Hva skjer når vi går fra ett til to barn? Hvordan møte alle de ulike forventningene? Oda ser tilbake på sin egen naivitet og selvtillit da lillesøster kom, som Bjørn tror er en form for sunn overlevelsesmekanisme fra naturens side. Litt som å glemme hvor vondt det er å føde. De trekker frem hva de lærte av den kaotiske tiden da de (plutselig) ble tobarnsforeldre, og hva de gjorde for å ta vare på romantikken. Raushet og regnskap tas opp, og Bjørn svarer på det såre og fine lytterspørsmålet "Kortid ein veit om ein er ferdig med å få barn. Får menn last baby-blues?" <3