skulle bli naziregimets mest katastrofale beslutning: angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941.

Historiker Anders G. Kjøstvedt (OsloMet), forfatter av Det tredje riket, forklarer hvordan Operasjon Barbarossa ble kulminasjonen av Hitlers ideologi – og starten på den totale utslettelseskrigen i øst.

Vi snakker om:
Hvorfor Hitler angrep Sovjetunionen
Den største militæroperasjonen i verdenshistorien
De enorme feilvurderingene bak invasjonen
Wehrmacht, SS og massedrapene bak fronten
Hvordan Holocaust utviklet seg fra forfølgelse til industrielt folkemord
Wannsee-konferansen og dødsleirene
Stalingrad – slaget som endret krigen
Hitlers stadig mer irrasjonelle beslutninger
Narkotikabruk, paranoia og isolasjon
Heinrich Himmler, Albert Speer og maktkampen i toppen av regimet
Hvor mye tyskerne egentlig visste om folkemordet

Episoden går tett på både krigen, ideologien og menneskene rundt Hitler – og viser hvordan naziregimet gradvis beveget seg fra brutal diktaturstat til et systematisk massemordapparat.

skulle bli naziregimets mest katastrofale beslutning: angrepet p&aring; Sovjetunionen sommeren 1941.
Historiker Anders G. Kj&oslash;stvedt (OsloMet), forfatter av Det tredje riket, forklarer hvordan Operasjon Barbarossa ble kulminasjonen av Hitlers ideologi &ndash; og starten p&aring; den totale utslettelseskrigen i &oslash;st.
Vi snakker om:
<ul>
<li>Hvorfor Hitler angrep Sovjetunionen</li>
<li>Den st&oslash;rste milit&aelig;roperasjonen i verdenshistorien</li>
<li>De enorme feilvurderingene bak invasjonen</li>
<li>Wehrmacht, SS og massedrapene bak fronten</li>
<li>Hvordan Holocaust utviklet seg fra forf&oslash;lgelse til industrielt folkemord</li>
<li>Wannsee-konferansen og d&oslash;dsleirene</li>
<li>Stalingrad &ndash; slaget som endret krigen</li>
<li>Hitlers stadig mer irrasjonelle beslutninger</li>
<li>Narkotikabruk, paranoia og isolasjon</li>
<li>Heinrich Himmler, Albert Speer og maktkampen i toppen av regimet</li>
<li>Hvor mye tyskerne egentlig visste om folkemordet</li>
</ul>
Episoden g&aring;r tett p&aring; b&aring;de krigen, ideologien og menneskene rundt Hitler &ndash; og viser hvordan naziregimet gradvis beveget seg fra brutal diktaturstat til et systematisk massemordapparat.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no

HistorieNess: Hitler del 5: Den "hemmelige" tillintetgjørelsen og Stalingrad

Norges Bank skrur opp renta for å stagge inflasjonen. Men hva om de tar helt feil – og gjør alt verre?

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen sier det ingen andre tør si høyt: pengepolitikken fungerer ikke.Høyere rente gir ikke lavere priser. Den gjør alt dyrere. Mens vanlige nordmenn sliter med boliglån, matpriser og forsikringer som bare stiger, heller staten og kommunene penger ut som om det ikke finnes en morgendag. Gassen er ikke tatt av. Vi kjører fortsatt i 130 – kanskje 129,9 – men vi kjører.

Og det verste? Ingen ser ut til å bry seg.

Andreassen er ikke nådig mot verken Norges Bank, Finansdepartementet eller den sittende regjeringen. Han mener vi har viklet oss inn i en politikk der svaret på alle problemer er mer penger – til kommuner, til internasjonale prosjekter, til byråkrati – mens de grunnleggende tingene forfaller. Tryggere gater. Bedre skoler. Boliger folk har råd til. En av fem barn kan ikke lese skikkelig. Unge voksne leier for 18 000 i måneden og har ingen sjanse til å spare opp egenkapital. Boligmarkedet er blitt en klassebillettmaskin der du enten arver deg inn – eller blir stående utenfor for alltid.

Og det ender ikke der.

Andreassen spår at politikerne til slutt vil bli tvunget til å gripe inn i rentemarkedet – akkurat slik de måtte gripe inn med strømprisen. Resultatet blir en Norgesrente: én felles boliglånsrente for alle nordmenn, satt av staten. Det som en gang var markedsøkonomi, blir til politisk styring i krisens navn.

Er vi på vei mot et land der Norges Bank er irrelevant, der politikerne overstyrer alt fra renta til matprisene – og der regningen sendes til barnefamiliene?

I denne episoden av NESS tar Ole Asbørn Ness en knallhard og kompromissløs prat med mannen som mener systemet er i ferd med å gå av skinnene. Jan Ludvig Andreassen sparer ingen. Han snakker om pengepolitikk som ikke virker, et boligmarked som svikter en hel generasjon, en stat som bruker pengene feil – og hva som faktisk må til for å snu det.

Dette er episoden du sender til vennen din som ikke forstår hvorfor alt bare blir dyrere.

Norges Bank skrur opp renta for &aring; stagge inflasjonen. Men hva om de tar helt feil &ndash; og gj&oslash;r alt verre?
Sjef&oslash;konom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen sier det ingen andre t&oslash;r si h&oslash;yt: pengepolitikken fungerer ikke.H&oslash;yere rente gir ikke lavere priser. Den gj&oslash;r alt dyrere. Mens vanlige nordmenn sliter med boligl&aring;n, matpriser og forsikringer som bare stiger, heller staten og kommunene penger ut som om det ikke finnes en morgendag. Gassen er ikke tatt av. Vi kj&oslash;rer fortsatt i 130 &ndash; kanskje 129,9 &ndash; men vi kj&oslash;rer.
Og det verste? Ingen ser ut til &aring; bry seg.
Andreassen er ikke n&aring;dig mot verken Norges Bank, Finansdepartementet eller den sittende regjeringen. Han mener vi har viklet oss inn i en politikk der svaret p&aring; alle problemer er mer penger &ndash; til kommuner, til internasjonale prosjekter, til byr&aring;krati &ndash; mens de grunnleggende tingene forfaller. Tryggere gater. Bedre skoler. Boliger folk har r&aring;d til. En av fem barn kan ikke lese skikkelig. Unge voksne leier for 18 000 i m&aring;neden og har ingen sjanse til &aring; spare opp egenkapital. Boligmarkedet er blitt en klassebillettmaskin der du enten arver deg inn &ndash; eller blir st&aring;ende utenfor for alltid.
Og det ender ikke der.
Andreassen sp&aring;r at politikerne til slutt vil bli tvunget til &aring; gripe inn i rentemarkedet &ndash; akkurat slik de m&aring;tte gripe inn med str&oslash;mprisen. Resultatet blir en Norgesrente: &eacute;n felles boligl&aring;nsrente for alle nordmenn, satt av staten. Det som en gang var markeds&oslash;konomi, blir til politisk styring i krisens navn.
Er vi p&aring; vei mot et land der Norges Bank er irrelevant, der politikerne overstyrer alt fra renta til matprisene &ndash; og der regningen sendes til barnefamiliene?
I denne episoden av NESS tar Ole Asb&oslash;rn Ness en knallhard og kompromissl&oslash;s prat med mannen som mener systemet er i ferd med &aring; g&aring; av skinnene. Jan Ludvig Andreassen sparer ingen. Han snakker om pengepolitikk som ikke virker, et boligmarked som svikter en hel generasjon, en stat som bruker pengene feil &ndash; og hva som faktisk m&aring; til for &aring; snu det.
Dette er episoden du sender til vennen din som ikke forst&aring;r hvorfor alt bare blir dyrere.

Ness 446 med Jan Ludvig Andreassen – RENTESMELLEN SOM IKKE VIRKER – OG REGNINGEN DU BETALER

Hva skjer med et land når de som skulle utfordre makten, ender med å beskytte den?

I denne skarpe og uvanlig elegante samtalen møter Ole Asbjørn Ness professor emeritus Ole Gjems-Onstad til en tour de force gjennom norsk politikk, presse, akademia og offentlig moral. Resultatet er ikke en hyggestund for sarte sjeler, men en intellektuell kalddusj: polemisk, dannet, nådeløs – og forbløffende presis.

Gjems-Onstad begynner med et møte med unge politikere som tenker annerledes enn det redaktørstyrte Norge liker å forestille seg. De vil ha frihet. De vil skape. De vil beholde mer av egne penger. Og kanskje viktigst: De leser ikke nødvendigvis de gamle avisene lenger. Hvorfor skulle de det, spør Gjems-Onstad, når kommentariatet stadig oftere fremstår som én stor, moraliserende salong – velkledd, velmenende og drepende kjedelig?

Herfra åpner samtalen seg som et britisk essay med norsk temperatur. Formuesskatt, sosialdemokrati, næringslivsforakt og Oslo-pressens fiendebilder dissekeres med kirurgisk ro. Sundmørske gründere stilles opp mot hovedstadens kommentatorer. Verdiskapere mot voktere. Handling mot indignasjon. Det er ikke pengene i seg selv Gjems-Onstad forsvarer, men kraften til å bygge noe som varer.

Så dreier samtalen inn i dens mørkere kjerne: løgn, uegentlighet og politikkens elastiske forhold til sannheten. Når kan man si at en statsminister lyver? Hva er forskjellen på en usannhet, en politisk taktikk og en bevisst løgn? Som jurist trekker Gjems-Onstad opp grensene – men han lar ikke makten slippe billig. For et samfunn der de mektigste gjemmer seg bak korrekt språk, god dress og moralsk mine, er ikke nødvendigvis et sannere samfunn. Bare et glattere.

Akademia får også sitt. Frykten, konformiteten og avhengigheten av offentlige pengestrømmer har gjort mange kloke mennesker mer forsiktige enn frie. Pressen, som elsker å tale om ytringsfrihet, kritiserer sjelden seg selv. Og politikere som preker likhet, lever ofte med en selvfølgelig avstand til den virkeligheten de ber andre omfavne.

Dette er en samtale om Norge etter uskylden. Om unge som vender seg bort fra gårsdagens sannheter. Om en offentlighet som tror den er radikal, men kanskje bare er blitt reaksjonær. Og om en verden der tempoet, teknologien og ondskapen bygger seg opp mot et crescendo ingen helt vet hvordan skal forløses.

Hva skjer med et land n&aring;r de som skulle utfordre makten, ender med &aring; beskytte den?
I denne skarpe og uvanlig elegante samtalen m&oslash;ter Ole Asbj&oslash;rn Ness professor emeritus Ole Gjems-Onstad til en tour de force gjennom norsk politikk, presse, akademia og offentlig moral. Resultatet er ikke en hyggestund for sarte sjeler, men en intellektuell kalddusj: polemisk, dannet, n&aring;del&oslash;s &ndash; og forbl&oslash;ffende presis.
Gjems-Onstad begynner med et m&oslash;te med unge politikere som tenker annerledes enn det redakt&oslash;rstyrte Norge liker &aring; forestille seg. De vil ha frihet. De vil skape. De vil beholde mer av egne penger. Og kanskje viktigst: De leser ikke n&oslash;dvendigvis de gamle avisene lenger. Hvorfor skulle de det, sp&oslash;r Gjems-Onstad, n&aring;r kommentariatet stadig oftere fremst&aring;r som &eacute;n stor, moraliserende salong &ndash; velkledd, velmenende og drepende kjedelig?
Herfra &aring;pner samtalen seg som et britisk essay med norsk temperatur. Formuesskatt, sosialdemokrati, n&aelig;ringslivsforakt og Oslo-pressens fiendebilder dissekeres med kirurgisk ro. Sundm&oslash;rske gr&uuml;ndere stilles opp mot hovedstadens kommentatorer. Verdiskapere mot voktere. Handling mot indignasjon. Det er ikke pengene i seg selv Gjems-Onstad forsvarer, men kraften til &aring; bygge noe som varer.
S&aring; dreier samtalen inn i dens m&oslash;rkere kjerne: l&oslash;gn, uegentlighet og politikkens elastiske forhold til sannheten. N&aring;r kan man si at en statsminister lyver? Hva er forskjellen p&aring; en usannhet, en politisk taktikk og en bevisst l&oslash;gn? Som jurist trekker Gjems-Onstad opp grensene &ndash; men han lar ikke makten slippe billig. For et samfunn der de mektigste gjemmer seg bak korrekt spr&aring;k, god dress og moralsk mine, er ikke n&oslash;dvendigvis et sannere samfunn. Bare et glattere.
Akademia f&aring;r ogs&aring; sitt. Frykten, konformiteten og avhengigheten av offentlige pengestr&oslash;mmer har gjort mange kloke mennesker mer forsiktige enn frie. Pressen, som elsker &aring; tale om ytringsfrihet, kritiserer sjelden seg selv. Og politikere som preker likhet, lever ofte med en selvf&oslash;lgelig avstand til den virkeligheten de ber andre omfavne.
Dette er en samtale om Norge etter uskylden. Om unge som vender seg bort fra g&aring;rsdagens sannheter. Om en offentlighet som tror den er radikal, men kanskje bare er blitt reaksjon&aelig;r. Og om en verden der tempoet, teknologien og ondskapen bygger seg opp mot et crescendo ingen helt vet hvordan skal forl&oslash;ses.

Ness 445 med Ole Gjems Onstad – Når eliten lyver – og pressen later som den ikke merker det

I denne episoden møtes forvalter og energiekspert Trond Omdal, tidligere etterretningsoffiser og ansvarlig redaktør Helge Lurås, og podkaster Ole Asbjørn Ness til en bred og intens samtale om utviklingen i Iran-krigen — og om hvorfor konflikten ved Hormuzstredet kan få langt større konsekvenser enn finansmarkedene så langt ser ut til å prise inn.

Utgangspunktet er et iransk motforslag til USA som Donald Trump raskt avviste. Iran krever krigserstatning, oppheving av sanksjoner og blokader, frigitte verdier og anerkjennelse av iransk kontroll over Hormuz. For Helge Lurås bekrefter dette at partene står altfor langt fra hverandre. Han mener Iran ikke har noen interesse av å gi Trump en tydelig seier, og at regimet oppfatter situasjonen som eksistensiell: Gir de etter nå, vil kravene bare øke.

Trond Omdal analyserer samtidig energimarkedet. Oljeprisen har svingt kraftig på rykter om fred og nye signaler fra Trump, men Omdal advarer om at markedet fortsatt undervurderer den fysiske oljeflyten. Lagrene faller, buffersystemene tømmes, og en langvarig stenging av Hormuz kan ifølge ham presse oljeprisen dramatisk opp — med global resesjon som mulig utfall dersom krisen varer gjennom sommeren og høsten.

Samtalen beveger seg fra finansmarkedets «Trump always chickens out»-logikk til Irans forhandlingskultur, Israels strategiske mål og Gulflandenes sårbarhet. Lurås understreker at Iran fortsatt har betydelig militær kapasitet og at amerikanske eller israelske angrep på iransk energiinfrastruktur kan utløse gjengjeldelse mot livsviktig infrastruktur i Gulfstatene. Omdal peker på at rørledninger utenom Hormuz kan bli løsningen på lang sikt, men at utbygging vil ta år — ikke uker.

Episoden tegner et bilde av en konflikt der ingen parter enkelt kan trekke seg tilbake: Trump trenger en seier, Israel vil hindre iransk atomkapasitet, Iran vil bevare kontrollen over sitt sterkeste kort, og Kina og Russland kan ha interesse av at USA svekkes. Resultatet er en fastlåst situasjon hvor Hormuz kan forbli stengt i mange måneder.

I denne episoden m&oslash;tes forvalter og energiekspert&nbsp;Trond Omdal, tidligere etterretningsoffiser og ansvarlig redakt&oslash;r&nbsp;Helge Lur&aring;s, og podkaster&nbsp;Ole Asbj&oslash;rn Ness&nbsp;til en bred og intens samtale om utviklingen i Iran-krigen &mdash; og om hvorfor konflikten ved Hormuzstredet kan f&aring; langt st&oslash;rre konsekvenser enn finansmarkedene s&aring; langt ser ut til &aring; prise inn.
Utgangspunktet er et iransk motforslag til USA som Donald Trump raskt avviste.&nbsp;Iran krever krigserstatning, oppheving av sanksjoner og blokader, frigitte verdier og anerkjennelse av iransk kontroll over Hormuz. For Helge Lur&aring;s bekrefter dette at partene st&aring;r altfor langt fra hverandre. Han mener Iran ikke har noen interesse av &aring; gi Trump en tydelig seier, og at regimet oppfatter situasjonen som eksistensiell: Gir de etter n&aring;, vil kravene bare &oslash;ke.
Trond Omdal analyserer samtidig energimarkedet. Oljeprisen har svingt kraftig p&aring; rykter om fred og nye signaler fra Trump, men Omdal advarer om at markedet fortsatt undervurderer den fysiske oljeflyten. Lagrene faller, buffersystemene t&oslash;mmes, og en langvarig stenging av Hormuz kan if&oslash;lge ham presse oljeprisen dramatisk opp &mdash; med global resesjon som mulig utfall dersom krisen varer gjennom sommeren og h&oslash;sten.
Samtalen beveger seg fra finansmarkedets &laquo;Trump always chickens out&raquo;-logikk til Irans forhandlingskultur, Israels strategiske m&aring;l og Gulflandenes s&aring;rbarhet. Lur&aring;s understreker at Iran fortsatt har betydelig milit&aelig;r kapasitet og at amerikanske eller israelske angrep p&aring; iransk energiinfrastruktur kan utl&oslash;se gjengjeldelse mot livsviktig infrastruktur i Gulfstatene. Omdal peker p&aring; at r&oslash;rledninger utenom Hormuz kan bli l&oslash;sningen p&aring; lang sikt, men at utbygging vil ta &aring;r &mdash; ikke uker.
Episoden tegner et bilde av en konflikt der ingen parter enkelt kan trekke seg tilbake: Trump trenger en seier, Israel vil hindre iransk atomkapasitet, Iran vil bevare kontrollen over sitt sterkeste kort, og Kina og Russland kan ha interesse av at USA svekkes. Resultatet er en fastl&aring;st situasjon hvor Hormuz kan forbli stengt i mange m&aring;neder.

HistorieNess: Hitler del 5: Den "hemmelige" tillintetgjørelsen og Stalingrad

In 1 playlist(s)

Ness

Social links

Follow podcast

Recent clips