– Det er så mange jeg møter som går rundt og sier at de er slitne hele tiden, sier Siri Dalsmo Berge i denne episoden av podkasten «Fastlegetimen».

Sammen med fastlegekollega Cathrine Abrahamsen tar hun denne uken et oppgjør med det som ser ut til å ha blitt en folkesykdom. For det er ikke bare en følelse – det er en diagnosekode i helsevesenet. Den brukes hyppigere enn noen gang.

– I tredje kvartal 2024 var det faktisk 18.700 sykmeldte med denne diagnosen. Den sto for 4,8 prosent av alt sykefravær. Det er ekstremt mye, sier Abrahamsen.

Tallene viser en eksplosiv vekst. I 2017 gikk 700.000 dagsverk tapt til slitenhet. I 2022 hadde dette nesten doblet seg til 1,3 millioner dagsverk.

Ordet som betyr alt og ingenting

Fastlegene mener problemet ikke nødvendigvis er at vi jobber for hardt fysisk, men at begrepet «sliten» har fått inflasjon. Det brukes nå som en samlebetegnelse for alt fra fysisk utmattelse til sorg og kjedsomhet.

– Slitenhet er et ord for tre forskjellige ting. Vi bruker det for veldig mange forskjellige følelser og årsaker som man trenger forskjellige ting for å løse, forklarer Dalsmo Berge.

Legekollega Cathrine Abrahamsen mener ordet «slitenhet» kan deles opp i tre kategorier for å rydde opp i begrepsforvirringen:

1. Den fysiske slitenheten. Dette er den klassiske formen, der du har brukt kroppen. Denne typen slitenhet er den eneste hvor kuren faktisk er hvile. – Hvis jeg har vært på beina en hel dag, syklet til jobben eller gått opp et bratt fjell, da er jeg fysisk sliten. Det er egentlig det jeg har vokst opp med å tenke på som sliten. Jeg elsker å være fysisk sliten, for da er det så godt å hvile.

2. Avmakt og manglende mestring. Dette er slitenheten som treffer når kravene overstiger ressursene, eller det motsatte - når man kjeder seg og mangler utfordringer. – Det kan gi en følelse av å ikke orke. Her tenker jeg vi finner ganske mange av de vi sykmelder. Løsningen her er sjelden hvile, men endring. Kanskje man trenger mer opplæring på jobb, en prat med lederen, eller rett og slett bytte jobb eller gjøre noe nytt på fritiden.

3. Den emosjonelle slitenheten Den tredje kategorien er kanskje den mest misforståtte: Når «sliten» egentlig betyr at man er lei seg. – Kanskje har man blitt skuffet eller såret. For mange unge kan det handle om å føle av de ikke strekker til når de hele tiden måler sin egen hverdag mot det de ser i sosiale medier. Hvis du er lei deg, så trenger du trøst og støtte. Da trenger du en kopp kakao og at noen bryr seg om deg, ikke en sykmelding.

Ordet «sliten» har blitt et skjold

Legene advarer mot den automatiske responsen vi ofte gir når noen sier de er slitne: «Gå og legg deg, hvil deg litt».

– Det er jo det man ofte tenker. At er du sliten, da må du hvile. Men hvis slitenheten skyldes at man er lei seg eller har en avmaktsfølelse, er det ikke det man trenger. Da trenger man det motsatte, påpeker Abrahamsen.

Ordet «sliten» fungerer ofte som et skjold. Det er uangripelig, og fører ofte til at folk trekker seg unna for å gi vedkommende fred.

– Derfor har jeg tenkt å være ganske streng, både på jobb og hjemme. Jeg skal ikke la folk være i fred hvis de sier det. Jeg skal finne ut hva de mener. Når du sier at du bare er sliten, så vet jeg ikke hva jeg kan gjøre for deg. Er du lei deg, vil jeg gjerne trøste deg. Kjenner du på en avmakt eller kjedsomhet, kan vi kanskje snakke om det, sier Cathrine Abrahamsen.

Oppfordringen fra fastlegene er klar: Vi må tørre å grave litt dypere. Vi må slutte å godta «sliten» som et svar, både fra pasienter, barn og partnere.

– Kanskje vi skal øve oss på å finne andre ord enn «sliten» for å sortere hva det egentlig handler om. Og ikke vær redd for å spørre: «Hvilken type sliten er du i dag», avslutter Dalsmo Berge.