«Herlighet, jeg er så stressa». Det er lett å si, men er stress egentlig farlig? Både ja og nei, sier fastlegene i denne episoden. 

Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge snakker om tre typer stress, og hvordan vi kan håndtere og tåle de ulike stressreaksjonene. 

Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad. Den er produsert av Marie Olaussen og ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland. 

«Herlighet, jeg er så stressa». Det er lett å si, men er stress egentlig farlig? Både ja og nei, sier fastlegene i denne episoden. 
Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge snakker om tre typer stress, og hvordan vi kan håndtere og tåle de ulike stressreaksjonene. 
Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad. Den er produsert av Marie Olaussen og ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland.

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no


Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. <div>Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no</div><div> </div><div> </div><div> <div>Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad</div></div>

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen snakker om sex og relasjoner, om smerter og stress, om strev og om mestring i denne podkasten. <div>Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.no</div><di

Fastlegetimen

40: Det er tre typer stress - men er det farlig?

Fastlege og forsker Cathrine Abrahamsen er aktuell med en ny bok som skal gi håp til hverdagsmennesker med langvarige helseplager. Hun har et tydelig budskap: Smertene er reelle, de er fysiske, og det er en vei ut av dem.

I podkasten «Fastlegetimen» deler Abrahamsen, sammen med kollega Siri Dalsmo Berge, ærlige innsikter og gode råd for livsmestring. Nå har Abrahamsens forskning og erfaringer resultert i boka «Diagnose ukjent», en bok som handler om forståelse, smertelindring og veien til et bedre liv.– Målet mitt var å skrive en bok som kunne hjelpe folk til en bedre forståelse av hva som skjer i kroppen når livet setter seg i kroppen, forteller Abrahamsen.

Oppgjøret med skyldfølelsen og skammen 

Boka, som har modnet over fem år gjennom forfatterens egne erfaringer med sykdom, tar et viktig oppgjør med skyldfølelsen mange pasienter sitter med. Abrahamsen understreker sterkt at langvarige symptomer ikke er noe man velger selv.

– Det er ikke deres skyld, det er fysiske ting som skjer i kroppen, forklarer hun.

Boka bygger på ny nevrovitenskap og oppdatert medisinsk kunnskap om hvordan vi i dag forstår helse. Den er fylt med konkrete verktøy, blant annet en oppskrift på hvordan man kan bruke en "problemliste" for å rydde i hverdagen. I tillegg inneholder boka flere omskrevede, inspirerende pasienthistorier som viser at det er mulig å bli bedre, noe forfatteren selv savnet da hun var syk.

Når kjærlighetsspråket blir en bjørnetjeneste

Et av de mest tankevekkende budskapene i boka retter seg direkte mot de pårørende. Når noen vi er glade i har vondt, er den naturlige ryggmargsrefleksen å beskytte dem. Vi sier gjerne ting som: «Nei, ikke gjør det, da blir du så sliten», eller «Du må ikke løfte, du som har så vondt i ryggen».Selv om dette gjøres i aller beste mening og blir et slags omsorgsfullt kjærlighetsspråk, viser ferske studier at denne overbeskyttelsen faktisk kan holde pasienten tilbake fra å bli frisk.

Pårørende trenger derfor kunnskap for å kunne motivere og støtte pasienten til å utfordre det de har begynt å unngå – enten det gjelder sosial omgang, fysisk aktivitet eller det å fungere i jobb.

Spill fastlegen din god

Forfatteren har lagt stor vekt på at den relativt korte boka skal være visuelt og språklig tilgjengelig, med stor tekst og klare bilder, slik at innholdet er begripelig for folk flest. Samtidig er den solid dokumentert med en fyldig referanseliste for de som vil fordype seg i forskningen.

Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene av uforklarlige eller langvarige plager, har legeduoen et oppløftende budskap: Mellom 40 og 50 prosent av alle landets fastleger har nå vært på kurs for å lære om akkurat denne nye tilnærmingen.

– Sannsynligheten er ganske stor for at akkurat din fastlege også kan en del om dette, sier Abrahamsen.

Ved å fortelle legen din at du har lest boka, eller kjenner deg igjen i tematikken, kan terskelen bli mye lavere for å be om hjelp. På den måten kan du faktisk spille fastlegen din god, og sammen kan dere få til en skikkelig god og konstruktiv helseprat

Fastlege og forsker Cathrine Abrahamsen er aktuell med en ny bok som skal gi h&aring;p til hverdagsmennesker med langvarige helseplager. Hun har et tydelig budskap: Smertene er reelle, de er fysiske, og det er en vei ut av dem.
I podkasten &laquo;Fastlegetimen&raquo; deler Abrahamsen, sammen med kollega Siri Dalsmo Berge, &aelig;rlige innsikter og gode r&aring;d for livsmestring. N&aring; har Abrahamsens forskning og erfaringer resultert i boka &laquo;Diagnose ukjent&raquo;, en bok som handler om forst&aring;else, smertelindring og veien til et bedre liv.&ndash; M&aring;let mitt var &aring; skrive en bok som kunne hjelpe folk til en bedre forst&aring;else av hva som skjer i kroppen n&aring;r livet setter seg i kroppen, forteller Abrahamsen.
Oppgj&oslash;ret med skyldf&oslash;lelsen og skammen&nbsp;
Boka, som har modnet over fem &aring;r gjennom forfatterens egne erfaringer med sykdom, tar et viktig oppgj&oslash;r med skyldf&oslash;lelsen mange pasienter sitter med. Abrahamsen understreker sterkt at langvarige symptomer ikke er noe man velger selv.
&ndash; Det er ikke deres skyld, det er fysiske ting som skjer i kroppen, forklarer hun.
Boka bygger p&aring; ny nevrovitenskap og oppdatert medisinsk kunnskap om hvordan vi i dag forst&aring;r helse. Den er fylt med konkrete verkt&oslash;y, blant annet en oppskrift p&aring; hvordan man kan bruke en "problemliste" for &aring; rydde i hverdagen. I tillegg inneholder boka flere omskrevede, inspirerende pasienthistorier som viser at det er mulig &aring; bli bedre, noe forfatteren selv savnet da hun var syk.
N&aring;r kj&aelig;rlighetsspr&aring;ket blir en bj&oslash;rnetjeneste
Et av de mest tankevekkende budskapene i boka retter seg direkte mot de p&aring;r&oslash;rende. N&aring;r noen vi er glade i har vondt, er den naturlige ryggmargsrefleksen &aring; beskytte dem. Vi sier gjerne ting som: &laquo;Nei, ikke gj&oslash;r det, da blir du s&aring; sliten&raquo;, eller &laquo;Du m&aring; ikke l&oslash;fte, du som har s&aring; vondt i ryggen&raquo;.Selv om dette gj&oslash;res i aller beste mening og blir et slags omsorgsfullt kj&aelig;rlighetsspr&aring;k, viser ferske studier at denne overbeskyttelsen faktisk kan holde pasienten tilbake fra &aring; bli frisk.
P&aring;r&oslash;rende trenger derfor kunnskap for &aring; kunne motivere og st&oslash;tte pasienten til &aring; utfordre det de har begynt &aring; unng&aring; &ndash; enten det gjelder sosial omgang, fysisk aktivitet eller det &aring; fungere i jobb.
Spill fastlegen din god
Forfatteren har lagt stor vekt p&aring; at den relativt korte boka skal v&aelig;re visuelt og spr&aring;klig tilgjengelig, med stor tekst og klare bilder, slik at innholdet er begripelig for folk flest. Samtidig er den solid dokumentert med en fyldig referanseliste for de som vil fordype seg i forskningen.
Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene av uforklarlige eller langvarige plager, har legeduoen et oppl&oslash;ftende budskap: Mellom 40 og 50 prosent av alle landets fastleger har n&aring; v&aelig;rt p&aring; kurs for &aring; l&aelig;re om akkurat denne nye tiln&aelig;rmingen.
&ndash; Sannsynligheten er ganske stor for at akkurat din fastlege ogs&aring; kan en del om dette, sier Abrahamsen.
Ved &aring; fortelle legen din at du har lest boka, eller kjenner deg igjen i tematikken, kan terskelen bli mye lavere for &aring; be om hjelp. P&aring; den m&aring;ten kan du faktisk spille fastlegen din god, og sammen kan dere f&aring; til en skikkelig god og konstruktiv helseprat

Når livet setter seg i kroppen: – Det er ikke din skyld at du har uforklarlige smerter

Debatten «Leder før lege» har fått mange til å reagere. Men i denne ukens episode av Fastlegetimen, slår Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge et slag for at vi skal gå til sjefen før legen når du tror du trenger sykmelding.

– Arbeid er stort sett bra for helsen, og arbeidsgiver har ofte mange flere muligheter for tilrettelegging enn det den ansatte er klar over. Å gå til lederen først viser også et genuint ønske om å prøve å være i jobb, sier Abrahamsen. 

Legene mener det er en misforståelse at man må være fullt restituert for å gå på jobb, og er opptatt av at arbeidsmiljøer bør ha aksept for at ingen er på topp hele tiden.

– Selv en tilstedeværelse på 20 % er enormt verdifullt for arbeidsplassen, fordi den faste ansatte kjenner rutinene, gir struktur og kan veilede vikarer. Litt er bedre enn ingenting, sier de.

Debatten &laquo;Leder f&oslash;r lege&raquo; har f&aring;tt mange til &aring; reagere. Men i denne ukens episode av Fastlegetimen, sl&aring;r Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge et slag for at vi skal g&aring; til sjefen f&oslash;r legen n&aring;r du tror du trenger sykmelding.
&ndash; Arbeid er stort sett bra for helsen, og arbeidsgiver har ofte mange flere muligheter for tilrettelegging enn det den ansatte er klar over. &Aring; g&aring; til lederen f&oslash;rst viser ogs&aring; et genuint &oslash;nske om &aring; pr&oslash;ve &aring; v&aelig;re i jobb, sier Abrahamsen.&nbsp;
Legene mener det er en misforst&aring;else at man m&aring; v&aelig;re fullt restituert for &aring; g&aring; p&aring; jobb, og er opptatt av at arbeidsmilj&oslash;er b&oslash;r ha aksept for at ingen er p&aring; topp hele tiden.
&ndash; Selv en tilstedev&aelig;relse p&aring; 20 % er enormt verdifullt for arbeidsplassen, fordi den faste ansatte kjenner rutinene, gir struktur og kan veilede vikarer. Litt er bedre enn ingenting, sier de.

Gå til sjefen før legen når du tror du trenger sykmelding

I ukens episode av «Fastlegetimen» oppfordrer legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen oss til å tørre å være den brysomme nabokjerringa.

– Jeg har jo jobbet på legevakt mange ganger hvor det kommer inn skader, eller litt akutt uro, hvor jeg kanskje har hatt en mistanke om at her er det noe som er litt rart. Så har jeg kanskje ikke turt å spørre helt, eller så har partneren vært med inn på legekontoret, sier kollega Cathrine Abrahamsen.

Siri Dalsmo Berge er med i et prosjekt som skal avdekke vold i nære relasjoner. Det er et tema som engasjerer de to fastlegene, og som kanskje er vanligere enn vi skulle ønske. Begge legene har opplevd å ha pasienter i flere år, uten å koble at noe var galt før det kom for en dag lang tid senere.

– Da kjente jeg på: Hvordan kunne jeg overse det? Hvorfor så jeg det ikke før, spør Siri Dalsmo Berge.

Handler om makt og kontroll

Hva er egentlig vold i nære relasjoner? Det er lett å tenke at det handler om slag, spark og blåveiser.

– Hovedpoenget er at det handler om makt og kontroll. Det kan utspille seg på forskjellige måter, forklarer Siri.

Hun trekker frem at den psykiske volden kanskje er nesten enda vanligere enn den fysiske. Det handler om begrensning av bevegelsesfrihet, nedverdigende kommentarer, trusler og isolasjon.

– Jeg husker jeg hadde en pasient en gang som hadde vært utsatt for psykisk vold over lang tid. Til slutt hadde hun ingen tro på seg selv. Det hadde blitt hennes sannhet, forteller Siri.

Ikke bare kvinner

Det er fort gjort å tenke at det kun er damer som blir utsatt for partnervold, men legene understreker at dette går begge veier.– Vi vet fra undersøkelser at litt over 9 prosent av kvinnene og i underkant av 2 prosent av mennene oppgir at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, sier Siri.

Cathrine Abrahamsen husker spesielt godt en mannlig pasient:

– Han hadde ikke telefon. Kona mente at de kunne klare seg med én mobiltelefon, og den hadde hun. Hun hadde fratatt ham muligheten til å kommunisere fritt, sier Cathrine.

Økonomisk og digital vold

Økonomisk vold handler om at partneren din styrer pengene og at du ikke har frihet til å bruke dem som du vil

– Man blir nærmest behandlet som et barn og får utdelt lommepenger, forklarer legene.

Den digitale volden har kommet med teknologien. Det kan være overvåkning, sjekking av meldinger eller sporing via telefon og bil.

– Mange tør heller ikke ringe krisesenter eller hjelpetelefon fordi de vet at partneren sjekker telefonen, påpeker Siri.

Slik spør du

Hvis man mistenker at en venn, nabo eller pasient er utsatt for vold, nytter det sjelden å spørre på en svevende måte, mener legene.

– Det er ikke nok å bare spørre «er du utsatt for vold?» Da vil veldig mange svare nei, fordi de har blitt så vant til situasjonen, sier Siri. Hennes råd er å være veldig konkret:
Har du blitt slått av partneren din?
Har du blitt tatt kvelertak på?
Har du egne penger du kan styre over selv?
Bestemmer partneren din hvem du kan møte?

– Spør konkret, ikke vær redd for det, sier Cathrine.

Vær ei «nabokjerring»

Legene er tydelige på at vi som medmennesker har et ansvar hvis vi får en dårlig magefølelse.

– Jeg tenker at det viktigste er å tørre å spørre og si noe om det du ser. Gjør det på en varm måte, uten å dømme, råder Siri.

Selv om den andre kanskje benekter det der og da, kan spørsmålet være et frø som gjør at de tør å be om hjelp senere. Og er det fare for liv og helse, må man ringe politiet på 112.

– Vær ei god nabokjerring. Hører du mye rart, er det spetakkel eller noe som ikke stemmer – ring. Det er bedre med en telefon for mye enn en for lite, avslutter Cathrine.

I ukens episode av &laquo;Fastlegetimen&raquo; oppfordrer legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen oss til &aring; t&oslash;rre &aring; v&aelig;re den brysomme nabokjerringa.
&ndash; Jeg har jo jobbet p&aring; legevakt mange ganger hvor det kommer inn skader, eller litt akutt uro, hvor jeg kanskje har hatt en mistanke om at her er det noe som er litt rart. S&aring; har jeg kanskje ikke turt &aring; sp&oslash;rre helt, eller s&aring; har partneren v&aelig;rt med inn p&aring; legekontoret, sier kollega Cathrine Abrahamsen.
Siri Dalsmo Berge er med i et prosjekt som skal avdekke vold i n&aelig;re relasjoner. Det er et tema som engasjerer de to fastlegene, og som kanskje er vanligere enn vi skulle &oslash;nske. Begge legene har opplevd &aring; ha pasienter i flere &aring;r, uten &aring; koble at noe var galt f&oslash;r det kom for en dag lang tid senere.
&ndash; Da kjente jeg p&aring;: Hvordan kunne jeg overse det? Hvorfor s&aring; jeg det ikke f&oslash;r, sp&oslash;r Siri Dalsmo Berge.
Handler om makt og kontroll
Hva er egentlig vold i n&aelig;re relasjoner? Det er lett &aring; tenke at det handler om slag, spark og bl&aring;veiser.
&ndash; Hovedpoenget er at det handler om makt og kontroll. Det kan utspille seg p&aring; forskjellige m&aring;ter, forklarer Siri.
Hun trekker frem at den psykiske volden kanskje er nesten enda vanligere enn den fysiske. Det handler om begrensning av bevegelsesfrihet, nedverdigende kommentarer, trusler og isolasjon.
&ndash; Jeg husker jeg hadde en pasient en gang som hadde v&aelig;rt utsatt for psykisk vold over lang tid. Til slutt hadde hun ingen tro p&aring; seg selv. Det hadde blitt hennes sannhet, forteller Siri.
Ikke bare kvinner
Det er fort gjort &aring; tenke at det kun er damer som blir utsatt for partnervold, men legene understreker at dette g&aring;r begge veier.&ndash; Vi vet fra unders&oslash;kelser at litt over 9 prosent av kvinnene og i underkant av 2 prosent av mennene oppgir at de har v&aelig;rt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, sier Siri.
Cathrine Abrahamsen husker spesielt godt en mannlig pasient:
&ndash; Han hadde ikke telefon. Kona mente at de kunne klare seg med &eacute;n mobiltelefon, og den hadde hun. Hun hadde fratatt ham muligheten til &aring; kommunisere fritt, sier Cathrine.
&Oslash;konomisk og digital vold
&Oslash;konomisk vold handler om at partneren din styrer pengene og at du ikke har frihet til &aring; bruke dem som du vil
&ndash; Man blir n&aelig;rmest behandlet som et barn og f&aring;r utdelt lommepenger, forklarer legene.
Den digitale volden har kommet med teknologien. Det kan v&aelig;re overv&aring;kning, sjekking av meldinger eller sporing via telefon og bil.
&ndash; Mange t&oslash;r heller ikke ringe krisesenter eller hjelpetelefon fordi de vet at partneren sjekker telefonen, p&aring;peker Siri.
Slik sp&oslash;r du
Hvis man mistenker at en venn, nabo eller pasient er utsatt for vold, nytter det sjelden &aring; sp&oslash;rre p&aring; en svevende m&aring;te, mener legene.
&ndash; Det er ikke nok &aring; bare sp&oslash;rre &laquo;er du utsatt for vold?&raquo; Da vil veldig mange svare nei, fordi de har blitt s&aring; vant til situasjonen, sier Siri. Hennes r&aring;d er &aring; v&aelig;re veldig konkret:
<ul>
<li>Har du blitt sl&aring;tt av partneren din?</li>
<li>Har du blitt tatt kvelertak p&aring;?</li>
<li>Har du egne penger du kan styre over selv?</li>
<li>Bestemmer partneren din hvem du kan m&oslash;te?</li>
</ul>
&ndash; Sp&oslash;r konkret, ikke v&aelig;r redd for det, sier Cathrine.
V&aelig;r ei &laquo;nabokjerring&raquo;
Legene er tydelige p&aring; at vi som medmennesker har et ansvar hvis vi f&aring;r en d&aring;rlig magef&oslash;lelse.
&ndash; Jeg tenker at det viktigste er &aring; t&oslash;rre &aring; sp&oslash;rre og si noe om det du ser. Gj&oslash;r det p&aring; en varm m&aring;te, uten &aring; d&oslash;mme, r&aring;der Siri.
Selv om den andre kanskje benekter det der og da, kan sp&oslash;rsm&aring;let v&aelig;re et fr&oslash; som gj&oslash;r at de t&oslash;r &aring; be om hjelp senere. Og er det fare for liv og helse, m&aring; man ringe politiet p&aring; 112.
&ndash; V&aelig;r ei god nabokjerring. H&oslash;rer du mye rart, er det spetakkel eller noe som ikke stemmer &ndash; ring. Det er bedre med en telefon for mye enn en for lite, avslutter Cathrine.

40: Det er tre typer stress - men er det farlig?

In 1 playlist(s)

Fastlegetimen

Social links

Follow podcast

Recent clips