Bjørnevik (FrP) til en grundig gjennomgang av saken som har skapt sterke reaksjoner.

Bjørnevik forteller hva som skjedde internt i 17. mai-komiteen, hvorfor hun mener prosessen var et brudd med etablert praksis – og hvorfor hun omtaler det hele som et angrep på meningsmangfoldet.

Samtalen tar for seg:
Hvordan partiene vanligvis velger 17. mai-talere
Hvorfor Toje ble stoppet
Avstemningen som snudde saken
Spørsmålet om ytringsfrihet og «kanselleringskultur»
Den politiske utviklingen i Oslo

– Det har vært en absurd prosess», sier Bjørnevik.

Er dette et enkeltstående tilfelle – eller et tegn på en bredere utvikling i norsk offentlighet?

Bj&oslash;rnevik (FrP) til en grundig gjennomgang av saken som har skapt sterke reaksjoner.
Bj&oslash;rnevik forteller hva som skjedde internt i 17. mai-komiteen, hvorfor hun mener prosessen var et brudd med etablert praksis &ndash; og hvorfor hun omtaler det hele som et angrep p&aring; meningsmangfoldet.
Samtalen tar for seg:
<ul>
<li>Hvordan partiene vanligvis velger 17. mai-talere</li>
<li>Hvorfor Toje ble stoppet</li>
<li>Avstemningen som snudde saken</li>
<li>Sp&oslash;rsm&aring;let om ytringsfrihet og &laquo;kanselleringskultur&raquo;</li>
<li>Den politiske utviklingen i Oslo</li>
</ul>
&ndash; Det har v&aelig;rt en absurd prosess&raquo;, sier Bj&oslash;rnevik.
Er dette et enkeltst&aring;ende tilfelle &ndash; eller et tegn p&aring; en bredere utvikling i norsk offentlighet?

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness 405 med Ingeborg Bjørnevik – De stoppet Toje

Han visste at han kom til å tape. Han valgte likevel å la millioner dø.

Det finnes en forestilling om Adolf Hitler i krigens siste fase som en mann fanget av sine egne vrangforestillinger — en galning, løsrevet fra virkeligheten, ute av stand til å se det uunngåelige. Førsteamanuensis Anders G. Kjøstvedt ved OsloMet tilbyr noe langt mer ubehagelig: at Hitler tidvis så situasjonen med full klarhet — og valgte katastrofen med åpne øyne.

Kjøstvedt er blant Norges skarpeste stemmer på nazi-Tysklands historie, forfatter av den kritikerroste Det tredje rike, og en historiker som kombinerer analytisk presisjon med evnen til å gjøre det ugjennomsiktige menneskelig. I del seks av Hitler-serien tar han oss med inn i rikets siste to år — fra kollapsen ved Stalingrad i februar 1943, da Paulus' sjette armé overga seg og illusjonen om seier begynte å revne, til de siste timene i Führerbunkeren under Berlin.

Underveis stiller de spørsmålet som ikke lar seg riste av seg: Hva hadde skjedd om bomben 20. juli 1944 hadde truffet? Attentatet — utført av Claus von Stauffenberg og en krets av offiserer fra Preussens eldste militærfamilier — kom nærmere suksess enn historien gjerne innrømmer. Valkyrie-planen var gjennomtenkt, kuppmakerne hadde maktmidlene, og en forhandlingsfred med Vesten var ikke utenkelig. En tilfeldighet — et massivt bord, en koffert plassert litt feil — endret alt.

Men det er ikke bomben som er episodens egentlige brennpunkt. Det er det som skjer etter. Attentatet styrker Hitlers overbevisning om sin egen ufeilbarlighet. Han rydder bort "de råtne eplene" og griper krigsledelsen med fornyet fanatisme. Og mens den røde armé smelter seg gjennom det som en gang var tysk territorium, og bybefolkningen i sine dagbøker skriver om frykten for jødenes hevn — et makabelt vitnesbyrd om at forbrytelsene var en åpen hemmelighet — velger Hitler noe ingen rasjonell statsleder ville valgt.

Han lar sine egne gå til grunne.

Kjøstvedt beskriver en mann som på 56 år, medisinsk forfalt og pumpa full av narkotiske stoffer, vandrer som et spøkelse gjennom Führerbunkeren — og likevel holder fast på to absolutte krav: ingen kapitulasjon, og ingen tiltak for å beskytte sivilbefolkningen. For de hadde ikke vist seg sterke nok. Det er her episoden stiller sitt egentlige spørsmål — ikke om galskap, men om noe kjøligere og vanskeligere å forholde seg til.

Hva er det vi egentlig snakker om, når vi snakker om Hitler?

Han visste at han kom til &aring; tape. Han valgte likevel &aring; la millioner d&oslash;.
Det finnes en forestilling om Adolf Hitler i krigens siste fase som en mann fanget av sine egne vrangforestillinger &mdash; en galning, l&oslash;srevet fra virkeligheten, ute av stand til &aring; se det uunng&aring;elige. F&oslash;rsteamanuensis Anders G. Kj&oslash;stvedt ved OsloMet tilbyr noe langt mer ubehagelig: at Hitler tidvis s&aring; situasjonen med full klarhet &mdash; og valgte katastrofen med &aring;pne &oslash;yne.
Kj&oslash;stvedt er blant Norges skarpeste stemmer p&aring; nazi-Tysklands historie, forfatter av den kritikerroste Det tredje rike, og en historiker som kombinerer analytisk presisjon med evnen til &aring; gj&oslash;re det ugjennomsiktige menneskelig. I del seks av Hitler-serien tar han oss med inn i rikets siste to &aring;r &mdash; fra kollapsen ved Stalingrad i februar 1943, da Paulus' sjette arm&eacute; overga seg og illusjonen om seier begynte &aring; revne, til de siste timene i F&uuml;hrerbunkeren under Berlin.
Underveis stiller de sp&oslash;rsm&aring;let som ikke lar seg riste av seg: Hva hadde skjedd om bomben 20. juli 1944 hadde truffet? Attentatet &mdash; utf&oslash;rt av Claus von Stauffenberg og en krets av offiserer fra Preussens eldste milit&aelig;rfamilier &mdash; kom n&aelig;rmere suksess enn historien gjerne innr&oslash;mmer. Valkyrie-planen var gjennomtenkt, kuppmakerne hadde maktmidlene, og en forhandlingsfred med Vesten var ikke utenkelig. En tilfeldighet &mdash; et massivt bord, en koffert plassert litt feil &mdash; endret alt.
Men det er ikke bomben som er episodens egentlige brennpunkt. Det er det som skjer etter. Attentatet styrker Hitlers overbevisning om sin egen ufeilbarlighet. Han rydder bort "de r&aring;tne eplene" og griper krigsledelsen med fornyet fanatisme. Og mens den r&oslash;de arm&eacute; smelter seg gjennom det som en gang var tysk territorium, og bybefolkningen i sine dagb&oslash;ker skriver om frykten for j&oslash;denes hevn &mdash; et makabelt vitnesbyrd om at forbrytelsene var en &aring;pen hemmelighet &mdash; velger Hitler noe ingen rasjonell statsleder ville valgt.
Han lar sine egne g&aring; til grunne.
Kj&oslash;stvedt beskriver en mann som p&aring; 56 &aring;r, medisinsk forfalt og pumpa full av narkotiske stoffer, vandrer som et sp&oslash;kelse gjennom F&uuml;hrerbunkeren &mdash; og likevel holder fast p&aring; to absolutte krav: ingen kapitulasjon, og ingen tiltak for &aring; beskytte sivilbefolkningen. For de hadde ikke vist seg sterke nok. Det er her episoden stiller sitt egentlige sp&oslash;rsm&aring;l &mdash; ikke om galskap, men om noe kj&oslash;ligere og vanskeligere &aring; forholde seg til.
Hva er det vi egentlig snakker om, n&aring;r vi snakker om Hitler?

HistorieNess: Hitler Del 6: Der Untergang

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness oberstløytnant og Krigsskole-lærer Amund Osflaten til en dyptgående samtale om Ukraina-krigen, russisk sikkerhetstenkning og den geopolitiske utviklingen som nå former Europa og verden.

Osflaten argumenterer for at Russland oppfatter krigen som eksistensiell – formet av traumene fra 1941 og Sovjetunionens kollaps i 1991. Samtalen går inn på hvorfor Russland reagerte så sterkt på Ukrainas tilnærming til NATO, hvordan Kreml tenker rundt makt og sikkerhet, og hvorfor Vesten kan ha misforstått konflikten helt fra starten.

De diskuterer også:
– Russisk militærdoktrine og «spesiell militær operasjon»
– Fargerevolusjoner og hybridkrig
– Risikoen for atomeskalering
– Demografikrisen i Ukraina
– Hvorfor Russland tåler enorme tap
– Europas strategiske feilvurderinger
– Situasjonen i Iran og Midtøsten
– Hva som kan skje videre i krigen

Osflaten har bodd flere år i Iran og deler også sine erfaringer fra Teheran og hvordan det iranske samfunnet skiller seg fra vestlige forestillinger.

I denne episoden m&oslash;ter Ole Asbj&oslash;rn Ness oberstl&oslash;ytnant og Krigsskole-l&aelig;rer Amund Osflaten til en dyptg&aring;ende samtale om Ukraina-krigen, russisk sikkerhetstenkning og den geopolitiske utviklingen som n&aring; former Europa og verden.
Osflaten argumenterer for at Russland oppfatter krigen som eksistensiell &ndash; formet av traumene fra 1941 og Sovjetunionens kollaps i 1991. Samtalen g&aring;r inn p&aring; hvorfor Russland reagerte s&aring; sterkt p&aring; Ukrainas tiln&aelig;rming til NATO, hvordan Kreml tenker rundt makt og sikkerhet, og hvorfor Vesten kan ha misforst&aring;tt konflikten helt fra starten.
De diskuterer ogs&aring;: &ndash; Russisk milit&aelig;rdoktrine og &laquo;spesiell milit&aelig;r operasjon&raquo; &ndash; Fargerevolusjoner og hybridkrig &ndash; Risikoen for atomeskalering &ndash; Demografikrisen i Ukraina &ndash; Hvorfor Russland t&aring;ler enorme tap &ndash; Europas strategiske feilvurderinger &ndash; Situasjonen i Iran og Midt&oslash;sten &ndash; Hva som kan skje videre i krigen
Osflaten har bodd flere &aring;r i Iran og deler ogs&aring; sine erfaringer fra Teheran og hvordan det iranske samfunnet skiller seg fra vestlige forestillinger.

Ness 448 med Amund Osflaten – Russland kan bruke taktiske atomvåpen

I denne episoden er investor og næringslivsprofil Jens Rugseth gjest til en bred og til tider opphetet diskusjon om tilstanden i Norge.

Rugseth går hardt ut mot regjeringens økonomiske politikk, det han beskriver som en voksende subsidieøkonomi, og et samfunn der staten stadig tar større kontroll mens privat verdiskaping svekkes. Samtalen spenner fra boligkrise, strømpriser og havvind til NAV, skole, offentlig sløsing, statlige selskaper og norsk beredskap.

De diskuterer blant annet:
– hvorfor Rugseth mener Norge styres som om staten er viktigere enn befolkningen
– hvordan grønne industrisatsinger har blitt milliardtap
– hvorfor boligmarkedet og utleiemarkedet er i krise
– strømpriser, eksportkabler og staten som «profitør»
– Equinor, Telenor og milliardtap i utlandet
– hvorfor Norge har verdens rikeste stat og en forgjeldet befolkning
– skolekrise, teoretisering og utenforskap
– manglende ansvarskultur i politikk og offentlig sektor

I denne episoden er investor og n&aelig;ringslivsprofil Jens Rugseth gjest til en bred og til tider opphetet diskusjon om tilstanden i Norge.
Rugseth g&aring;r hardt ut mot regjeringens &oslash;konomiske politikk, det han beskriver som en voksende subsidie&oslash;konomi, og et samfunn der staten stadig tar st&oslash;rre kontroll mens privat verdiskaping svekkes. Samtalen spenner fra boligkrise, str&oslash;mpriser og havvind til NAV, skole, offentlig sl&oslash;sing, statlige selskaper og norsk beredskap.
De diskuterer blant annet: &ndash; hvorfor Rugseth mener Norge styres som om staten er viktigere enn befolkningen &ndash; hvordan gr&oslash;nne industrisatsinger har blitt milliardtap &ndash; hvorfor boligmarkedet og utleiemarkedet er i krise &ndash; str&oslash;mpriser, eksportkabler og staten som &laquo;profit&oslash;r&raquo; &ndash; Equinor, Telenor og milliardtap i utlandet &ndash; hvorfor Norge har verdens rikeste stat og en forgjeldet befolkning &ndash; skolekrise, teoretisering og utenforskap &ndash; manglende ansvarskultur i politikk og offentlig sektor

Ness 405 med Ingeborg Bjørnevik – De stoppet Toje

In 1 playlist(s)

Ness

Social links

Follow podcast

Recent clips