Mandag faller dommen i årets mest omtalte sak. Hva finner tingretten Marius Borg Høiby skyldig i, og hva blir straffen.

Hør Ness og Lurås kommentere.

Mandag faller dommen i &aring;rets mest omtalte sak. Hva finner tingretten Marius Borg H&oslash;iby skyldig i, og hva blir straffen.
H&oslash;r Ness og Lur&aring;s kommentere.

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.
For annonsering: info@modernemedia.no

Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. 

For annonsering: info@modernemedia.no

Ett tema, &eacute;n gjest. Og den frittalende, l&oslash;se kanonen Ole Asbj&oslash;rn Ness. Forfatteren og komikeren hater t&aring;keprat, men elsker politikk og &oslash;konomi.&nbsp;
For annonsering: info@modernemedia.no

Høiby-dommen

Hva er egentlig sløsing med offentlige penger – og når er det bare politisk uenighet?

I denne episoden møtes Morgan Alangeh, samfunnsøkonom og rådgiver i Tankesmien Agenda, og Are Søberg, bedre kjent som Sløseriombudsmannen, til samtale hos Ole Asbjørn Ness.

Søberg mener det finnes store summer å spare i offentlig pengebruk før man begynner å snakke om kutt i lærere, sykepleiere og velferdstjenester. Han peker på blant annet klima, bistand, byråkrati, samferdsel, havvind og kultur som områder der staten bør stille langt strengere spørsmål om hva man faktisk får igjen for pengene.

Alangeh mener på sin side at Sløseriombudsmannen gjør en viktig jobb, men advarer mot at sløseri-begrepet blir for bredt. Dersom alt man politisk er uenig i kalles sløsing, mister begrepet kraft, mener han. Han etterlyser et tydeligere skille mellom ren sløsing, ineffektiv pengebruk og legitime politiske verdivalg.

Debatten handler også om formuesskatt, oljefondet, havvind, skolekrisen, kulturbudsjetter, eldrebølge, pensjon, arbeidskraft og hvorfor staten bruker stadig mer penger uten at folk nødvendigvis opplever at velferden blir bedre.

Hvor går grensen mellom nødvendig offentlig pengebruk og politisk sløsing? Og kan venstresiden og høyresiden egentlig bli enige om mer enn de tror?

Hva er egentlig sl&oslash;sing med offentlige penger &ndash; og n&aring;r er det bare politisk uenighet?
I denne episoden m&oslash;tes Morgan Alangeh, samfunns&oslash;konom og r&aring;dgiver i Tankesmien Agenda, og Are S&oslash;berg, bedre kjent som Sl&oslash;seriombudsmannen, til samtale hos Ole Asbj&oslash;rn Ness.
S&oslash;berg mener det finnes store summer &aring; spare i offentlig pengebruk f&oslash;r man begynner &aring; snakke om kutt i l&aelig;rere, sykepleiere og velferdstjenester. Han peker p&aring; blant annet klima, bistand, byr&aring;krati, samferdsel, havvind og kultur som omr&aring;der der staten b&oslash;r stille langt strengere sp&oslash;rsm&aring;l om hva man faktisk f&aring;r igjen for pengene.
Alangeh mener p&aring; sin side at Sl&oslash;seriombudsmannen gj&oslash;r en viktig jobb, men advarer mot at sl&oslash;seri-begrepet blir for bredt. Dersom alt man politisk er uenig i kalles sl&oslash;sing, mister begrepet kraft, mener han. Han etterlyser et tydeligere skille mellom ren sl&oslash;sing, ineffektiv pengebruk og legitime politiske verdivalg.
Debatten handler ogs&aring; om formuesskatt, oljefondet, havvind, skolekrisen, kulturbudsjetter, eldreb&oslash;lge, pensjon, arbeidskraft og hvorfor staten bruker stadig mer penger uten at folk n&oslash;dvendigvis opplever at velferden blir bedre.
Hvor g&aring;r grensen mellom n&oslash;dvendig offentlig pengebruk og politisk sl&oslash;sing? Og kan venstresiden og h&oslash;yresiden egentlig bli enige om mer enn de tror?

Ness 477 med  Morgan Alangeh og Are Søberg – Hva er egentlig sløsing?

De skarpeste Pride-kritikerne i denne episoden kommer ikke fra bedehuset. Det er en lesbisk kunstner og en bifil filosof — og de mener regnbueflagget har sluttet å bety frigjøring.



Samtidskunstner Tonje Gjevjon har i årevis tatt til motmæle mot en bevegelse hun selv en gang tilhørte. Filosof Margrethe Voll Storaas forsvarte nettopp doktorgraden sin og forsker på det hun kaller manipulerende språk. Sammen med en programleder som i år lar flagget bli liggende i skuffen, reiser de et ubehagelig spørsmål: Hva om kampen for kjønnsidentitet undergraver selve grunnlaget homokampen ble vunnet på?



Storaas' anklage er filosofisk og kald. Hun beskriver «conceptual engineering» — en akademisk øvelse der man beholder ordet, men bytter ut hva det viser til. Tenk deg at «flaske» plutselig betyr noe annet, mens selve lyden består. Nøyaktig dette, hevder hun, har skjedd med ordet kjønn: fra noe kroppslig til en indre følelse, smuglet inn som en trojansk hest, uten at folk flest merket byttet.



Så kommer vendingen politikerne har oversett. Gjevjon og Storaas insisterer på at kjønnsidentitet ikke er et tillegg til biologisk kjønn. Det er en erstatning. Stemmer det, faller hele toleransemodellen vi har bygget — og da er ikke spørsmålet om hvem som skal på hvilket toalett trivielt, men avgjørende.



Underveis er de to rykende uenige med hverandre. De lander på hvert sitt svar om hvem som egentlig skal slippe inn hvor. Og ingen av dem vil love at dette ender godt.



For hva skjer når en minoritet selv får makt — og nekter å bli målt med samme alen som all annen makt?

De skarpeste Pride-kritikerne i denne episoden kommer ikke fra bedehuset. Det er en lesbisk kunstner og en bifil filosof &mdash; og de mener regnbueflagget har sluttet &aring; bety frigj&oslash;ring.
 
Samtidskunstner Tonje Gjevjon har i &aring;revis tatt til motm&aelig;le mot en bevegelse hun selv en gang tilh&oslash;rte. Filosof Margrethe Voll Storaas forsvarte nettopp doktorgraden sin og forsker p&aring; det hun kaller manipulerende spr&aring;k. Sammen med en programleder som i &aring;r lar flagget bli liggende i skuffen, reiser de et ubehagelig sp&oslash;rsm&aring;l: Hva om kampen for kj&oslash;nnsidentitet undergraver selve grunnlaget homokampen ble vunnet p&aring;?
 
Storaas' anklage er filosofisk og kald. Hun beskriver &laquo;conceptual engineering&raquo; &mdash; en akademisk &oslash;velse der man beholder ordet, men bytter ut hva det viser til. Tenk deg at &laquo;flaske&raquo; plutselig betyr noe annet, mens selve lyden best&aring;r. N&oslash;yaktig dette, hevder hun, har skjedd med ordet kj&oslash;nn: fra noe kroppslig til en indre f&oslash;lelse, smuglet inn som en trojansk hest, uten at folk flest merket byttet.
 
S&aring; kommer vendingen politikerne har oversett. Gjevjon og Storaas insisterer p&aring; at kj&oslash;nnsidentitet ikke er et tillegg til biologisk kj&oslash;nn. Det er en erstatning. Stemmer det, faller hele toleransemodellen vi har bygget &mdash; og da er ikke sp&oslash;rsm&aring;let om hvem som skal p&aring; hvilket toalett trivielt, men avgj&oslash;rende.
 
Underveis er de to rykende uenige med hverandre. De lander p&aring; hvert sitt svar om hvem som egentlig skal slippe inn hvor. Og ingen av dem vil love at dette ender godt.
 
For hva skjer n&aring;r en minoritet selv f&aring;r makt &mdash; og nekter &aring; bli m&aring;lt med samme alen som all annen makt?

Ness 476 med Tonje Gjevjon og Margrethe Voll Storaas – Selv de skeive refser Pride

Den 3. desember i fjor lå en 18-åring og blødde på et fortau i Southampton. Henry Novak, regnskapsstudent, var nettopp knivstukket. Broren til gjerningsmannen ringte politiet og meldte fra om et rasistisk angrep. Politiet kom — og pågrep offeret. Slik åpner Ole Asbjørn Ness en samtale om et land der noe grunnleggende ser ut til å ha forskjøvet seg.



Gjesten hans, Kathrine Jebsen Moore, er journalist i Document.no, utflyttet nordmann og mangeårig Edinburgh-borger som oppdrar fire barn midt i samfunnet hun beskriver. Hun varsler ikke et sammenbrudd som kommer. Hun beskriver ett som pågår — lenge umerkelig, nå plutselig fort.



Tallene Ness legger på bordet er ubehagelige uansett hvor man står politisk. Nær én million innvandrere på ett år, i et land på 70 millioner. Bare halvparten av muslimske innvandrere i arbeid. BNP per innbygger som har stått stille siden finanskrisen i 2008, mens statsgjelden nærmer seg hele økonomien og rentene koster mer enn forsvaret. Et fødselstall på 1,41. Medianalderen er 40 år; for landets muslimer 27. Og forskeren Matt Goodwins anslag om at hvite briter er i mindretall innen 2063 — et tall som forutsetter mye, men som stadig færre tør uttale.



For det er nettopp det å uttale det som er blitt risikabelt, hevder Jebsen Moore. I 2023 ble over 12 000 mennesker pågrepet for noe de hadde skrevet på nett. Du risikerer strengere straff for stygge ord enn for å slå ned en mann på gaten. Tommy Robinson sitter inne igjen. Masken faller, sier hun — men den som peker på det, betaler.



Hun avslutter med en spådom om sommeren som venter, og med ett spørsmål hun stiller seg selv: ville hun valgt å slå seg ned i Storbritannia om hun var ung i dag?



Det er svaret hennes som gjør resten umulig å la ligge.

Den 3. desember i fjor l&aring; en 18-&aring;ring og bl&oslash;dde p&aring; et fortau i Southampton. Henry Novak, regnskapsstudent, var nettopp knivstukket. Broren&nbsp;til gjerningsmannen&nbsp;ringte politiet og meldte fra om et rasistisk angrep. Politiet kom &mdash; og p&aring;grep offeret. Slik &aring;pner Ole Asbj&oslash;rn Ness en samtale om et land der noe grunnleggende ser ut til &aring; ha forskj&oslash;vet seg.
 
Gjesten hans, Kathrine Jebsen Moore, er journalist i Document.no, utflyttet nordmann og mange&aring;rig Edinburgh-borger som oppdrar fire barn midt i samfunnet hun beskriver. Hun varsler ikke et sammenbrudd som kommer. Hun beskriver ett som p&aring;g&aring;r &mdash; lenge umerkelig, n&aring; plutselig fort.
 
Tallene Ness legger p&aring; bordet er ubehagelige uansett hvor man st&aring;r politisk. N&aelig;r &eacute;n million innvandrere p&aring; ett &aring;r, i et land p&aring; 70 millioner. Bare halvparten av muslimske innvandrere i arbeid. BNP per innbygger som har st&aring;tt stille siden finanskrisen i 2008, mens statsgjelden n&aelig;rmer seg hele &oslash;konomien og rentene koster mer enn forsvaret. Et f&oslash;dselstall p&aring; 1,41. Medianalderen er 40 &aring;r; for landets muslimer 27. Og forskeren Matt Goodwins anslag om at hvite briter er i mindretall innen 2063 &mdash; et tall som forutsetter mye, men som stadig f&aelig;rre t&oslash;r uttale.
 
For det er nettopp det &aring; uttale det som er blitt risikabelt, hevder Jebsen Moore. I 2023 ble over 12 000 mennesker p&aring;grepet for noe de hadde skrevet p&aring; nett. Du risikerer strengere straff for stygge ord enn for &aring; sl&aring; ned en mann p&aring; gaten. Tommy Robinson sitter inne igjen. Masken faller, sier hun &mdash; men den som peker p&aring; det, betaler.
 
Hun avslutter med en sp&aring;dom om sommeren som venter, og med ett sp&oslash;rsm&aring;l hun stiller seg selv: ville hun valgt &aring; sl&aring; seg ned i Storbritannia om hun var ung i dag?
 
Det er svaret hennes som gj&oslash;r resten umulig &aring; la ligge.

Høiby-dommen

In 1 playlist(s)

Ness

Social links

Follow podcast

Recent clips