Hvem var egentlig Vladimir Lenin – revolusjonær helt, ideologisk fanatiker eller grunnlegger av et brutalt diktatur?

I denne episoden av HistorieNess får Ole Asbjørn Ness besøk av forfatter og Rødt-politiker Mímir Kristjánsson til en grundig samtale om Lenin, den russiske revolusjonen og arven etter 1917. Samtalen tar utgangspunkt i historien, men beveger seg også inn i de store spørsmålene: Hva drev Lenin? Var revolusjonen uunngåelig? Og kunne det gått annerledes?

De går gjennom:
Lenins oppvekst og radikalisering
Brorens henrettelse og hevnmotivet
De ideologiske kampene i arbeiderbevegelsen
Første verdenskrig og Lenins ekstreme standpunkter
Den dramatiske togreisen gjennom Tyskland
Oktoberrevolusjonen – kupp eller nødvendighet?
Hvorfor demokratiet forsvant
Forholdet mellom Lenin og Stalin
Hva vi kan lære av Lenin i dag

Mímir er tydelig på at han ikke forsvarer Lenins ideologi – men gir samtidig en nyansert forklaring på hvorfor Lenin fortsatt fascinerer.

Hvem var egentlig Vladimir Lenin &ndash; revolusjon&aelig;r helt, ideologisk fanatiker eller grunnlegger av et brutalt diktatur?
I denne episoden av HistorieNess f&aring;r Ole Asbj&oslash;rn Ness bes&oslash;k av forfatter og R&oslash;dt-politiker M&iacute;mir Kristj&aacute;nsson til en grundig samtale om Lenin, den russiske revolusjonen og arven etter 1917. Samtalen tar utgangspunkt i historien, men beveger seg ogs&aring; inn i de store sp&oslash;rsm&aring;lene: Hva drev Lenin? Var revolusjonen uunng&aring;elig? Og kunne det g&aring;tt annerledes?
De g&aring;r gjennom:
<ul>
<li>Lenins oppvekst og radikalisering</li>
<li>Brorens henrettelse og hevnmotivet</li>
<li>De ideologiske kampene i arbeiderbevegelsen</li>
<li>F&oslash;rste verdenskrig og Lenins ekstreme standpunkter</li>
<li>Den dramatiske togreisen gjennom Tyskland</li>
<li>Oktoberrevolusjonen &ndash; kupp eller n&oslash;dvendighet?</li>
<li>Hvorfor demokratiet forsvant</li>
<li>Forholdet mellom Lenin og Stalin</li>
<li>Hva vi kan l&aelig;re av Lenin i dag</li>
</ul>
M&iacute;mir er tydelig p&aring; at han ikke forsvarer Lenins ideologi &ndash; men gir samtidig en nyansert forklaring p&aring; hvorfor Lenin fortsatt fascinerer.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no

HistorieNess: Lenin: Genial revolusjonær eller farlig fanatiker?

Blir det kjernekraft i Norge – eller vil politisk motstand, fornybarinteresser og gammel atomfrykt skyve hele prosjektet langt inn i fremtiden?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer. Han mener Norge har passert et vendepunkt: Spørsmålet er ikke lenger om Norge får kjernekraft, men når.

Hesthammer går hardt ut mot Kjernekraftutvalgets rapport og mener den nå brukes av kjernekraftmotstandere til å bremse utviklingen. Han peker på Norsk Klimastiftelse, Fornybar Norge, Statkraft, utenlandskabler, vindkraftens lønnsomhetsproblemer og det han mener er skjulte interesser i energidebatten.

Samtalen handler også om hvorfor mange fortsatt frykter kjernekraft, hvordan erfaringene fra den kalde krigen preger debatten, og hvorfor Hesthammer mener mer kunnskap om stråling, sikkerhet og moderne kjernekraft er nødvendig.

I tillegg forklarer han hvordan Norsk Kjernekraft ønsker å bygge uten subsidier – blant annet ved å koble små modulære reaktorer til datasentre, AI-industri og lokal kraftkrevende virksomhet.

– Jeg tror vi har kommet til en fase hvor det blir kjernekraft i Norge. Så spørsmålet er når det blir kjernekraft i Norge, sier Hesthammer.

Temaer i episoden:

Kjernekraftutvalgets rapport
Fornybarbransjen og energipolitikken
Statkraft, utenlandskabler og strømpriser
Vindkraftens lønnsomhetsproblem
Frykt for kjernekraft og stråling
Små modulære reaktorer
Datasentre, AI og fremtidens kraftbehov
Norsk Kjernekrafts planer i norske kommuner
Politisk risiko og private investorer

Blir det kjernekraft i Norge &ndash; eller vil politisk motstand, fornybarinteresser og gammel atomfrykt skyve hele prosjektet langt inn i fremtiden?
I denne episoden m&oslash;ter Ole Asbj&oslash;rn Ness direkt&oslash;r i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer. Han mener Norge har passert et vendepunkt: Sp&oslash;rsm&aring;let er ikke lenger om Norge f&aring;r kjernekraft, men n&aring;r.
Hesthammer g&aring;r hardt ut mot Kjernekraftutvalgets rapport og mener den n&aring; brukes av kjernekraftmotstandere til &aring; bremse utviklingen. Han peker p&aring; Norsk Klimastiftelse, Fornybar Norge, Statkraft, utenlandskabler, vindkraftens l&oslash;nnsomhetsproblemer og det han mener er skjulte interesser i energidebatten.
Samtalen handler ogs&aring; om hvorfor mange fortsatt frykter kjernekraft, hvordan erfaringene fra den kalde krigen preger debatten, og hvorfor Hesthammer mener mer kunnskap om str&aring;ling, sikkerhet og moderne kjernekraft er n&oslash;dvendig.
I tillegg forklarer han hvordan Norsk Kjernekraft &oslash;nsker &aring; bygge uten subsidier &ndash; blant annet ved &aring; koble sm&aring; modul&aelig;re reaktorer til datasentre, AI-industri og lokal kraftkrevende virksomhet.
&ndash; Jeg tror vi har kommet til en fase hvor det blir kjernekraft i Norge. S&aring; sp&oslash;rsm&aring;let er n&aring;r det blir kjernekraft i Norge, sier Hesthammer.
Temaer i episoden:
Kjernekraftutvalgets rapport Fornybarbransjen og energipolitikken Statkraft, utenlandskabler og str&oslash;mpriser Vindkraftens l&oslash;nnsomhetsproblem Frykt for kjernekraft og str&aring;ling Sm&aring; modul&aelig;re reaktorer Datasentre, AI og fremtidens kraftbehov Norsk Kjernekrafts planer i norske kommuner Politisk risiko og private investorer

Ness 455 med Jonny Hesthammer – Kjernekraft kommer til Norge

I et land der nesten alle ettåringer leveres i barnehagen — og der ordningen lenge har blitt regnet som selve grunnpilaren i det norske likestillingsprosjektet — er det få ting som vekker sterkere reaksjoner enn å antyde at vi kanskje gjør noe galt. Ingrid Olina Hovland gjorde nettopp det. Og Norge eksploderte.

Ingrid Olina Hovland, lederen for KrFU, satte for en uke siden fyr på samfunnsdebatten med et utspill i VG: ettåringer er for unge for barnehagen. At så mange likevel begynner såpass tidlig, mener hun er uttrykk for noe langt mer urovekkende enn praktiske valg — det er, med hennes eget ord, tegn på en "syk kultur". Et begrep som beskriver et samfunn der det usunne er blitt det normale, og som traff en nerve få visste eksisterte.

I løpet av timer var sosiale medier i kok. Foreldre kjente seg anklaget. Forskere ble dratt inn. Politikere på begge sider tok stilling. Og midt i stormen står en ung politisk leder som nekter å trekke tilbake et eneste ord.

Men hva er det egentlig hun ser, som så mange andre ikke ser — eller ikke vil se?

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness Hovland mens støvet ennå ikke har lagt seg. Han presser henne på det grunnlaget de færreste tør utfordre: forestillingen om at tidlig barnehagestart er nøytralt, trygt og helt uten kostnader. Han konfronterer henne med kritikken, med forskningen, med foreldrene som føler seg dømt. Og han spør hvorfor nettopp denne kampen — i et parti som tradisjonelt har slitt med å nå unge velgere.

I et land der nesten alle ett&aring;ringer leveres i barnehagen &mdash; og der ordningen lenge har blitt regnet som selve grunnpilaren i det norske likestillingsprosjektet &mdash; er det f&aring; ting som vekker sterkere reaksjoner enn &aring; antyde at vi kanskje gj&oslash;r noe galt. Ingrid Olina Hovland gjorde nettopp det. Og Norge eksploderte.
Ingrid Olina Hovland, lederen for KrFU, satte for en uke siden fyr p&aring; samfunnsdebatten med et utspill i VG: ett&aring;ringer er for unge for barnehagen. At s&aring; mange likevel begynner s&aring;pass tidlig, mener hun er uttrykk for noe langt mer urovekkende enn praktiske valg &mdash; det er, med hennes eget ord, tegn p&aring; en&nbsp;"syk kultur". Et begrep som beskriver et samfunn der det usunne er blitt det normale, og som traff en nerve f&aring; visste eksisterte.
I l&oslash;pet av timer var sosiale medier i kok. Foreldre kjente seg anklaget. Forskere ble dratt inn. Politikere p&aring; begge sider tok stilling. Og midt i stormen st&aring;r en ung politisk leder som nekter &aring; trekke tilbake et eneste ord.
Men hva er det egentlig hun ser, som s&aring; mange andre ikke ser &mdash; eller ikke vil se?
I denne samtalen m&oslash;ter Ole Asbj&oslash;rn Ness Hovland mens st&oslash;vet enn&aring; ikke har lagt seg. Han presser henne p&aring; det grunnlaget de f&aelig;rreste t&oslash;r utfordre: forestillingen om at tidlig barnehagestart er n&oslash;ytralt, trygt og helt uten kostnader. Han konfronterer henne med kritikken, med forskningen, med foreldrene som f&oslash;ler seg d&oslash;mt. Og han sp&oslash;r hvorfor nettopp denne kampen &mdash; i et parti som tradisjonelt har slitt med &aring; n&aring; unge velgere.

Ness 454 med Ingrid Olina Hovland – Nordmenn ofrer barn for en meningsløs jobb

Tidligere stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om en verden i rask endring.

USA vil ikke lenger uten videre være verdens politimann. Europa svekkes innenfra. Norge prøver fortsatt å spille rollen som fredsnasjon og humanitær stormakt. Men har vi egentlig forstått hva utenrikspolitikk er?

Tybring-Gjedde mener utenrikspolitikk først og fremst må handle om nasjonale egeninteresser. I samtalen retter han kraftig kritikk mot norsk bistandspolitikk, Utenriksdepartementets fredsambisjoner, europeisk innvandringspolitikk og det han mener er en politisk kultur som gjør Norge og Europa stadig mindre relevante.

Samtalen er innom Trump, JD Vance, Israel, Iran, Taiwan, Kina, Grønland, bistand, oljefondet, innvandring, islam, ytringsfrihet, FrP, Hårek Hansen, norsk skole og foreldreansvar.

– Europa ødelegger seg selv, sier Tybring-Gjedde.

Han mener Norge fortsatt later som om verden lar seg styre av gode intensjoner, mens maktpolitikken er tilbake for fullt.

Tidligere stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde er gjest hos Ole Asbj&oslash;rn Ness for &aring; snakke om en verden i rask endring.
USA vil ikke lenger uten videre v&aelig;re verdens politimann. Europa svekkes innenfra. Norge pr&oslash;ver fortsatt &aring; spille rollen som fredsnasjon og humanit&aelig;r stormakt. Men har vi egentlig forst&aring;tt hva utenrikspolitikk er?
Tybring-Gjedde mener utenrikspolitikk f&oslash;rst og fremst m&aring; handle om nasjonale egeninteresser. I samtalen retter han kraftig kritikk mot norsk bistandspolitikk, Utenriksdepartementets fredsambisjoner, europeisk innvandringspolitikk og det han mener er en politisk kultur som gj&oslash;r Norge og Europa stadig mindre relevante.
Samtalen er innom Trump, JD Vance, Israel, Iran, Taiwan, Kina, Gr&oslash;nland, bistand, oljefondet, innvandring, islam, ytringsfrihet, FrP, H&aring;rek Hansen, norsk skole og foreldreansvar.
&ndash; Europa &oslash;delegger seg selv, sier Tybring-Gjedde.
Han mener Norge fortsatt later som om verden lar seg styre av gode intensjoner, mens maktpolitikken er tilbake for fullt.

HistorieNess: Lenin: Genial revolusjonær eller farlig fanatiker?

In 1 playlist(s)

Ness

Social links

Follow podcast

Recent clips