I denne søndagspodkasten går Ole Asbjørn Ness og Tonje Gjevjon rett inn i samtidens mest brennbare temaer: kjønn, språk, makt, kunst, chemsex, kjærlighet og kulturell oppløsning. Dommen er hard: Et samfunn som flykter fra smerte og ubehag, risikerer å miste både virkelighetskontakt, forelskelse og retning.

Samtalen begynner i storpolitikken, med uro i verden, maktforskyvninger og følelsen av at vi lever i en tid der de gamle reglene bryter sammen. Ness advarer mot å “logge ut” av samtiden, og trekker paralleller til historiske epoker der mennesker levde vanlige liv mens katastrofen nærmet seg.

Derfra beveger podkasten seg inn i norsk kulturkamp. Gjevjon og Ness diskuterer Bufdirs veiledere, språkbruk, kjønnsdebatt og politikernes unnvikelse. Begge mener samfunnet er blitt for redd for ubehag, konflikt og sårede følelser, og at dette svekker evnen til å snakke sant om virkeligheten. De beskriver en kultur der språket blir mindre presist, mens institusjonene forsøker å fjerne smerte i stedet for å møte den.

Et hovedspor i episoden er kritikken av chemsex og en seksualkultur de oppfatter som grenseløs, bedøvet og upersonlig. I kontrast løfter de fram forelskelsen, nerven, spenningen og den store kjærligheten som noe sivilisasjonen ikke har råd til å miste. Ness formulerer podcastens kanskje sterkeste tese: Når forelskelsen tas ut av livets ingrediensliste, mister kulturen sin skapende kraft.

Mot slutten dreier samtalen inn i kunsten. Gjevjon forsvarer kunststøtte, men bare når kvalitet og håndverk står i sentrum, ikke identitetspolitikk og “mangfoldsfloskler”. Begge etterlyser mer mot, mer presisjon og mer alvor – i kunsten, politikken og kjærlighetslivet.