samfunnet. Likevel skal pengene brukes.
Hans alternativ koster ikke staten en krone. Sokkeldirektoratet venter at produksjonen faller etter 2025, og regner med at rundt 60 prosent av det som enn&aring; ikke er funnet, ligger i Barentshavet. Men Wisting er skj&oslash;vet til 2027. Linnorm og Peon er ikke bygget ut. 26. konsesjonsrunde, tildelingen av helt nye leteomr&aring;der, ble stanset av SV i 2022 og lagt bort av regjeringen igjen i &aring;r. Sivertsen mener verftene har bedt om feil eventyr: Det er leteareal som gir arbeid, ikke subsidier.
Han har sett det motsatte. I Aberdeen har en skattesats p&aring; 78 prosent f&aring;tt selskaper til &aring; kutte og trekke seg ut. Sivertsen kaller byen en sp&oslash;kelsesby, og n&aring;r verftene advarer om at Stavanger kan g&aring; samme vei uten havvind, svarer han at noen alt har pr&oslash;vd den oppskriften.
Underveis: hva kunstig intelligens kan gj&oslash;re med gamle funn, hvorfor EU vil ha moratorium p&aring; olje og gass fra Arktis, hva Virginia krever av datasentrene, og hvorfor han tror Melk&oslash;ya-saken ikke er avgjort.
Ingen trodde p&aring; Johan Sverdrup heller. Sp&oslash;rsm&aring;let er om det finnes et til, og om noen t&oslash;r &aring; lete etter det.

Ness 577 med Kristoffer Sivertsen – Høyre har mistet både kalkulatoren og fornuften

Hun skulle vise nordmenn lavendelmarker og pavepalasser. I stedet står reiseleder Elisabeth Schanche Lingjærde midt i et Frankrike i oppløsning.

Det begynte som en løpetur i Bordeaux. Skoleelever med pappskilt, litt smell, litt rop – mer russefeiring enn opprør. Så kom politiet på sykkel. Så på motorsykkel.

I Avignon var stemningen en annen. Mens elevene demonstrerte for bedre skoler, marsjerte en svartkledd gjeng inn på torget. Eldre. Maskerte. Palestinaskjerf rundt halsen, kommunistflagg i været. Kort efter: politibiler i full utrykning og tåregass over plassen. En av hennes egne reisende fikk den i øynene.

Lingjærde er ingen nybegynner. Hun har bodd i Dubai og reist som frilansjournalist i Irak, Jemen og Syria. Hun var i Oslo sentrum da regjeringskvartalet ble sprengt. Nå sier hun det rett ut: Hun er nervøs.

For mens de reisende nyter vin og høymesse, melder franske medier om knuste butikkvinduer og hærverk. Og elvecruiset skal tilbake til Lyon – der det har eksplodert siden de dro. Båten legger til kai rett ved et stort universitetsområde.

Hvem er det egentlig som har tatt over gatene? Og hva venter i Lyon?

Hør rapporten fra et Frankrike i opprør.

Hun skulle vise nordmenn lavendelmarker og pavepalasser. I stedet st&aring;r reiseleder Elisabeth Schanche Lingj&aelig;rde midt i et Frankrike i oppl&oslash;sning.
Det begynte som en l&oslash;petur i Bordeaux. Skoleelever med pappskilt, litt smell, litt rop &ndash; mer russefeiring enn oppr&oslash;r. S&aring; kom politiet p&aring; sykkel. S&aring; p&aring; motorsykkel.
I Avignon var stemningen en annen. Mens elevene demonstrerte for bedre skoler, marsjerte en svartkledd gjeng inn p&aring; torget. Eldre. Maskerte. Palestinaskjerf rundt halsen, kommunistflagg i v&aelig;ret. Kort efter: politibiler i full utrykning og t&aring;regass over plassen. En av hennes egne reisende fikk den i &oslash;ynene.
Lingj&aelig;rde er ingen nybegynner. Hun har bodd i Dubai og reist som frilansjournalist i Irak, Jemen og Syria. Hun var i Oslo sentrum da regjeringskvartalet ble sprengt. N&aring; sier hun det rett ut: Hun er nerv&oslash;s.
For mens de reisende nyter vin og h&oslash;ymesse, melder franske medier om knuste butikkvinduer og h&aelig;rverk. Og elvecruiset skal tilbake til Lyon &ndash; der det har eksplodert siden de dro. B&aring;ten legger til kai rett ved et stort universitetsomr&aring;de.
Hvem er det egentlig som har tatt over gatene? Og hva venter i Lyon?
H&oslash;r rapporten fra et Frankrike i oppr&oslash;r.

Ness 576 med Elisabeth Schanche Lingjærde – Opplever opptøyene i Frankrike

Bjørn Olav Jahr er en av Norges fremste gravejournalister og true crime-forfattere. Han har tidligere bidratt til å avdekke justismord gjennom sitt arbeid med Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Nå har han undersøkt den legendariske Torgersen-saken og kommet til en helt annen konklusjon: Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo i 1957.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Jahr om de tekniske bevisene, vitneforklaringene og Torgersens voldelige fortid. Men samtalen handler også om noe større: Hvordan kunne en drapsdømt mann bli et symbol på kampen for rettssikkerhet, med støtte fra noen av Norges mest fremtredende forfattere, jurister og akademikere?

Jahr retter skarp kritikk mot Jens Bjørnebo, jusprofessor Ståle Eskeland og miljøene som gjennom flere tiår kjempet for å få Torgersen frikjent. Han mener at den opprinnelige drapssaken ble forvandlet til en fortelling om Torgersen som offer, mens Rigmor Johnsen og familien hennes nesten ble glemt.

Samtalen tar også for seg Torgersens dramatiske gisselaksjon i fengselet, løslatelsen i 1974, hans senere voldshistorikk, Club 7-miljøet og hvordan han til slutt ble hedret med både festskrift og byste.

Blant spørsmålene som diskuteres:
Hvorfor er Jahr overbevist om at Torgersen var skyldig?
Hvor sterke var egentlig de tekniske bevisene?
Hvilken rolle spilte Jens Bjørnebo i å gjøre Torgersen til en offentlig helteskikkelse?
Hvorfor engasjerte så mange akademikere og kulturpersonligheter seg i saken?
Hva skjedde med Rigmor Johnsens familie og andre som ble trukket inn i kampen?
Hva lærer Torgersen-saken oss om justismord, gruppetenkning og rettssikkerhet?

En samtale om drap, justismord, kulturelitens makt og hvordan fortellinger kan bli sterkere enn fakta.

Bj&oslash;rn Olav Jahr er en av Norges fremste gravejournalister og true crime-forfattere. Han har tidligere bidratt til &aring; avdekke justismord gjennom sitt arbeid med Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. N&aring; har han unders&oslash;kt den legendariske Torgersen-saken og kommet til en helt annen konklusjon: Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drapet p&aring; 16 &aring;r gamle Rigmor Johnsen i Oslo i 1957.
I denne samtalen med Ole Asbj&oslash;rn Ness forteller Jahr om de tekniske bevisene, vitneforklaringene og Torgersens voldelige fortid. Men samtalen handler ogs&aring; om noe st&oslash;rre: Hvordan kunne en drapsd&oslash;mt mann bli et symbol p&aring; kampen for rettssikkerhet, med st&oslash;tte fra noen av Norges mest fremtredende forfattere, jurister og akademikere?
Jahr retter skarp kritikk mot Jens Bj&oslash;rnebo, jusprofessor St&aring;le Eskeland og milj&oslash;ene som gjennom flere ti&aring;r kjempet for &aring; f&aring; Torgersen frikjent. Han mener at den opprinnelige drapssaken ble forvandlet til en fortelling om Torgersen som offer, mens Rigmor Johnsen og familien hennes nesten ble glemt.
Samtalen tar ogs&aring; for seg Torgersens dramatiske gisselaksjon i fengselet, l&oslash;slatelsen i 1974, hans senere voldshistorikk, Club 7-milj&oslash;et og hvordan han til slutt ble hedret med b&aring;de festskrift og byste.
Blant sp&oslash;rsm&aring;lene som diskuteres:
<ul>
<li>Hvorfor er Jahr overbevist om at Torgersen var skyldig?</li>
<li>Hvor sterke var egentlig de tekniske bevisene?</li>
<li>Hvilken rolle spilte Jens Bj&oslash;rnebo i &aring; gj&oslash;re Torgersen til en offentlig helteskikkelse?</li>
<li>Hvorfor engasjerte s&aring; mange akademikere og kulturpersonligheter seg i saken?</li>
<li>Hva skjedde med Rigmor Johnsens familie og andre som ble trukket inn i kampen?</li>
<li>Hva l&aelig;rer Torgersen-saken oss om justismord, gruppetenkning og rettssikkerhet?</li>
</ul>
En samtale om drap, justismord, kulturelitens makt og hvordan fortellinger kan bli sterkere enn fakta.

Ness 425 med Helge Lurås – Tror Trump på det han selv sier?

In 1 playlist(s)

Ness

Social links

Follow podcast

Recent clips