I ukens episode av «Fastlegetimen» oppfordrer legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen oss til å tørre å være den brysomme nabokjerringa.

– Jeg har jo jobbet på legevakt mange ganger hvor det kommer inn skader, eller litt akutt uro, hvor jeg kanskje har hatt en mistanke om at her er det noe som er litt rart. Så har jeg kanskje ikke turt å spørre helt, eller så har partneren vært med inn på legekontoret, sier kollega Cathrine Abrahamsen.

Siri Dalsmo Berge er med i et prosjekt som skal avdekke vold i nære relasjoner. Det er et tema som engasjerer de to fastlegene, og som kanskje er vanligere enn vi skulle ønske. Begge legene har opplevd å ha pasienter i flere år, uten å koble at noe var galt før det kom for en dag lang tid senere.

– Da kjente jeg på: Hvordan kunne jeg overse det? Hvorfor så jeg det ikke før, spør Siri Dalsmo Berge.

Handler om makt og kontroll

Hva er egentlig vold i nære relasjoner? Det er lett å tenke at det handler om slag, spark og blåveiser.

– Hovedpoenget er at det handler om makt og kontroll. Det kan utspille seg på forskjellige måter, forklarer Siri.

Hun trekker frem at den psykiske volden kanskje er nesten enda vanligere enn den fysiske. Det handler om begrensning av bevegelsesfrihet, nedverdigende kommentarer, trusler og isolasjon.

– Jeg husker jeg hadde en pasient en gang som hadde vært utsatt for psykisk vold over lang tid. Til slutt hadde hun ingen tro på seg selv. Det hadde blitt hennes sannhet, forteller Siri.

Ikke bare kvinner

Det er fort gjort å tenke at det kun er damer som blir utsatt for partnervold, men legene understreker at dette går begge veier.– Vi vet fra undersøkelser at litt over 9 prosent av kvinnene og i underkant av 2 prosent av mennene oppgir at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, sier Siri.

Cathrine Abrahamsen husker spesielt godt en mannlig pasient:

– Han hadde ikke telefon. Kona mente at de kunne klare seg med én mobiltelefon, og den hadde hun. Hun hadde fratatt ham muligheten til å kommunisere fritt, sier Cathrine.

Økonomisk og digital vold

Økonomisk vold handler om at partneren din styrer pengene og at du ikke har frihet til å bruke dem som du vil

– Man blir nærmest behandlet som et barn og får utdelt lommepenger, forklarer legene.

Den digitale volden har kommet med teknologien. Det kan være overvåkning, sjekking av meldinger eller sporing via telefon og bil.

– Mange tør heller ikke ringe krisesenter eller hjelpetelefon fordi de vet at partneren sjekker telefonen, påpeker Siri.

Slik spør du

Hvis man mistenker at en venn, nabo eller pasient er utsatt for vold, nytter det sjelden å spørre på en svevende måte, mener legene.

– Det er ikke nok å bare spørre «er du utsatt for vold?» Da vil veldig mange svare nei, fordi de har blitt så vant til situasjonen, sier Siri. Hennes råd er å være veldig konkret:
Har du blitt slått av partneren din?
Har du blitt tatt kvelertak på?
Har du egne penger du kan styre over selv?
Bestemmer partneren din hvem du kan møte?

– Spør konkret, ikke vær redd for det, sier Cathrine.

Vær ei «nabokjerring»

Legene er tydelige på at vi som medmennesker har et ansvar hvis vi får en dårlig magefølelse.

– Jeg tenker at det viktigste er å tørre å spørre og si noe om det du ser. Gjør det på en varm måte, uten å dømme, råder Siri.

Selv om den andre kanskje benekter det der og da, kan spørsmålet være et frø som gjør at de tør å be om hjelp senere. Og er det fare for liv og helse, må man ringe politiet på 112.

– Vær ei god nabokjerring. Hører du mye rart, er det spetakkel eller noe som ikke stemmer – ring. Det er bedre med en telefon for mye enn en for lite, avslutter Cathrine.

I ukens episode av &laquo;Fastlegetimen&raquo; oppfordrer legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen oss til &aring; t&oslash;rre &aring; v&aelig;re den brysomme nabokjerringa.
&ndash; Jeg har jo jobbet p&aring; legevakt mange ganger hvor det kommer inn skader, eller litt akutt uro, hvor jeg kanskje har hatt en mistanke om at her er det noe som er litt rart. S&aring; har jeg kanskje ikke turt &aring; sp&oslash;rre helt, eller s&aring; har partneren v&aelig;rt med inn p&aring; legekontoret, sier kollega Cathrine Abrahamsen.
Siri Dalsmo Berge er med i et prosjekt som skal avdekke vold i n&aelig;re relasjoner. Det er et tema som engasjerer de to fastlegene, og som kanskje er vanligere enn vi skulle &oslash;nske. Begge legene har opplevd &aring; ha pasienter i flere &aring;r, uten &aring; koble at noe var galt f&oslash;r det kom for en dag lang tid senere.
&ndash; Da kjente jeg p&aring;: Hvordan kunne jeg overse det? Hvorfor s&aring; jeg det ikke f&oslash;r, sp&oslash;r Siri Dalsmo Berge.
Handler om makt og kontroll
Hva er egentlig vold i n&aelig;re relasjoner? Det er lett &aring; tenke at det handler om slag, spark og bl&aring;veiser.
&ndash; Hovedpoenget er at det handler om makt og kontroll. Det kan utspille seg p&aring; forskjellige m&aring;ter, forklarer Siri.
Hun trekker frem at den psykiske volden kanskje er nesten enda vanligere enn den fysiske. Det handler om begrensning av bevegelsesfrihet, nedverdigende kommentarer, trusler og isolasjon.
&ndash; Jeg husker jeg hadde en pasient en gang som hadde v&aelig;rt utsatt for psykisk vold over lang tid. Til slutt hadde hun ingen tro p&aring; seg selv. Det hadde blitt hennes sannhet, forteller Siri.
Ikke bare kvinner
Det er fort gjort &aring; tenke at det kun er damer som blir utsatt for partnervold, men legene understreker at dette g&aring;r begge veier.&ndash; Vi vet fra unders&oslash;kelser at litt over 9 prosent av kvinnene og i underkant av 2 prosent av mennene oppgir at de har v&aelig;rt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, sier Siri.
Cathrine Abrahamsen husker spesielt godt en mannlig pasient:
&ndash; Han hadde ikke telefon. Kona mente at de kunne klare seg med &eacute;n mobiltelefon, og den hadde hun. Hun hadde fratatt ham muligheten til &aring; kommunisere fritt, sier Cathrine.
&Oslash;konomisk og digital vold
&Oslash;konomisk vold handler om at partneren din styrer pengene og at du ikke har frihet til &aring; bruke dem som du vil
&ndash; Man blir n&aelig;rmest behandlet som et barn og f&aring;r utdelt lommepenger, forklarer legene.
Den digitale volden har kommet med teknologien. Det kan v&aelig;re overv&aring;kning, sjekking av meldinger eller sporing via telefon og bil.
&ndash; Mange t&oslash;r heller ikke ringe krisesenter eller hjelpetelefon fordi de vet at partneren sjekker telefonen, p&aring;peker Siri.
Slik sp&oslash;r du
Hvis man mistenker at en venn, nabo eller pasient er utsatt for vold, nytter det sjelden &aring; sp&oslash;rre p&aring; en svevende m&aring;te, mener legene.
&ndash; Det er ikke nok &aring; bare sp&oslash;rre &laquo;er du utsatt for vold?&raquo; Da vil veldig mange svare nei, fordi de har blitt s&aring; vant til situasjonen, sier Siri. Hennes r&aring;d er &aring; v&aelig;re veldig konkret:
<ul>
<li>Har du blitt sl&aring;tt av partneren din?</li>
<li>Har du blitt tatt kvelertak p&aring;?</li>
<li>Har du egne penger du kan styre over selv?</li>
<li>Bestemmer partneren din hvem du kan m&oslash;te?</li>
</ul>
&ndash; Sp&oslash;r konkret, ikke v&aelig;r redd for det, sier Cathrine.
V&aelig;r ei &laquo;nabokjerring&raquo;
Legene er tydelige p&aring; at vi som medmennesker har et ansvar hvis vi f&aring;r en d&aring;rlig magef&oslash;lelse.
&ndash; Jeg tenker at det viktigste er &aring; t&oslash;rre &aring; sp&oslash;rre og si noe om det du ser. Gj&oslash;r det p&aring; en varm m&aring;te, uten &aring; d&oslash;mme, r&aring;der Siri.
Selv om den andre kanskje benekter det der og da, kan sp&oslash;rsm&aring;let v&aelig;re et fr&oslash; som gj&oslash;r at de t&oslash;r &aring; be om hjelp senere. Og er det fare for liv og helse, m&aring; man ringe politiet p&aring; 112.
&ndash; V&aelig;r ei god nabokjerring. H&oslash;rer du mye rart, er det spetakkel eller noe som ikke stemmer &ndash; ring. Det er bedre med en telefon for mye enn en for lite, avslutter Cathrine.

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no


Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. <div>Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no</div><div> </div><div> </div><div> <div>Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad</div></div>

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. <div>Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no</div><di