skulle bli naziregimets mest katastrofale beslutning: angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941.

Historiker Anders G. Kjøstvedt (OsloMet), forfatter av Det tredje riket, forklarer hvordan Operasjon Barbarossa ble kulminasjonen av Hitlers ideologi – og starten på den totale utslettelseskrigen i øst.

Vi snakker om:
Hvorfor Hitler angrep Sovjetunionen
Den største militæroperasjonen i verdenshistorien
De enorme feilvurderingene bak invasjonen
Wehrmacht, SS og massedrapene bak fronten
Hvordan Holocaust utviklet seg fra forfølgelse til industrielt folkemord
Wannsee-konferansen og dødsleirene
Stalingrad – slaget som endret krigen
Hitlers stadig mer irrasjonelle beslutninger
Narkotikabruk, paranoia og isolasjon
Heinrich Himmler, Albert Speer og maktkampen i toppen av regimet
Hvor mye tyskerne egentlig visste om folkemordet

Episoden går tett på både krigen, ideologien og menneskene rundt Hitler – og viser hvordan naziregimet gradvis beveget seg fra brutal diktaturstat til et systematisk massemordapparat.

skulle bli naziregimets mest katastrofale beslutning: angrepet p&aring; Sovjetunionen sommeren 1941.
Historiker Anders G. Kj&oslash;stvedt (OsloMet), forfatter av Det tredje riket, forklarer hvordan Operasjon Barbarossa ble kulminasjonen av Hitlers ideologi &ndash; og starten p&aring; den totale utslettelseskrigen i &oslash;st.
Vi snakker om:
<ul>
<li>Hvorfor Hitler angrep Sovjetunionen</li>
<li>Den st&oslash;rste milit&aelig;roperasjonen i verdenshistorien</li>
<li>De enorme feilvurderingene bak invasjonen</li>
<li>Wehrmacht, SS og massedrapene bak fronten</li>
<li>Hvordan Holocaust utviklet seg fra forf&oslash;lgelse til industrielt folkemord</li>
<li>Wannsee-konferansen og d&oslash;dsleirene</li>
<li>Stalingrad &ndash; slaget som endret krigen</li>
<li>Hitlers stadig mer irrasjonelle beslutninger</li>
<li>Narkotikabruk, paranoia og isolasjon</li>
<li>Heinrich Himmler, Albert Speer og maktkampen i toppen av regimet</li>
<li>Hvor mye tyskerne egentlig visste om folkemordet</li>
</ul>
Episoden g&aring;r tett p&aring; b&aring;de krigen, ideologien og menneskene rundt Hitler &ndash; og viser hvordan naziregimet gradvis beveget seg fra brutal diktaturstat til et systematisk massemordapparat.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no

HistorieNess: Hitler del 5: Den "hemmelige" tillintetgjørelsen og Stalingrad

Norge hadde aldri hatt det bedre. Tidlig på syttitallet steg lønningene, arbeidsdagen krympet, og en vanlig industriarbeider kunne for første gang drømme om både sommerferie og ny oppvaskbenk. Og det var nettopp da, i overflodens lyseste morgen, at en hel generasjon unge nordmenn bestemte seg for å rive systemet ned til grunnen. Hvorfor blir man revolusjonær akkurat når alt går bra?

 

Det er paradokset Ole Asbjørn Ness går løs på sammen med en av arkitektene bak opprøret selv: Pål Steigan, nettopp fylt 77, medgrunnlegger av AKP (m-l) og av avisen Klassekampen, og den 21-åringen Mao Zedong personlig insisterte på å håndhilse på i Beijing i 1970. I dag skriver han fremdeles, hver dag, på steigan.no.

 

Han kaller seg selv én ting fremfor alt: en motstandsmann. Det er ingen tilfeldig betegnelse. Steigan ble født i 1949 av to foreldre som hadde satt livet på spill mot den tyske okkupasjonen — faren i etterretningsorganisasjonen XU, moren som kurer. «Jeg er hardkodet til å bli motstandsmann,» sier han. Spørsmålet episoden sirkler rundt, er hva som skjer når et menneske bærer en slik arv videre — og selv får avgjøre hvem fienden er.

 

Han forteller om møtet med Mao, om kampen for å gjøre Klassekampen til dagsavis uten en krone i statsstøtte, og om hvordan han og Tron Øgrim, etter eget utsagn, aktivt holdt den væpnede venstreterroren ute av Norge. Og når Ness til slutt spør hvordan en mann kan forsvare at han heiet på Mao, viker ikke Steigan unna — men han trekker aldri konklusjonen for deg.

 

Hva er han egentlig motstandsmann mot?

Norge hadde aldri hatt det bedre. Tidlig p&aring; syttitallet steg l&oslash;nningene, arbeidsdagen krympet, og en vanlig industriarbeider kunne for f&oslash;rste gang dr&oslash;mme om b&aring;de sommerferie og ny oppvaskbenk. Og det var nettopp da, i overflodens lyseste morgen, at en hel generasjon unge nordmenn bestemte seg for &aring; rive systemet ned til grunnen. Hvorfor blir man revolusjon&aelig;r akkurat n&aring;r alt g&aring;r bra?

&nbsp;

Det er paradokset Ole Asbj&oslash;rn Ness g&aring;r l&oslash;s p&aring; sammen med en av arkitektene bak oppr&oslash;ret selv: P&aring;l Steigan, nettopp fylt 77, medgrunnlegger av AKP (m-l) og av avisen Klassekampen, og den 21-&aring;ringen Mao Zedong personlig insisterte p&aring; &aring; h&aring;ndhilse p&aring; i Beijing i 1970. I dag skriver han fremdeles, hver dag, p&aring;&nbsp;<a href="http://steigan.no/">steigan.no</a>.

&nbsp;

Han kaller seg selv &eacute;n ting fremfor alt: en motstandsmann. Det er ingen tilfeldig betegnelse. Steigan ble f&oslash;dt i 1949 av to foreldre som hadde satt livet p&aring; spill mot den tyske okkupasjonen &mdash; faren i etterretningsorganisasjonen XU, moren som kurer. &laquo;Jeg er hardkodet til &aring; bli motstandsmann,&raquo; sier han. Sp&oslash;rsm&aring;let episoden sirkler rundt, er hva som skjer n&aring;r et menneske b&aelig;rer en slik arv videre &mdash; og selv f&aring;r avgj&oslash;re hvem fienden er.

&nbsp;

Han forteller om m&oslash;tet med Mao, om kampen for &aring; gj&oslash;re Klassekampen til dagsavis uten en krone i statsst&oslash;tte, og om hvordan han og Tron &Oslash;grim, etter eget utsagn, aktivt holdt den v&aelig;pnede venstreterroren ute av Norge. Og n&aring;r Ness til slutt sp&oslash;r hvordan en mann kan forsvare at han heiet p&aring; Mao, viker ikke Steigan unna &mdash; men han trekker aldri konklusjonen for deg.

&nbsp;

Hva er han egentlig motstandsmann mot?

HistorieNess: Nazistene planla å drepe Steigan

Hormuzstredet er stengt. Verdens viktigste oljekran er vridd igjen — og likevel handles oljen til en pris så normal at den nesten kjeder. Aksjemarkedene står i all time high, ingen global resesjon, ingen panikk. Hvordan henger det sammen?

 

Torbjørn Kjus, sjeføkonom i AkerBP med 25 år i oljemarkedet bak seg, har et svar de færreste regner med. Han leser ikke værmeldinger og spådommer, men harde tall — satellitter, lasttracking, ukentlige lagertrekk. Og tallene forteller ham at finansmarkedet oppfører seg som en skihopper med ti tusen hopp i kroppen: rolig, sikker, overbevist om at landingen kommer. Denne gangen hopper han ut i tåke.

 

Men det er den større historien som gir episoden brodd. Mens Europa snakker om det grønne skiftet, hevder Kjus at skiftet knapt har begynt. Det vi ser er ingen omstilling, men en påplussing: fornybart stables oppå det fossile, mens oljeforbruket bare fortsetter å stige. Og det som må fylle hullene når sola svikter og vinden stilner — de beryktede «dunkelflautene», de mørke, vindstille ukene — er verken batterier eller hydrogen, mener han, men naturgass.

 

Samtidig kommer kunstig intelligens med en strømtørst nesten ingen hadde priset inn, der én enkelt agent kan sluke hundre ganger mer kraft enn en vanlig samtale. Hvem skal mette den?

 

Underveis lander Kjus slag på slag: hvorfor 1,5-gradersmålet stille har blitt til noe ganske annet, hvorfor Norges havvinddrøm blekner mot det vi allerede selger Europa, og hvorfor Kina i prinsippet kan slå av strømmen i Spania når de måtte ønske.

 

Og så blir det store spørsmålet hengende: oljesjefene advarer, én etter én, om en fysisk smell. Markedet trekker på skuldrene. Hvem får rett?

 

Kjus har sett tallene ingen andre snakker om. Svaret hans kommer først helt til slutt — og det er ikke det du tror.

Hormuzstredet er stengt. Verdens viktigste oljekran er vridd igjen &mdash; og likevel handles oljen til en pris s&aring; normal at den nesten kjeder. Aksjemarkedene st&aring;r i all time high, ingen global resesjon, ingen panikk. Hvordan henger det sammen?

&nbsp;

Torbj&oslash;rn Kjus, sjef&oslash;konom i AkerBP med 25 &aring;r i oljemarkedet bak seg, har et svar de f&aelig;rreste regner med. Han leser ikke v&aelig;rmeldinger og sp&aring;dommer, men harde tall &mdash; satellitter, lasttracking, ukentlige lagertrekk. Og tallene forteller ham at finansmarkedet oppf&oslash;rer seg som en skihopper med ti tusen hopp i kroppen: rolig, sikker, overbevist om at landingen kommer. Denne gangen hopper han ut i t&aring;ke.

&nbsp;

Men det er den st&oslash;rre&nbsp;historien&nbsp;som gir episoden brodd. Mens Europa snakker om det gr&oslash;nne skiftet, hevder Kjus at skiftet knapt har begynt. Det vi ser er ingen omstilling, men en p&aring;plussing: fornybart stables opp&aring; det fossile, mens oljeforbruket bare fortsetter &aring; stige. Og det som m&aring; fylle hullene n&aring;r sola svikter og vinden stilner &mdash; de beryktede &laquo;dunkelflautene&raquo;, de m&oslash;rke, vindstille ukene &mdash; er verken batterier eller hydrogen, mener han, men naturgass.

&nbsp;

Samtidig kommer kunstig intelligens med en str&oslash;mt&oslash;rst nesten ingen hadde priset inn, der &eacute;n enkelt agent kan sluke hundre ganger mer kraft enn en vanlig samtale. Hvem skal mette den?

&nbsp;

Underveis lander Kjus slag p&aring; slag: hvorfor 1,5-gradersm&aring;let stille har blitt til noe ganske annet, hvorfor Norges havvinddr&oslash;m blekner mot det vi allerede selger Europa, og hvorfor Kina i prinsippet kan sl&aring; av str&oslash;mmen i Spania n&aring;r de m&aring;tte &oslash;nske.

&nbsp;

Og s&aring; blir det store sp&oslash;rsm&aring;let hengende: oljesjefene advarer, &eacute;n etter &eacute;n, om en fysisk smell. Markedet trekker p&aring; skuldrene. Hvem f&aring;r rett?

&nbsp;

Kjus har sett tallene ingen andre snakker om. Svaret hans kommer f&oslash;rst helt til slutt &mdash; og det er ikke det du tror.

Ness 467 med Torbjørn Kjus – Det grønne skiftet har ikke begynt

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Document-journalist Espen Teigen til en samtale om tro, presse, politikk og kulturkamp.



Teigen er kjent som en skarp og kontroversiell stemme i norsk offentlighet, med bakgrunn fra Fremskrittspartiet og som tidligere rådgiver for Sylvi Listhaug. I samtalen forteller han også om en mer personlig side: hvordan kristentroen ble viktig i en krevende periode av livet, hvordan han ba i fengsel – og hvorfor han nå har søkt seg inn på teologistudier.



Ness og Teigen snakker også om Den norske kirke, sekularisering, unge menn som søker kristendommen, medienes dekning av høyresiden, PFU-fellelsen mot Document og striden med Filter Nyheter.

I denne episoden m&oslash;ter Ole Asbj&oslash;rn Ness Document-journalist Espen Teigen til en samtale om tro, presse, politikk og kulturkamp.
 
Teigen er kjent som en skarp og kontroversiell stemme i norsk offentlighet, med bakgrunn fra Fremskrittspartiet og som tidligere r&aring;dgiver for Sylvi Listhaug. I samtalen forteller han ogs&aring; om en mer personlig side: hvordan kristentroen ble viktig i en krevende periode av livet, hvordan han ba i fengsel &ndash; og hvorfor han n&aring; har s&oslash;kt seg inn p&aring; teologistudier.
 
Ness og Teigen snakker ogs&aring; om Den norske kirke, sekularisering, unge menn som s&oslash;ker kristendommen, medienes dekning av h&oslash;yresiden, PFU-fellelsen mot Document og striden med Filter Nyheter.

HistorieNess: Hitler del 5: Den "hemmelige" tillintetgjørelsen og Stalingrad

In 1 playlist(s)

Ness

Social links

Follow podcast

Recent clips