Historien om Fredsmonumentet i Fredsriket Morokulien handler like mye om to nabofolk og to nasjoner. Etter unionsoppløsningen gikk ikke Norge og Sverige lenger i takt. Nordmenn donerte raust til Fredsmonumentet, for å få det reist, men i Sverige var tonen kjølig. Etter innvielsen av Fredsmonumentet, fikk også visstnok den svenske arkitekten sparken fra det svenske forsvaret.
Kilder:Vidar Nygårdseter: Rustes opp til jubileum, Glåmdalen, 7. januar 2014, glomdalen.noPer Håkon Pettersen: Grensekommunene Eda og Eidskog ber begge utenriksdepartementene om økonomisk støtte: Fredsmonumentet forvitrer, Glåmdalen 26. juni, 2017, glomdalen.noArnfinn Storsveen: Fredsmonumentet preget av vær og vind: Må bygges opp på ny, Glåmdalen, 5, februar 2019, glomdalen.noHedemarkens Amtstidende, fredag 7. august 1914, nb.noUnionsmonumentet restes år 1914 i Charlottenberg, digitaltmuseum.seFredsmonumentet: 16 augusti 1914 invigdes monumentet, digitaltmuseum.seEidskog kommunes hjemmesider, www.eidskog.kommune.noLars Johan Lehming, https://kulturnav.org/Mats Ahnlund: Kasernbyggnadsnämnden och dess arkitekter, 1990, DIVA-portalenVelferdsstat, Store Norske Leksikon, snl.noAnita Krok: Derfor lyser det rødt på grensen, Glåmdalen, 3. mars 2023, glomdalen.no"Historisk podkast": «Dronning Sophie – et likenes kvinnfolk på Skinnarbøl», Glåmdalen, 27. desember, 2023, glomdalen.no

<div>Historien om Fredsmonumentet i Fredsriket Morokulien handler like mye om to nabofolk og to nasjoner. Etter unionsoppløsningen gikk ikke Norge og Sverige lenger i takt. Nordmenn donerte raust til Fredsmonumentet, for å få det reist, men i Sverige var tonen kjølig. Etter innvielsen av Fredsmonumentet, fikk også visstnok den svenske arkitekten sparken fra det svenske forsvaret.</div><div><br></div><div><i>Kilder:</i></div><div><i>Vidar Nygårdseter: Rustes opp til jubileum, Glåmdalen, 7. januar 2014, glomdalen.no</i></div><div><i>Per Håkon Pettersen: Grensekommunene Eda og Eidskog ber begge utenriksdepartementene om økonomisk støtte: Fredsmonumentet forvitrer, Glåmdalen 26. juni, 2017, glomdalen.no</i></div><div><i>Arnfinn Storsveen: Fredsmonumentet preget av vær og vind: Må bygges opp på ny, Glåmdalen, 5, februar 2019, glomdalen.no</i></div><div><i>Hedemarkens Amtstidende, fredag 7. august 1914, nb.no</i></div><div><i>Unionsmonumentet restes år 1914 i Charlottenberg, digitaltmuseum.se</i></div><div><i>Fredsmonumentet: 16 augusti 1914 invigdes monumentet, digitaltmuseum.se</i></div><div><i>Eidskog kommunes hjemmesider, www.eidskog.kommune.no</i></div><div><i>Lars Johan Lehming, https://kulturnav.org/</i></div><div><i>Mats Ahnlund: Kasernbyggnadsnämnden och dess arkitekter, 1990, DIVA-portalen</i></div><div><i>Velferdsstat, Store Norske Leksikon, snl.no</i></div><div><i>Anita Krok: Derfor lyser det rødt på grensen, Glåmdalen, 3. mars 2023, glomdalen.no</i></div><div><i>"Historisk podkast": «Dronning Sophie – et likenes kvinnfolk på Skinnarbøl», Glåmdalen, 27. desember, 2023, glomdalen.no</i></div>

Dette er Glåmdalens historie-podkast med historiker Oskar Aanmoen og journalist Anita Krok. Her hører du om mennesker og historier fra vårt eget distrikt. Vi forteller deg hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Men det handler like mye om hendelser, episoder og små, ukjente mennesker. Den lille historien i den store.

<div>Dette er Glåmdalens historie-podkast med historiker Oskar Aanmoen og journalist Anita Krok. Her hører du om mennesker og historier fra vårt eget distrikt. Vi forteller deg hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Men det handler like mye om hendelser, episoder og små, ukjente mennesker. Den lille historien i den store.</div><div><br></div>

<div>Dette er Glåmdalens historie-podkast med historiker Oskar Aanmoen og journalist Anita Krok. Her hører du om mennesker og historier fra vårt eget distrikt. Vi forteller deg hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Men det handler like my

Historisk podkast

<div>Historien om Fredsmonumentet i Fredsriket Morokulien handler like mye om to nabofolk og to nasjoner. Etter unionsoppløsningen gikk ikke Norge og Sverige lenger i takt. Nordmenn donerte raust til Fredsmonumentet, for å få det reist, men i S

Ep. 57 - Fredsmonumentet: Brødrefolk i krig, fred og fordragelighet

Natt til 31. mars 1944 brøt statspolitiet seg inn på gården Erstad. Christian Fredrik Brinck var Milorg-leder i distriktet og hadde store våpenlagre gjemt på gården. Etter basketak, slåssing og skyting snek Astrid Brinck seg ubemerket vekk. Barbeint og bare i morgenkjolen skjøt hun stapo-folkene på dør.


Kilder:
Anita Krok: Rigmor Noer med bok om Astrid Brinck: Rigmor Noer måtte skrive Astrid Brincks historie: «Hun var ei flott dame!», Glåmdalen, 29.10 2018, glomdalen.no
Rigmor Noer: «Astrid Brinck: Mor Bæreia - vestkantpike - grinifange - krigsinvalidenes mor», utgitt av Kongsvinger soroptimistklubb, 2018
Kongsvingerguiden 1. januar 2019, PDF, web
Eirik Veum: Nådeløse nordmenn: Statspolitiet, Kagge forlag, 2012, bok
Anita Krok: Skjønnheten og pistolen: Også vi, når det blir krevet, historien om Astrid Brinck, Glåmdalen, eavis, lørdag 24. november 2012
Torbjørn Tjernsberg: Astrid Brinck (80) minnes dramatiske år, Glåmdalen 29. juni 1992, nb.no
Per Graah Friis, geni.com
Oppland Arbeiderblad, onsdag 14. februar 1951, nb.no
Dagbladet, tirsdag 13. februar 1951, nb.no
Halden Arbeiderblad, 23. november, 1996, nb.no
Dødsstraff under andre verdenskrig, lokalistoriewiki.no
Politiets særdomstol, lokalhistoriewiki.no
Samhold (Gjøvik), torsdag 15. februar 1951, nb.no
Astrid Wiese Brinck, https://www.fanger.no/

<p>Natt til 31. mars 1944 brøt statspolitiet seg inn på gården Erstad. Christian Fredrik Brinck var Milorg-leder i distriktet og hadde store våpenlagre gjemt på gården. Etter basketak, slåssing og skyting snek Astrid Brinck seg ubemerket vekk. Barbeint og bare i morgenkjolen skjøt hun stapo-folkene på dør.<br><em></em></p>
<p><em>Kilder:</em></p>
<ul>
<li>Anita Krok: Rigmor Noer med bok om Astrid Brinck: Rigmor Noer måtte skrive Astrid Brincks historie: «Hun var ei flott dame!», Glåmdalen, 29.10 2018, <a href="http://glomdalen.no/" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=http://glomdalen.no&amp;source=gmail&amp;ust=1719390317586000&amp;usg=AOvVaw2U9m7HEfaFUODtLb_IY02A">glomdalen.no</a></li>
<li>Rigmor Noer: «Astrid Brinck: Mor Bæreia - vestkantpike - grinifange - krigsinvalidenes mor», utgitt av Kongsvinger soroptimistklubb, 2018</li>
<li>Kongsvingerguiden 1. januar 2019, PDF, web</li>
<li>Eirik Veum: Nådeløse nordmenn: Statspolitiet, Kagge forlag, 2012, bok</li>
<li>Anita Krok: Skjønnheten og pistolen: Også vi, når det blir krevet, historien om Astrid Brinck, Glåmdalen, eavis, lørdag 24. november 2012</li>
<li>Torbjørn Tjernsberg: Astrid Brinck (80) minnes dramatiske år, Glåmdalen 29. juni 1992, <a href="http://nb.no/" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=http://nb.no&amp;source=gmail&amp;ust=1719390317586000&amp;usg=AOvVaw0U58KvusgzMJj0V8rlwqLt">nb.no</a></li>
<li>Per Graah Friis, <a href="http://geni.com/" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=http://geni.com&amp;source=gmail&amp;ust=1719390317586000&amp;usg=AOvVaw19CQgYRcraXTTA80dZjsmA">geni.com</a></li>
<li>Oppland Arbeiderblad, onsdag 14. februar 1951, <a href="http://nb.no/" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=http://nb.no&amp;source=gmail&amp;ust=1719390317586000&amp;usg=AOvVaw0U58KvusgzMJj0V8rlwqLt">nb.no</a></li>
<li>Dagbladet, tirsdag 13. februar 1951, <a href="http://nb.no/" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=http://nb.no&amp;source=gmail&amp;ust=1719390317586000&amp;usg=AOvVaw0U58KvusgzMJj0V8rlwqLt">nb.no</a></li>
<li>Halden Arbeiderblad, 23. november, 1996, <a href="http://nb.no/" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=http://nb.no&amp;source=gmail&amp;ust=1719390317586000&amp;usg=AOvVaw0U58KvusgzMJj0V8rlwqLt">nb.no</a></li>
<li>Dødsstraff under andre verdenskrig, <a href="http://lokalistoriewiki.no/" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=http://lokalistoriewiki.no&amp;source=gmail&amp;ust=1719390317586000&amp;usg=AOvVaw3ZqAH7XzFQ5wBOhA4VXT4q">lokalistoriewiki.no</a></li>
<li>Politiets særdomstol, <a href="http://lokalhistoriewiki.no/" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=http://lokalhistoriewiki.no&amp;source=gmail&amp;ust=1719390317586000&amp;usg=AOvVaw3a5-MeMhCNbR4jKJOPCy60">lokalhistoriewiki.no</a></li>
<li>Samhold (Gjøvik), torsdag 15. februar 1951, <a href="http://nb.no/" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=http://nb.no&amp;source=gmail&amp;ust=1719390317586000&amp;usg=AOvVaw0U58KvusgzMJj0V8rlwqLt">nb.no</a></li>
<li>Astrid Wiese Brinck, <a href="https://www.fanger.no/" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=https://www.fanger.no/&amp;source=gmail&amp;ust=1719390317586000&amp;usg=AOvVaw35Hiawy7c8dyZUGswopQuH">https://www.fanger.no/</a></li>
</ul>

Ep. 64 - Barbeint og i morgenkjole: Astrid (31) skjøt Statspolitiet på dør

23 år gamle Marie Braathen forsvant sporløst fra sitt hjem sommeren 1921. Folk lette og lette – og det ble organisert manngarder – men hun var sporløst borte. Marie var kjent i Kongsvinger som en dyktig syerske og for sin store kinofilm-interesse. Dette mysteriet fikk full mediedekning og pågikk i ti dager.
Kilder:
Kongsvinger-Vinger Historielag. (2023). Husmannsplasser i Kongsvinger: under gnr. 1 – 57. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger Historielag.
Indlandsposten, torsdag 25. august 1921, nb.no.
Indlandsposten, fredag 26. august 1921, nb.no
Indlandsposten, lørdag 27. august 1921. nb.no.
Indlandsposten, mandag 29. august 1921, nb.no
Indlandsposten, torsdag 1. september 1921, nb.no
Indlandsposten, fredag 2. september 1921, nb.no
Kongsberg Dagblad, fredag 2. september 1921, nb.no.
Posttraumatisk stresslidelse, Store medinske leksikon, sml/snl.no
Innstilling fra den av Justisdepartementet 11. mai 1922 opnevnte komité til revisjon av Straffeloven. Del 1, nb.no
Åsne Stolpe: Fra Verdensteatret til Rådhusteatret, Kongsvinger-Vinger historielag, udatert, nettside
How were women treated unequally in the 1920s, eNotes.com

<p>23 år gamle Marie Braathen forsvant sporløst fra sitt hjem sommeren 1921. Folk lette og lette – og det ble organisert manngarder – men hun var sporløst borte. Marie var kjent i Kongsvinger som en dyktig syerske og for sin store kinofilm-interesse. Dette mysteriet fikk full mediedekning og pågikk i ti dager.<br><em>Kilder:</em></p>
<ul>
<li><em>Kongsvinger-Vinger Historielag. (2023). Husmannsplasser i Kongsvinger: under gnr. 1 – 57. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger Historielag.</em></li>
<li><em>Indlandsposten, torsdag 25. august 1921, nb.no.</em></li>
<li><em>Indlandsposten, fredag 26. august 1921, nb.no</em></li>
<li><em>Indlandsposten, lørdag 27. august 1921. nb.no.</em></li>
<li><em>Indlandsposten, mandag 29. august 1921, nb.no</em></li>
<li><em>Indlandsposten, torsdag 1. september 1921, nb.no</em></li>
<li><em>Indlandsposten, fredag 2. september 1921, nb.no</em></li>
<li><em>Kongsberg Dagblad, fredag 2. september 1921, nb.no.</em></li>
<li><em>Posttraumatisk stresslidelse, Store medinske leksikon, sml/snl.no</em></li>
<li><em>Innstilling fra den av Justisdepartementet 11. mai 1922 opnevnte komité til revisjon av Straffeloven. Del 1, nb.no</em></li>
<li><em>Åsne Stolpe: Fra Verdensteatret til Rådhusteatret, Kongsvinger-Vinger historielag, udatert, nettside</em></li>
<li><em>How were women treated unequally in the 1920s, eNotes.com</em></li>
</ul>

Ep. 63 - Marie: Kvinnen som forsvant - og kom tilbake igjen

Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned.
Kilder:
Eirik Veum: “De kalte dem rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig”, Kagge forlag, 2022
Anita Krok: Eirik Veum i ny bok: – Mye er fortsatt ubesvart om likvideringen av NS-mannen Gustav Stømner i 1944, glomdalen.no, 08.11.2022, papir/eAvis 17.11 2022
"Med rett til å drepe”, NRK,  5. november i 1996, https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/1996/FALM12009696/avspiller
Slekt og Data, https://slektogdata.no
Reidar Venberget: Likvideringen av Gustav Stømner: Kunne vært unngått, Glåmdalen 23/11 1996, nb.no
Feldmann-saken, snl.no, wikipedia.no
Likvidasjon, Store Norske Leksikon, snl.no

<p>Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned.<br><em>Kilder:</em></p>
<ul>
<li><em>Eirik Veum: “De kalte dem rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig”, Kagge forlag, 2022</em></li>
<li><em>Anita Krok: Eirik Veum i ny bok: – Mye er fortsatt ubesvart om likvideringen av NS-mannen Gustav Stømner i 1944, glomdalen.no, 08.11.2022, papir/eAvis 17.11 2022</em></li>
<li><em>"Med rett til å drepe”, NRK,  5. november i 1996, https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/1996/FALM12009696/avspiller</em></li>
<li><em>Slekt og Data, https://slektogdata.no</em></li>
<li><em>Reidar Venberget: Likvideringen av Gustav Stømner: Kunne vært unngått, Glåmdalen 23/11 1996, nb.no</em></li>
<li><em>Feldmann-saken, snl.no, wikipedia.no</em></li>
<li><em>Likvidasjon, Store Norske Leksikon, snl.no</em></li>
</ul>

Ep. 57 - Fredsmonumentet: Brødrefolk i krig, fred og fordragelighet

Historisk podkast

In 1 playlist(s)

Historisk podkast

Social links

Follow podcast

Recent clips