Kong Harald døde fredag morgen. Noen timer senere satte Ole Asbjørn Ness og Elin Ørjasæter seg ned for å snakke om det.

Ness beskriver seg selv som ihuga republikaner, og forteller at han likevel tok seg i å gråte. Ikke for en mann han kjente, sier han, for han har aldri hilst på kongen, men for et symbol, og kanskje for det Norge han selv vokste opp i. Han deler et Auden-dikt han griper til når sorgen kommer, og innrømmer at han er usikker på hva han faktisk sørger over.

Ørjasæter husker et bilde av en gammel og syk konge på tilhengeren til en traktor på Bjørnøya, i elendig vær, fordi han ville være på jobb ytterst i landet. Hun kaller kong Harald nærværelgernes konge, den siste som var konge for både dem som hører til et sted og dem som er verdensborgere, og sier rett ut at hun er bekymret for hvordan kongedømmet skal fungere videre.

De er uenige om pressen. Ness reagerer på de forhåndsskrevne nekrologene og på ventingen; han kaller det å selge skinnet før bjørnen er skutt. Ørjasæter forsvarer dekningen, og forteller at hun selv var glad da et radioprogram hun skulle delta i, ble tatt av lufta kvelden før.

Del 2:

Nasjonalmuseet har laget en podkast for å lokke menn inn i salene, og Elin Ørjasæter mener de har bommet på hva en mann er.

Hun har hørt alt sammen, og hun er rasende. To programledere åpner hver episode med å slå fast at de ikke har greie på kunst, trekker en lapp, går rundt i et rom og fornemmer. Da de kommer til Hannah Ryggens billedvev, og finner ut at hun brukte urin i fargeprosessen, ser den ene for seg kunstneren sittende og tissende på sitt eget teppe. Urin har vært brukt som bindemiddel i vevkunst siden egypterne, påpeker Ørjasæter, og det vet enhver som driver med naturfarging.

Hennes innvending er ikke pruderi. Det er at museet nedvurderer både menn og kvinner i samme grep: mennene ved å tro at de må lokkes med kunnskapsløshet, kvinnene ved at publikummet museet faktisk har, ikke regnes som godt nok. Hun har et konkret alternativ, og hun navngir det.

Ness bruker første del av episoden på tre jødiske forfattere: Primo Levi, Philip Roth og Howard Jacobson. Han leser dem som en bue fra utslettelsen, gjennom den amerikanske selvsikkerheten, og fram til et nytt skrik. Underveis oppdager han at den siste boken ikke finnes i noen norsk bokhandel, verken oversatt eller på engelsk, og bruker det som utgangspunkt for et oppgjør med forlagene som har sluttet å holde klassikerne i trykk.

Begge innrømmer at de har stjålet bøker fra biblioteket. Ingen av dem har levert tilbake.

0:00 Nyheten Kom I Morges
1:44 Nekrologene Som Lå Klare
3:00 Jeg Gråter For Et Symbol
5:51 Vil Den Nye Kongen Makte Det?
7:25 Nærvelgernes Konge
11:00 Arven Etter Harald
13:33 Uenige Om Dekningen
17:25 Takknemlighet Til Slutt
19:33 Tre Jødiske Forfattere
21:40 Null Komma To Mot Tjueto Prosent
23:53 Primo Levi Og Nullpunktet
26:00 Roth Og Den Trygge Amerikaneren
28:09 Da Bokhandelen Ga Opp Klassikerne
33:53 Skriket Ingen Vil Ta Inn
40:27 Aten, Roma Og Jerusalem
45:56 Mitt Første Boktyveri
47:42 Museet Som Ville Ha Menn
50:03 Hva Podkasten Kostet
52:00 Da De Kom Til Hannah Ryggen
55:31 Å Møte Kunst Med Åpent Sinn
57:44 Hva Pengene Kunne Vært Brukt På
1:02:50 Boka Jeg Stjal Fra Deichman
1:04:49 Carl Nielsen Og Sibelius
1:09:04 Leningrad-Symfonien I Grieghallen
1:11:29 Oppsummering

Kong Harald d&oslash;de fredag morgen. Noen timer senere satte Ole Asbj&oslash;rn Ness og Elin &Oslash;rjas&aelig;ter seg ned for &aring; snakke om det.
Ness beskriver seg selv som ihuga republikaner, og forteller at han likevel tok seg i &aring; gr&aring;te. Ikke for en mann han kjente, sier han, for han har aldri hilst p&aring; kongen, men for et symbol, og kanskje for det Norge han selv vokste opp i. Han deler et Auden-dikt han griper til n&aring;r sorgen kommer, og innr&oslash;mmer at han er usikker p&aring; hva han faktisk s&oslash;rger over.
&Oslash;rjas&aelig;ter husker et bilde av en gammel og syk konge p&aring; tilhengeren til en traktor p&aring; Bj&oslash;rn&oslash;ya, i elendig v&aelig;r, fordi han ville v&aelig;re p&aring; jobb ytterst i landet. Hun kaller kong Harald n&aelig;rv&aelig;relgernes konge, den siste som var konge for b&aring;de dem som h&oslash;rer til et sted og dem som er verdensborgere, og sier rett ut at hun er bekymret for hvordan konged&oslash;mmet skal fungere videre.
De er uenige om pressen. Ness reagerer p&aring; de forh&aring;ndsskrevne nekrologene og p&aring; ventingen; han kaller det &aring; selge skinnet f&oslash;r bj&oslash;rnen er skutt. &Oslash;rjas&aelig;ter forsvarer dekningen, og forteller at hun selv var glad da et radioprogram hun skulle delta i, ble tatt av lufta kvelden f&oslash;r.
Del 2:
Nasjonalmuseet har laget en podkast for &aring; lokke menn inn i salene, og Elin &Oslash;rjas&aelig;ter mener de har bommet p&aring; hva en mann er.
Hun har h&oslash;rt alt sammen, og hun er rasende. To programledere &aring;pner hver episode med &aring; sl&aring; fast at de ikke har greie p&aring; kunst, trekker en lapp, g&aring;r rundt i et rom og fornemmer. Da de kommer til Hannah Ryggens billedvev, og finner ut at hun brukte urin i fargeprosessen, ser den ene for seg kunstneren sittende og tissende p&aring; sitt eget teppe. Urin har v&aelig;rt brukt som bindemiddel i vevkunst siden egypterne, p&aring;peker &Oslash;rjas&aelig;ter, og det vet enhver som driver med naturfarging.
Hennes innvending er ikke pruderi. Det er at museet nedvurderer b&aring;de menn og kvinner i samme grep: mennene ved &aring; tro at de m&aring; lokkes med kunnskapsl&oslash;shet, kvinnene ved at publikummet museet faktisk har, ikke regnes som godt nok. Hun har et konkret alternativ, og hun navngir det.
Ness bruker f&oslash;rste del av episoden p&aring; tre j&oslash;diske forfattere: Primo Levi, Philip Roth og Howard Jacobson. Han leser dem som en bue fra utslettelsen, gjennom den amerikanske selvsikkerheten, og fram til et nytt skrik. Underveis oppdager han at den siste boken ikke finnes i noen norsk bokhandel, verken oversatt eller p&aring; engelsk, og bruker det som utgangspunkt for et oppgj&oslash;r med forlagene som har sluttet &aring; holde klassikerne i trykk.
Begge innr&oslash;mmer at de har stj&aring;let b&oslash;ker fra biblioteket. Ingen av dem har levert tilbake. 0:00 Nyheten Kom I Morges 1:44 Nekrologene Som L&aring; Klare 3:00 Jeg Gr&aring;ter For Et Symbol 5:51 Vil Den Nye Kongen Makte Det? 7:25 N&aelig;rvelgernes Konge 11:00 Arven Etter Harald 13:33 Uenige Om Dekningen 17:25 Takknemlighet Til Slutt 19:33 Tre J&oslash;diske Forfattere 21:40 Null Komma To Mot Tjueto Prosent 23:53 Primo Levi Og Nullpunktet 26:00 Roth Og Den Trygge Amerikaneren 28:09 Da Bokhandelen Ga Opp Klassikerne 33:53 Skriket Ingen Vil Ta Inn 40:27 Aten, Roma Og Jerusalem 45:56 Mitt F&oslash;rste Boktyveri 47:42 Museet Som Ville Ha Menn 50:03 Hva Podkasten Kostet 52:00 Da De Kom Til Hannah Ryggen 55:31 &Aring; M&oslash;te Kunst Med &Aring;pent Sinn 57:44 Hva Pengene Kunne V&aelig;rt Brukt P&aring; 1:02:50 Boka Jeg Stjal Fra Deichman 1:04:49 Carl Nielsen Og Sibelius 1:09:04 Leningrad-Symfonien I Grieghallen 1:11:29 Oppsummering

KULTURNORGE er et ukentlig bad i skarpe kulturopplevelser, om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. Podden skal vise det som norsk kulturjournalistikk ikke klarer, nemlig at kultur er relevant, at kunsten sniker seg inn i oss ad omveier og påvirker oss hinsides det vi selv er klar over. 

KULTURNORGE er et ukentlig bad i skarpe kulturopplevelser, om hvor vi kommer fra og hvor vi er p&aring; vei. Podden skal vise det som norsk kulturjournalistikk ikke klarer, nemlig at kultur er relevant, at kunsten sniker seg inn i oss ad omveier og p&aring;virker oss hinsides det vi selv er klar over.

KULTURNORGE

WTV presenterer KULTURNORGE med Ole Asbjørn Ness og Elin Ørjasæter.

KULTURNORGE er et ukentlig bad i skarpe kulturopplevelser, om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. Podden skal vise det som norsk kulturjournalistikk ikke klarer, nemlig at kultur er relevant, at kunsten sniker seg inn i oss ad omveier og påvirker oss hinsides det vi selv er klar over.

Ness er journalist og forfatter, og tar romanen og den klassiske musikken. Ørjasæter er dosent, forfatter og samfunnsdebattant, og tar museene og billedkunsten. Tyngdepunktet er norsk, men grensene håndheves lemfeldig, og av og til kommer det en gjest innom. 

For annonsering og samarbeid, 
- Wolfgang Wee Productions: kontakt@wtv.no
- Moderne Media: info@modernemedia.no

WTV presenterer KULTURNORGE med Ole Asbj&oslash;rn Ness og Elin &Oslash;rjas&aelig;ter. KULTURNORGE er et ukentlig bad i skarpe kulturopplevelser, om hvor vi kommer fra og hvor vi er p&aring; vei. Podden skal vise det som norsk kulturjournalistikk ikke klarer, nemlig at kultur er relevant, at kunsten sniker seg inn i oss ad omveier og p&aring;virker oss hinsides det vi selv er klar over. Ness er journalist og forfatter, og tar romanen og den klassiske musikken. &Oslash;rjas&aelig;ter er dosent, forfatter og samfunnsdebattant, og tar museene og billedkunsten. Tyngdepunktet er norsk, men grensene h&aring;ndheves lemfeldig, og av og til kommer det en gjest innom.&nbsp;
For annonsering og samarbeid, - Wolfgang Wee Productions:&nbsp;<a href="mailto:kontakt@wtv.no">kontakt@wtv.no</a> - Moderne Media:&nbsp;<a href="mailto:info@modernemedia.no">info@modernemedia.no</a>