I vår holdt fastlege Cathrine Abramsen avslutningstalen for tiendeklassingene på skolen der hun selv hadde en avgangselev. (Det var ikke særlig populært hjemme, men talen ble superbra!)

I talen lærte hun bort effekten av placebo og nocebo - positive og negative forventninger. Har du positive forventninger til ting du står foran, vil du allerede ha en kjempefordel. 

- Negative forventninger er en utrolig sterk kraft, og kan bidra til at vi ikke klarer det vi ønsker å oppnå, sier hun. 

I v&aring;r holdt fastlege Cathrine Abramsen avslutningstalen for tiendeklassingene p&aring; skolen der hun selv hadde en avgangselev. (Det var ikke s&aelig;rlig popul&aelig;rt hjemme, men talen ble superbra!)
I talen l&aelig;rte hun bort effekten av placebo og nocebo - positive og negative forventninger. Har du positive forventninger til ting du st&aring;r foran, vil du allerede ha en kjempefordel.&nbsp;
- Negative forventninger er en utrolig sterk kraft, og kan bidra til at vi ikke klarer det vi &oslash;nsker &aring; oppn&aring;, sier hun.&nbsp;

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no


Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. <div>Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no</div><div> </div><div> </div><div> <div>Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad</div></div>

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. <div>Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no</div><di

Fastlegetimen

Hvis du tror det går bra, gjør det ofte det! 

I ukens episode av «Fastlegetimen» oppfordrer legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen oss til å tørre å være den brysomme nabokjerringa.

– Jeg har jo jobbet på legevakt mange ganger hvor det kommer inn skader, eller litt akutt uro, hvor jeg kanskje har hatt en mistanke om at her er det noe som er litt rart. Så har jeg kanskje ikke turt å spørre helt, eller så har partneren vært med inn på legekontoret, sier kollega Cathrine Abrahamsen.

Siri Dalsmo Berge er med i et prosjekt som skal avdekke vold i nære relasjoner. Det er et tema som engasjerer de to fastlegene, og som kanskje er vanligere enn vi skulle ønske. Begge legene har opplevd å ha pasienter i flere år, uten å koble at noe var galt før det kom for en dag lang tid senere.

– Da kjente jeg på: Hvordan kunne jeg overse det? Hvorfor så jeg det ikke før, spør Siri Dalsmo Berge.

Handler om makt og kontroll

Hva er egentlig vold i nære relasjoner? Det er lett å tenke at det handler om slag, spark og blåveiser.

– Hovedpoenget er at det handler om makt og kontroll. Det kan utspille seg på forskjellige måter, forklarer Siri.

Hun trekker frem at den psykiske volden kanskje er nesten enda vanligere enn den fysiske. Det handler om begrensning av bevegelsesfrihet, nedverdigende kommentarer, trusler og isolasjon.

– Jeg husker jeg hadde en pasient en gang som hadde vært utsatt for psykisk vold over lang tid. Til slutt hadde hun ingen tro på seg selv. Det hadde blitt hennes sannhet, forteller Siri.

Ikke bare kvinner

Det er fort gjort å tenke at det kun er damer som blir utsatt for partnervold, men legene understreker at dette går begge veier.– Vi vet fra undersøkelser at litt over 9 prosent av kvinnene og i underkant av 2 prosent av mennene oppgir at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, sier Siri.

Cathrine Abrahamsen husker spesielt godt en mannlig pasient:

– Han hadde ikke telefon. Kona mente at de kunne klare seg med én mobiltelefon, og den hadde hun. Hun hadde fratatt ham muligheten til å kommunisere fritt, sier Cathrine.

Økonomisk og digital vold

Økonomisk vold handler om at partneren din styrer pengene og at du ikke har frihet til å bruke dem som du vil

– Man blir nærmest behandlet som et barn og får utdelt lommepenger, forklarer legene.

Den digitale volden har kommet med teknologien. Det kan være overvåkning, sjekking av meldinger eller sporing via telefon og bil.

– Mange tør heller ikke ringe krisesenter eller hjelpetelefon fordi de vet at partneren sjekker telefonen, påpeker Siri.

Slik spør du

Hvis man mistenker at en venn, nabo eller pasient er utsatt for vold, nytter det sjelden å spørre på en svevende måte, mener legene.

– Det er ikke nok å bare spørre «er du utsatt for vold?» Da vil veldig mange svare nei, fordi de har blitt så vant til situasjonen, sier Siri. Hennes råd er å være veldig konkret:
Har du blitt slått av partneren din?
Har du blitt tatt kvelertak på?
Har du egne penger du kan styre over selv?
Bestemmer partneren din hvem du kan møte?

– Spør konkret, ikke vær redd for det, sier Cathrine.

Vær ei «nabokjerring»

Legene er tydelige på at vi som medmennesker har et ansvar hvis vi får en dårlig magefølelse.

– Jeg tenker at det viktigste er å tørre å spørre og si noe om det du ser. Gjør det på en varm måte, uten å dømme, råder Siri.

Selv om den andre kanskje benekter det der og da, kan spørsmålet være et frø som gjør at de tør å be om hjelp senere. Og er det fare for liv og helse, må man ringe politiet på 112.

– Vær ei god nabokjerring. Hører du mye rart, er det spetakkel eller noe som ikke stemmer – ring. Det er bedre med en telefon for mye enn en for lite, avslutter Cathrine.

I ukens episode av &laquo;Fastlegetimen&raquo; oppfordrer legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen oss til &aring; t&oslash;rre &aring; v&aelig;re den brysomme nabokjerringa.
&ndash; Jeg har jo jobbet p&aring; legevakt mange ganger hvor det kommer inn skader, eller litt akutt uro, hvor jeg kanskje har hatt en mistanke om at her er det noe som er litt rart. S&aring; har jeg kanskje ikke turt &aring; sp&oslash;rre helt, eller s&aring; har partneren v&aelig;rt med inn p&aring; legekontoret, sier kollega Cathrine Abrahamsen.
Siri Dalsmo Berge er med i et prosjekt som skal avdekke vold i n&aelig;re relasjoner. Det er et tema som engasjerer de to fastlegene, og som kanskje er vanligere enn vi skulle &oslash;nske. Begge legene har opplevd &aring; ha pasienter i flere &aring;r, uten &aring; koble at noe var galt f&oslash;r det kom for en dag lang tid senere.
&ndash; Da kjente jeg p&aring;: Hvordan kunne jeg overse det? Hvorfor s&aring; jeg det ikke f&oslash;r, sp&oslash;r Siri Dalsmo Berge.
Handler om makt og kontroll
Hva er egentlig vold i n&aelig;re relasjoner? Det er lett &aring; tenke at det handler om slag, spark og bl&aring;veiser.
&ndash; Hovedpoenget er at det handler om makt og kontroll. Det kan utspille seg p&aring; forskjellige m&aring;ter, forklarer Siri.
Hun trekker frem at den psykiske volden kanskje er nesten enda vanligere enn den fysiske. Det handler om begrensning av bevegelsesfrihet, nedverdigende kommentarer, trusler og isolasjon.
&ndash; Jeg husker jeg hadde en pasient en gang som hadde v&aelig;rt utsatt for psykisk vold over lang tid. Til slutt hadde hun ingen tro p&aring; seg selv. Det hadde blitt hennes sannhet, forteller Siri.
Ikke bare kvinner
Det er fort gjort &aring; tenke at det kun er damer som blir utsatt for partnervold, men legene understreker at dette g&aring;r begge veier.&ndash; Vi vet fra unders&oslash;kelser at litt over 9 prosent av kvinnene og i underkant av 2 prosent av mennene oppgir at de har v&aelig;rt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, sier Siri.
Cathrine Abrahamsen husker spesielt godt en mannlig pasient:
&ndash; Han hadde ikke telefon. Kona mente at de kunne klare seg med &eacute;n mobiltelefon, og den hadde hun. Hun hadde fratatt ham muligheten til &aring; kommunisere fritt, sier Cathrine.
&Oslash;konomisk og digital vold
&Oslash;konomisk vold handler om at partneren din styrer pengene og at du ikke har frihet til &aring; bruke dem som du vil
&ndash; Man blir n&aelig;rmest behandlet som et barn og f&aring;r utdelt lommepenger, forklarer legene.
Den digitale volden har kommet med teknologien. Det kan v&aelig;re overv&aring;kning, sjekking av meldinger eller sporing via telefon og bil.
&ndash; Mange t&oslash;r heller ikke ringe krisesenter eller hjelpetelefon fordi de vet at partneren sjekker telefonen, p&aring;peker Siri.
Slik sp&oslash;r du
Hvis man mistenker at en venn, nabo eller pasient er utsatt for vold, nytter det sjelden &aring; sp&oslash;rre p&aring; en svevende m&aring;te, mener legene.
&ndash; Det er ikke nok &aring; bare sp&oslash;rre &laquo;er du utsatt for vold?&raquo; Da vil veldig mange svare nei, fordi de har blitt s&aring; vant til situasjonen, sier Siri. Hennes r&aring;d er &aring; v&aelig;re veldig konkret:
<ul>
<li>Har du blitt sl&aring;tt av partneren din?</li>
<li>Har du blitt tatt kvelertak p&aring;?</li>
<li>Har du egne penger du kan styre over selv?</li>
<li>Bestemmer partneren din hvem du kan m&oslash;te?</li>
</ul>
&ndash; Sp&oslash;r konkret, ikke v&aelig;r redd for det, sier Cathrine.
V&aelig;r ei &laquo;nabokjerring&raquo;
Legene er tydelige p&aring; at vi som medmennesker har et ansvar hvis vi f&aring;r en d&aring;rlig magef&oslash;lelse.
&ndash; Jeg tenker at det viktigste er &aring; t&oslash;rre &aring; sp&oslash;rre og si noe om det du ser. Gj&oslash;r det p&aring; en varm m&aring;te, uten &aring; d&oslash;mme, r&aring;der Siri.
Selv om den andre kanskje benekter det der og da, kan sp&oslash;rsm&aring;let v&aelig;re et fr&oslash; som gj&oslash;r at de t&oslash;r &aring; be om hjelp senere. Og er det fare for liv og helse, m&aring; man ringe politiet p&aring; 112.
&ndash; V&aelig;r ei god nabokjerring. H&oslash;rer du mye rart, er det spetakkel eller noe som ikke stemmer &ndash; ring. Det er bedre med en telefon for mye enn en for lite, avslutter Cathrine.

Kona lot ikke mannen ha egen telefon - om vold i nære relasjoner

– Det er så mange jeg møter som går rundt og sier at de er slitne hele tiden, sier Siri Dalsmo Berge i denne episoden av podkasten «Fastlegetimen».

Sammen med fastlegekollega Cathrine Abrahamsen tar hun denne uken et oppgjør med det som ser ut til å ha blitt en folkesykdom. For det er ikke bare en følelse – det er en diagnosekode i helsevesenet. Den brukes hyppigere enn noen gang.

– I tredje kvartal 2024 var det faktisk 18.700 sykmeldte med denne diagnosen. Den sto for 4,8 prosent av alt sykefravær. Det er ekstremt mye, sier Abrahamsen.

Tallene viser en eksplosiv vekst. I 2017 gikk 700.000 dagsverk tapt til slitenhet. I 2022 hadde dette nesten doblet seg til 1,3 millioner dagsverk.

Ordet som betyr alt og ingenting

Fastlegene mener problemet ikke nødvendigvis er at vi jobber for hardt fysisk, men at begrepet «sliten» har fått inflasjon. Det brukes nå som en samlebetegnelse for alt fra fysisk utmattelse til sorg og kjedsomhet.

– Slitenhet er et ord for tre forskjellige ting. Vi bruker det for veldig mange forskjellige følelser og årsaker som man trenger forskjellige ting for å løse, forklarer Dalsmo Berge.

Legekollega Cathrine Abrahamsen mener ordet «slitenhet» kan deles opp i tre kategorier for å rydde opp i begrepsforvirringen:

1. Den fysiske slitenheten. Dette er den klassiske formen, der du har brukt kroppen. Denne typen slitenhet er den eneste hvor kuren faktisk er hvile. – Hvis jeg har vært på beina en hel dag, syklet til jobben eller gått opp et bratt fjell, da er jeg fysisk sliten. Det er egentlig det jeg har vokst opp med å tenke på som sliten. Jeg elsker å være fysisk sliten, for da er det så godt å hvile.

2. Avmakt og manglende mestring. Dette er slitenheten som treffer når kravene overstiger ressursene, eller det motsatte - når man kjeder seg og mangler utfordringer. – Det kan gi en følelse av å ikke orke. Her tenker jeg vi finner ganske mange av de vi sykmelder. Løsningen her er sjelden hvile, men endring. Kanskje man trenger mer opplæring på jobb, en prat med lederen, eller rett og slett bytte jobb eller gjøre noe nytt på fritiden.

3. Den emosjonelle slitenheten Den tredje kategorien er kanskje den mest misforståtte: Når «sliten» egentlig betyr at man er lei seg. – Kanskje har man blitt skuffet eller såret. For mange unge kan det handle om å føle av de ikke strekker til når de hele tiden måler sin egen hverdag mot det de ser i sosiale medier. Hvis du er lei deg, så trenger du trøst og støtte. Da trenger du en kopp kakao og at noen bryr seg om deg, ikke en sykmelding.

Ordet «sliten» har blitt et skjold

Legene advarer mot den automatiske responsen vi ofte gir når noen sier de er slitne: «Gå og legg deg, hvil deg litt».

– Det er jo det man ofte tenker. At er du sliten, da må du hvile. Men hvis slitenheten skyldes at man er lei seg eller har en avmaktsfølelse, er det ikke det man trenger. Da trenger man det motsatte, påpeker Abrahamsen. 

Ordet «sliten» fungerer ofte som et skjold. Det er uangripelig, og fører ofte til at folk trekker seg unna for å gi vedkommende fred.

– Derfor har jeg tenkt å være ganske streng, både på jobb og hjemme. Jeg skal ikke la folk være i fred hvis de sier det. Jeg skal finne ut hva de mener. Når du sier at du bare er sliten, så vet jeg ikke hva jeg kan gjøre for deg. Er du lei deg, vil jeg gjerne trøste deg. Kjenner du på en avmakt eller kjedsomhet, kan vi kanskje snakke om det, sier Cathrine Abrahamsen.

Oppfordringen fra fastlegene er klar: Vi må tørre å grave litt dypere. Vi må slutte å godta «sliten» som et svar, både fra pasienter, barn og partnere.

– Kanskje vi skal øve oss på å finne andre ord enn «sliten» for å sortere hva det egentlig handler om. Og ikke vær redd for å spørre: «Hvilken type sliten er du i dag», avslutter Dalsmo Berge.

&ndash; Det er s&aring; mange jeg m&oslash;ter som g&aring;r rundt og sier at de er slitne hele tiden, sier Siri Dalsmo Berge i denne episoden av podkasten &laquo;Fastlegetimen&raquo;.
Sammen med fastlegekollega Cathrine Abrahamsen tar hun denne uken et oppgj&oslash;r med det som ser ut til &aring; ha blitt en folkesykdom. For det er ikke bare en f&oslash;lelse &ndash; det er en diagnosekode i helsevesenet. Den brukes hyppigere enn noen gang.
&ndash; I tredje kvartal 2024 var det faktisk 18.700 sykmeldte med denne diagnosen. Den sto for 4,8 prosent av alt sykefrav&aelig;r. Det er ekstremt mye, sier Abrahamsen.
Tallene viser en eksplosiv vekst. I 2017 gikk 700.000 dagsverk tapt til slitenhet. I 2022 hadde dette nesten doblet seg til 1,3 millioner dagsverk.
Ordet som betyr alt og ingenting
Fastlegene mener problemet ikke n&oslash;dvendigvis er at vi jobber for hardt fysisk, men at begrepet &laquo;sliten&raquo; har f&aring;tt inflasjon. Det brukes n&aring; som en samlebetegnelse for alt fra fysisk utmattelse til sorg og kjedsomhet.
&ndash; Slitenhet er et ord for tre forskjellige ting. Vi bruker det for veldig mange forskjellige f&oslash;lelser og &aring;rsaker som man trenger forskjellige ting for &aring; l&oslash;se, forklarer Dalsmo Berge.
Legekollega Cathrine Abrahamsen mener ordet &laquo;slitenhet&raquo; kan deles opp i tre kategorier for &aring; rydde opp i begrepsforvirringen:
1. Den fysiske slitenheten. Dette er den klassiske formen, der du har brukt kroppen. Denne typen slitenhet er den eneste hvor kuren faktisk er hvile. &ndash; Hvis jeg har v&aelig;rt p&aring; beina en hel dag, syklet til jobben eller g&aring;tt opp et bratt fjell, da er jeg fysisk sliten. Det er egentlig det jeg har vokst opp med &aring; tenke p&aring; som sliten. Jeg elsker &aring; v&aelig;re fysisk sliten, for da er det s&aring; godt &aring; hvile.
2. Avmakt og manglende mestring. Dette er slitenheten som treffer n&aring;r kravene overstiger ressursene, eller det motsatte - n&aring;r man kjeder seg og mangler utfordringer. &ndash; Det kan gi en f&oslash;lelse av &aring; ikke orke. Her tenker jeg vi finner ganske mange av de vi sykmelder. L&oslash;sningen her er sjelden hvile, men endring. Kanskje man trenger mer oppl&aelig;ring p&aring; jobb, en prat med lederen, eller rett og slett bytte jobb eller gj&oslash;re noe nytt p&aring; fritiden.
3. Den emosjonelle slitenheten Den tredje kategorien er kanskje den mest misforst&aring;tte: N&aring;r &laquo;sliten&raquo; egentlig betyr at man er lei seg. &ndash; Kanskje har man blitt skuffet eller s&aring;ret. For mange unge kan det handle om &aring; f&oslash;le av de ikke strekker til n&aring;r de hele tiden m&aring;ler sin egen hverdag mot det de ser i sosiale medier. Hvis du er lei deg, s&aring; trenger du tr&oslash;st og st&oslash;tte. Da trenger du en kopp kakao og at noen bryr seg om deg, ikke en sykmelding.
Ordet &laquo;sliten&raquo; har blitt et skjold
Legene advarer mot den automatiske responsen vi ofte gir n&aring;r noen sier de er slitne: &laquo;G&aring; og legg deg, hvil deg litt&raquo;.
&ndash; Det er jo det man ofte tenker. At er du sliten, da m&aring; du hvile. Men hvis slitenheten skyldes at man er lei seg eller har en avmaktsf&oslash;lelse, er det ikke det man trenger. Da trenger man det motsatte, p&aring;peker Abrahamsen. 
Ordet &laquo;sliten&raquo; fungerer ofte som et skjold. Det er uangripelig, og f&oslash;rer ofte til at folk trekker seg unna for &aring; gi vedkommende fred.
&ndash; Derfor har jeg tenkt &aring; v&aelig;re ganske streng, b&aring;de p&aring; jobb og hjemme. Jeg skal ikke la folk v&aelig;re i fred hvis de sier det. Jeg skal finne ut hva de mener. N&aring;r du sier at du bare er sliten, s&aring; vet jeg ikke hva jeg kan gj&oslash;re for deg. Er du lei deg, vil jeg gjerne tr&oslash;ste deg. Kjenner du p&aring; en avmakt eller kjedsomhet, kan vi kanskje snakke om det, sier Cathrine Abrahamsen.
Oppfordringen fra fastlegene er klar: Vi m&aring; t&oslash;rre &aring; grave litt dypere. Vi m&aring; slutte &aring; godta &laquo;sliten&raquo; som et svar, b&aring;de fra pasienter, barn og partnere.
&ndash; Kanskje vi skal &oslash;ve oss p&aring; &aring; finne andre ord enn &laquo;sliten&raquo; for &aring; sortere hva det egentlig handler om. Og ikke v&aelig;r redd for &aring; sp&oslash;rre: &laquo;Hvilken type sliten er du i dag&raquo;, avslutter Dalsmo Berge.

Mange flere sykmeldes fordi de er «slitne»

En 19 år gammel kvinne har sterke smerter i forbindelse med menstruasjonen. Hun har sendt inn et spørsmål til fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge:

«Hvordan kan jeg få legen min til å ta menstruasjonsmerter seriøst. Jeg har slitt meg dette siden jeg fikk mensen og lurer på om det kan være endometriose. Hver gang dette blir tatt opp, får jeg bare beskjed om å prøve nye piller. Jeg prøvde også en gynekolog for noen år siden, men da ble det samme svar.»

De to legene snakker om denne typen smerter i ukens episode av podkasten Fastlegetimen.

– Slike plager ofte er arvelige, så det kan være fint å snakke med mor eller andre kvinner i familien for å høre om dette er noe flere har opplevd. Det finnes flere praktiske tiltak. Alt fra varmeflaske og fysiske aktivitet til reseptfrie medisiner som Paracet, Ibux og Naproxen, forklarer legene. 

De understreker at hormonell behandling som p-piller, p-stav eller spiral er et effektivt verktøy for å bedre livskvaliteten, selv for svært unge jenter.

– Det hender vi forklarer foreldre at det kan være fint å gi en 12-åring p-piller, ikke som prevensjon, men som en måte å dempe smertene i forbindelse med menstruasjon. Mange ganger opplever vi også at de har pratet sammen om akkurat dette før de kommer til meg på legekontoret, sier Siri Dalsmo Berge. 

Fastlegene snakker også om endometriose, en tilstand der livmorslimhinne vokser utenfor livmoren og skaper kraftige smerter.

–Ved mistanke om denne diagnosen anbefales det å starte med medisiner før man eventuelt vurderer en kikkhullsoperasjon dersom ingenting annet hjelper, sier legene.

En 19 &aring;r gammel kvinne har sterke smerter i forbindelse med menstruasjonen. Hun har sendt inn et sp&oslash;rsm&aring;l til fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge:
&laquo;Hvordan kan jeg f&aring; legen min til &aring; ta menstruasjonsmerter seri&oslash;st. Jeg har slitt meg dette siden jeg fikk mensen og lurer p&aring; om det kan v&aelig;re endometriose. Hver gang dette blir tatt opp, f&aring;r jeg bare beskjed om &aring; pr&oslash;ve nye piller. Jeg pr&oslash;vde ogs&aring; en gynekolog for noen &aring;r siden, men da ble det samme svar.&raquo;
De to legene snakker om denne typen smerter i ukens episode av podkasten Fastlegetimen.
&ndash; Slike plager ofte er arvelige, s&aring; det kan v&aelig;re fint &aring; snakke med mor eller andre kvinner i familien for &aring; h&oslash;re om dette er noe flere har opplevd. Det finnes flere praktiske tiltak. Alt fra varmeflaske og fysiske aktivitet til reseptfrie medisiner som Paracet, Ibux og Naproxen, forklarer legene. 
De understreker at hormonell behandling som p-piller, p-stav eller spiral er et effektivt verkt&oslash;y for &aring; bedre livskvaliteten, selv for sv&aelig;rt unge jenter.
&ndash; Det hender vi forklarer foreldre at det kan v&aelig;re fint &aring; gi en 12-&aring;ring p-piller, ikke som prevensjon, men som en m&aring;te &aring; dempe smertene i forbindelse med menstruasjon. Mange ganger opplever vi ogs&aring; at de har pratet sammen om akkurat dette f&oslash;r de kommer til meg p&aring; legekontoret, sier Siri Dalsmo Berge. 
Fastlegene snakker ogs&aring; om endometriose, en tilstand der livmorslimhinne vokser utenfor livmoren og skaper kraftige smerter.
&ndash;Ved mistanke om denne diagnosen anbefales det &aring; starte med medisiner f&oslash;r man eventuelt vurderer en kikkhullsoperasjon dersom ingenting annet hjelper, sier legene.

Hvis du tror det går bra, gjør det ofte det!

Fastlegetimen

In 1 playlist(s)

Fastlegetimen

Social links

Follow podcast

Recent clips