Bjørnevik (FrP) til en grundig gjennomgang av saken som har skapt sterke reaksjoner.

Bjørnevik forteller hva som skjedde internt i 17. mai-komiteen, hvorfor hun mener prosessen var et brudd med etablert praksis – og hvorfor hun omtaler det hele som et angrep på meningsmangfoldet.

Samtalen tar for seg:
Hvordan partiene vanligvis velger 17. mai-talere
Hvorfor Toje ble stoppet
Avstemningen som snudde saken
Spørsmålet om ytringsfrihet og «kanselleringskultur»
Den politiske utviklingen i Oslo

– Det har vært en absurd prosess», sier Bjørnevik.

Er dette et enkeltstående tilfelle – eller et tegn på en bredere utvikling i norsk offentlighet?

Bj&oslash;rnevik (FrP) til en grundig gjennomgang av saken som har skapt sterke reaksjoner.
Bj&oslash;rnevik forteller hva som skjedde internt i 17. mai-komiteen, hvorfor hun mener prosessen var et brudd med etablert praksis &ndash; og hvorfor hun omtaler det hele som et angrep p&aring; meningsmangfoldet.
Samtalen tar for seg:
<ul>
<li>Hvordan partiene vanligvis velger 17. mai-talere</li>
<li>Hvorfor Toje ble stoppet</li>
<li>Avstemningen som snudde saken</li>
<li>Sp&oslash;rsm&aring;let om ytringsfrihet og &laquo;kanselleringskultur&raquo;</li>
<li>Den politiske utviklingen i Oslo</li>
</ul>
&ndash; Det har v&aelig;rt en absurd prosess&raquo;, sier Bj&oslash;rnevik.
Er dette et enkeltst&aring;ende tilfelle &ndash; eller et tegn p&aring; en bredere utvikling i norsk offentlighet?

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness 405 med Ingeborg Bjørnevik – De stoppet Toje

Hva skjer når systemet som skal beskytte barn, selv blir en del av problemet?

Psykolog og podkaster Silje Schevig er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om barnevernet, omsorgsovertakelser, sårbare barn – og historier om overgrep som Schevig mener må tas langt mer alvorlig.

Utgangspunktet er filmen «Fjorden», som er inspirert av en virkelig barnevernssak. Derfra utvikler samtalen seg til en bredere diskusjon om hvor mye makt barnevernet bør ha, hvor traumatisk det kan være for barn å bli tatt fra foreldrene sine, og om hjelpetjenesten bør skilles fra dem som har myndighet til å gripe inn i familien.

Schevig forteller også om alvorlige historier hun sier hun har fått høre om overgrep mot barn i og rundt barnevernsinstitusjoner. Hun understreker samtidig at hun ikke vet hvor omfattende eller organiserte slike forhold eventuelt er.

Ness utfordrer henne flere ganger på dokumentasjon og peker på journalistens dilemma: Hvordan undersøker man svært alvorlige anklager når hendelsene ligger mange år tilbake, vitnene er sårbare og håndfaste bevis mangler?

Mot slutten reises spørsmålet om Norge trenger en form for sannhetskommisjon der tidligere barnevernsbarn kan fortelle hva de har opplevd – og historiene undersøkes systematisk.

En alvorlig og kontroversiell samtale om makt, tillit, traumer, dokumentasjon og de barna samfunnet har et særlig ansvar for å beskytte.

Hva skjer n&aring;r systemet som skal beskytte barn, selv blir en del av problemet?
Psykolog og podkaster Silje Schevig er gjest hos Ole Asbj&oslash;rn Ness til en samtale om barnevernet, omsorgsovertakelser, s&aring;rbare barn &ndash; og historier om overgrep som Schevig mener m&aring; tas langt mer alvorlig.
Utgangspunktet er filmen &laquo;Fjorden&raquo;, som er inspirert av en virkelig barnevernssak. Derfra utvikler samtalen seg til en bredere diskusjon om hvor mye makt barnevernet b&oslash;r ha, hvor traumatisk det kan v&aelig;re for barn &aring; bli tatt fra foreldrene sine, og om hjelpetjenesten b&oslash;r skilles fra dem som har myndighet til &aring; gripe inn i familien.
Schevig forteller ogs&aring; om alvorlige historier hun sier hun har f&aring;tt h&oslash;re om overgrep mot barn i og rundt barnevernsinstitusjoner. Hun understreker samtidig at hun ikke vet hvor omfattende eller organiserte slike forhold eventuelt er.
Ness utfordrer henne flere ganger p&aring; dokumentasjon og peker p&aring; journalistens dilemma: Hvordan unders&oslash;ker man sv&aelig;rt alvorlige anklager n&aring;r hendelsene ligger mange &aring;r tilbake, vitnene er s&aring;rbare og h&aring;ndfaste bevis mangler?
Mot slutten reises sp&oslash;rsm&aring;let om Norge trenger en form for sannhetskommisjon der tidligere barnevernsbarn kan fortelle hva de har opplevd &ndash; og historiene unders&oslash;kes systematisk.
En alvorlig og kontroversiell samtale om makt, tillit, traumer, dokumentasjon og de barna samfunnet har et s&aelig;rlig ansvar for &aring; beskytte.

Ness 541 med Silje Schevig: – Det er altfor mye makt i barnevernet

Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole og ekspert på Kina og geopolitikk, er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Hvor stor er egentlig faren for krig mellom Kina og USA – og kan Taiwan bli stedet der stormaktsrivaliseringen tipper over i en væpnet konflikt?

Tunsjø mener risikoen for konflikt i Øst-Asia frem mot 2035 er betydelig, og peker på flere utviklingstrekk som kan gjøre situasjonen stadig farligere.

Samtidig kan Kina være den store strategiske vinneren på at USA og Vesten bindes opp andre steder. Russland er blitt mer avhengig av Beijing etter krigen i Ukraina, NATO bruker store ressurser i Europa, og USA har engasjert seg tungt militært i Midtøsten.

Men vil Xi Jinping faktisk gå til angrep på Taiwan? Og vil USA komme Taiwan til unnsetning dersom det skjer?

Tunsjø og Ness diskuterer blant annet:

– Hvorfor Kina tjener strategisk på krigene i Ukraina og Midtøsten
– Om Trump kan komme til å «kaste Taiwan under bussen»
– Hvorfor Xi Jinping kan ha interesse av å vente noen år
– Kinas enorme militære og industrielle produksjonskapasitet
– USAs svekkede våpenlagre
– Japans og Sør-Koreas militære opprustning
– Europas voksende avhengighet av Kina
– Hvorfor en krig om Taiwan kan få direkte konsekvenser for Norge og Europa

En samtale om Kina, USA, Taiwan og en global maktbalanse i rask endring.

&Oslash;ystein Tunsj&oslash;, professor ved Forsvarets h&oslash;gskole og ekspert p&aring; Kina og geopolitikk, er gjest hos Ole Asbj&oslash;rn Ness.
Hvor stor er egentlig faren for krig mellom Kina og USA &ndash; og kan Taiwan bli stedet der stormaktsrivaliseringen tipper over i en v&aelig;pnet konflikt?
Tunsj&oslash; mener risikoen for konflikt i &Oslash;st-Asia frem mot 2035 er betydelig, og peker p&aring; flere utviklingstrekk som kan gj&oslash;re situasjonen stadig farligere.
Samtidig kan Kina v&aelig;re den store strategiske vinneren p&aring; at USA og Vesten bindes opp andre steder. Russland er blitt mer avhengig av Beijing etter krigen i Ukraina, NATO bruker store ressurser i Europa, og USA har engasjert seg tungt milit&aelig;rt i Midt&oslash;sten.
Men vil Xi Jinping faktisk g&aring; til angrep p&aring; Taiwan? Og vil USA komme Taiwan til unnsetning dersom det skjer?
Tunsj&oslash; og Ness diskuterer blant annet:
&ndash; Hvorfor Kina tjener strategisk p&aring; krigene i Ukraina og Midt&oslash;sten &ndash; Om Trump kan komme til &aring; &laquo;kaste Taiwan under bussen&raquo; &ndash; Hvorfor Xi Jinping kan ha interesse av &aring; vente noen &aring;r &ndash; Kinas enorme milit&aelig;re og industrielle produksjonskapasitet &ndash; USAs svekkede v&aring;penlagre &ndash; Japans og S&oslash;r-Koreas milit&aelig;re opprustning &ndash; Europas voksende avhengighet av Kina &ndash; Hvorfor en krig om Taiwan kan f&aring; direkte konsekvenser for Norge og Europa
En samtale om Kina, USA, Taiwan og en global maktbalanse i rask endring.

Ness 540 med Øystein Tunsjø – Kina venter på det rette øyeblikket

Norge skal bruke 1 854 milliarder kroner på Forsvaret frem mot 2040. Samler du hele Hæren på ett sted, kan den likevel i beste fall forsvare én bydel i Oslo, hevder Robert Mood. Og den skal ikke engang prøve. Å forsvare norsk territorium er ikke Forsvarets dimensjonerende oppgave, mener han. Det er NATOs.

Mood har vært sjef for Hæren, ledet FN-observatørene i Midtøsten og Syria og vært president i Norges Røde Kors. I sommer kalte han fremstillingen av norsk forsvarsevne for noe nær løgn. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avviste kritikken og siterte Eisenhower: «Jeg har aldri sett en pessimistisk general vinne et slag.» Her går Mood lenger.

Bildet han tegner: fregatter uten helikoptre til å jakte ubåter. Jagerfly uten missiler nok til alle, og uten tankfly. Nye stridsvogner på 70 tonn, på vei inn i en krig der droner og elektronisk krigføring avgjør, og der 60 tonn stål ikke lenger overlever. Mood låner et bilde fra fagmiljøet: polsk kavaleri mot tyske panservogner i 1939. Vi investerer oss tilbake til forrige krig.

Så kommer den egentlige provokasjonen. Mood roper ikke på mer penger. Han mener Norge kan få det sterkeste nasjonale forsvaret siden selvstendigheten – for mindre penger – dersom pengene slutter å følge dem som selger inn fremtiden: offiseren som tror på stridsvogner fordi han har sittet i én, og svingdørene mellom uniform, tenketank og forsvarsindustri. Uhellige allianser, kaller han det.

Underveis skjer noe med programlederen. En livslang NATO-tilhenger fra høyresiden oppdager at han er enig med Rødt.

Forrige uke haltet ID-porten og Altinn i to og et halvt døgn, og en prorussisk hackergruppe erklærte cyberkrig mot Norge. Krigen under NATOs terskel pågår allerede, sier Mood, og tegner det utenkelige: missilet «på avveie» mot Riksdagen i Stockholm, bomben i Barentsburg, blokaden som følger. Troen på at Donald Trump og 31 andre statsledere da rykker ut for Svalbard, er «nesten å tro på julenissen».

Norge må bli et pinnsvin ingen tør tråkke på, sier Mood. Oppskriften begynner ikke i Forsvarsdepartementet, men i bygda – hos bonden med traktor og dieseltank. Og den koster mindre. Det er den delen generalene helst ikke vil at du skal høre.

Norge skal bruke 1 854 milliarder kroner p&aring; Forsvaret frem mot 2040. Samler du hele H&aelig;ren p&aring; ett sted, kan den likevel i beste fall forsvare &eacute;n bydel i Oslo, hevder Robert Mood. Og den skal ikke engang pr&oslash;ve. &Aring; forsvare norsk territorium er ikke Forsvarets dimensjonerende oppgave, mener han. Det er NATOs.
Mood har v&aelig;rt sjef for H&aelig;ren, ledet FN-observat&oslash;rene i Midt&oslash;sten og Syria og v&aelig;rt president i Norges R&oslash;de Kors. I sommer kalte han fremstillingen av norsk forsvarsevne for noe n&aelig;r l&oslash;gn. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avviste kritikken og siterte Eisenhower: &laquo;Jeg har aldri sett en pessimistisk general vinne et slag.&raquo; Her g&aring;r Mood lenger.
Bildet han tegner: fregatter uten helikoptre til &aring; jakte ub&aring;ter. Jagerfly uten missiler nok til alle, og uten tankfly. Nye stridsvogner p&aring; 70 tonn, p&aring; vei inn i en krig der droner og elektronisk krigf&oslash;ring avgj&oslash;r, og der 60 tonn st&aring;l ikke lenger overlever. Mood l&aring;ner et bilde fra fagmilj&oslash;et: polsk kavaleri mot tyske panservogner i 1939. Vi investerer oss tilbake til forrige krig.
S&aring; kommer den egentlige provokasjonen. Mood roper ikke p&aring; mer penger. Han mener Norge kan f&aring; det sterkeste nasjonale forsvaret siden selvstendigheten &ndash; for mindre penger &ndash; dersom pengene slutter &aring; f&oslash;lge dem som selger inn fremtiden: offiseren som tror p&aring; stridsvogner fordi han har sittet i &eacute;n, og svingd&oslash;rene mellom uniform, tenketank og forsvarsindustri. Uhellige allianser, kaller han det.
Underveis skjer noe med programlederen. En livslang NATO-tilhenger fra h&oslash;yresiden oppdager at han er enig med R&oslash;dt.
Forrige uke haltet ID-porten og Altinn i to og et halvt d&oslash;gn, og en prorussisk hackergruppe erkl&aelig;rte cyberkrig mot Norge. Krigen under NATOs terskel p&aring;g&aring;r allerede, sier Mood, og tegner det utenkelige: missilet &laquo;p&aring; avveie&raquo; mot Riksdagen i Stockholm, bomben i Barentsburg, blokaden som f&oslash;lger. Troen p&aring; at Donald Trump og 31 andre statsledere da rykker ut for Svalbard, er &laquo;nesten &aring; tro p&aring; julenissen&raquo;.
Norge m&aring; bli et pinnsvin ingen t&oslash;r tr&aring;kke p&aring;, sier Mood. Oppskriften begynner ikke i Forsvarsdepartementet, men i bygda &ndash; hos bonden med traktor og dieseltank. Og den koster mindre. Det er den delen generalene helst ikke vil at du skal h&oslash;re.

Ness 405 med Ingeborg Bjørnevik – De stoppet Toje

In 1 playlist(s)

Ness

Social links

Follow podcast

Recent clips