Karl Poppers filosofi kretser rundt ordet «kritikk». Det er evnen til å motta og motstå hard kritikk som viser oss hvilken holdbarhet våre overbevisninger har, enten det dreier seg om vitenskap eller politikk. Han ble først kjent for sin vitenskapsfilosofi, men arbeidet også mye med politisk filosofi. Som ung var han kort tid marxist, men ble raskt en dedikert antimarxist. Nazismens fremvekst motiverte ham til å arbeide mer inngående med de filosofiske forutsetningene for illiberale ideologier. Bare det liberale demokratiet kan sikre de samfunnsmessige vilkårene for den kritiske tenkningens utfoldelse. Friheten har for ham en forrang fremfor politiske mål som å skape sosial enhet, stabilitet og velstand. Ikke minst advarer han mot utopisk tenkning, og påpeker: Den som bestreber seg på å realisere himmelriket her på jorden, vil bare lykkes med å omforme den til et helvete.