Adam Smith var en sosialt klossete skotte med usedvanlig sterk morsbinding. Han er mest kjent som økonom, men var først og fremst moralfilosof. Smith avviste egoisme både som en psykologisk teori om hvordan vi er og som en etisk teori om hvordan vi bør handle. Et gjennomgangstema er hensynet til de dårligst stilte. Både Smiths venner og uvenner burde begynne å lese det han faktisk skrev.

<div>Adam Smith var en sosialt klossete skotte med usedvanlig sterk morsbinding. Han er mest kjent som økonom, men var først og fremst moralfilosof. Smith avviste egoisme både som en psykologisk teori om hvordan vi er og som en etisk teori om hvordan vi bør handle. Et gjennomgangstema er hensynet til de dårligst stilte. Både Smiths venner og uvenner burde begynne å lese det han faktisk skrev.</div><div><br>
</div>

Civita-foredraget, er en månedlig podcast og foredragsserie fra tankesmien Civita, med en 30 minutters fordypning i aktuelle tema.

<p>Civita-foredraget, er en m&aring;nedlig podcast og foredragsserie fra tankesmien Civita, med en 30 minutters fordypning i aktuelle tema.</p>

Civita-foredraget, er en ny månedlig podcast og foredragsserie fra tankesmien Civita, med en 30 minutters fordypning i aktuelle tema.

Civita-foredraget

Adam Smith var en sosialt klossete skotte med usedvanlig sterk morsbinding. Han er mest kjent som økonom, men var først og fremst moralfilosof. Smi...

Lars Fr. Svendsen om Adam Smith

Nietzsche er filosofen som både ville rive ned og bygge opp, drevet av et desperat forsøk på å overvinne den skjebnesvangre nihilismen han mente holdt på å senke Vesten ned i et bunnløst mørke. I dette foredraget følger vi Nietzsche gjennom et stort sett ensomt liv preget av smerte og sykdom, fra barndommens dager og frem til den tiltagende galskapen som endte med fullt sammenbrudd på gaten Torino i 1889.

 

Nietzsche advarer mot enkle løsninger som så lett oppstår når gamle verdier kollapser. Han forakter nasjonalisme og antisemittisme, og hans dype skepsis til demokrati og likhetstenkning springer ikke ut av konservatisme, men av en diagnose av moderne politikk som en arena dominert av smålighet og middelmådighet. Dette er en politisk kultur som for ham ikke hever mennesket, men gjør det svakere, mer tilpasset, mer forutsigbart.

 

En av hans kjernetanker er at mennesket selv må ta ansvaret for sine verdier når tradisjonelle autoriteter mister sin kraft. For Nietzsche er frihet en evne til å forme seg selv, overskride normer og skape egne verdier. Likevel er visjonen hans om dette mennesket temmelig reaksjonær. Han betrakter samfunnet som et hierarki der massene utgjør «jordsmonnet» som gjør det mulig for noen få suverene individer å tre frem — de som virkelig bærer evnen til å skape nye verdier.

<p>Nietzsche er filosofen som b&aring;de ville rive ned og bygge opp, drevet av et desperat fors&oslash;k p&aring; &aring; overvinne den skjebnesvangre nihilismen han mente holdt p&aring; &aring; senke Vesten ned i et bunnl&oslash;st m&oslash;rke. I dette foredraget f&oslash;lger vi Nietzsche gjennom et stort sett ensomt liv preget av smerte og sykdom, fra barndommens dager og frem til den tiltagende galskapen som endte med fullt sammenbrudd p&aring; gaten Torino i 1889.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Nietzsche advarer mot enkle l&oslash;sninger som s&aring; lett oppst&aring;r n&aring;r gamle verdier kollapser. Han forakter nasjonalisme og antisemittisme, og hans dype skepsis til demokrati og likhetstenkning springer ikke ut av konservatisme, men av en diagnose av moderne politikk som en arena dominert av sm&aring;lighet og middelm&aring;dighet. Dette er en politisk kultur som for ham ikke hever mennesket, men gj&oslash;r det svakere, mer tilpasset, mer forutsigbart.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>En av hans kjernetanker er at mennesket selv m&aring; ta ansvaret for sine verdier n&aring;r tradisjonelle autoriteter mister sin kraft. For Nietzsche er frihet en evne til &aring; forme seg selv, overskride normer og skape egne verdier. Likevel er visjonen hans om dette mennesket temmelig reaksjon&aelig;r. Han betrakter samfunnet som et hierarki der massene utgj&oslash;r &laquo;jordsmonnet&raquo; som gj&oslash;r det mulig for noen f&aring; suverene individer &aring; tre frem &mdash; de som virkelig b&aelig;rer evnen til &aring; skape nye verdier.</p>

Lars Fr. Svendsen om Nietzsche

Ludwig Wittgenstein (1889-1951) regnes som en av det 20. århundrets viktigste filosofer. Han var arving til en av Østerrikes største formuer, men ga bort sin del av arven til sine søsken fordi de allerede hadde så mye penger at enda mer penger ikke kunne ødelegge dem ytterligere.

Det første filosofiske hovedverket skrev han i skyttergravene under første verdenskrig. Da mente han å ha løst alle filosofiske problemer, og sluttet følgelig med filosofi. Etter å ha jobbet som gartner, barneskolelærer og arkitekt, ble det klart for ham at ungdomsverket hadde grepet filosofien helt feilaktig an, og han brukte resten av livet på å skrive et nytt verk som skulle forklare hvorfor. Med det mente han å gjøre slutt på 2500 år med filosofiske misforståelser. Han kom aldri i mål.

<p>Ludwig Wittgenstein (1889-1951) regnes som en av det 20. &aring;rhundrets viktigste filosofer. Han var arving til en av &Oslash;sterrikes st&oslash;rste formuer, men ga bort sin del av arven til sine s&oslash;sken fordi de allerede hadde s&aring; mye penger at enda mer penger ikke kunne &oslash;delegge dem ytterligere.</p>
<p>Det f&oslash;rste filosofiske hovedverket skrev han i skyttergravene under f&oslash;rste verdenskrig. Da mente han &aring; ha l&oslash;st alle filosofiske problemer, og sluttet f&oslash;lgelig med filosofi. Etter &aring; ha jobbet som gartner, barneskolel&aelig;rer og arkitekt, ble det klart for ham at ungdomsverket hadde grepet filosofien helt feilaktig an, og han brukte resten av livet p&aring; &aring; skrive et nytt verk som skulle forklare hvorfor. Med det mente han &aring; gj&oslash;re slutt p&aring; 2500 &aring;r med filosofiske misforst&aring;elser. Han kom aldri i m&aring;l.</p>

Lars Fr. Svendsen om Ludwig Wittgenstein

Michel Foucaults filosofi handlet om å delta kritisk i samfunnet, ikke vende seg bort fra det. Utforske muligheter for motstand og forandring og se hvor farene finnes. «I sitt siste intervju oppfordret Foucault: «Let etter det som er godt, sterkt og vakkert i samfunnet, og utdyp derfra.» Han var ingen nihilist, selv om hans kompromissløse kritikk kunne gi inntrykk av det. «Poenget mitt er ikke at alt er dårlig, men at alt er farlig,» sa han. Foucault unndro seg alltid entydige kategorier og forble i bevegelse til han døde av AIDS i 1984.»

<p>Michel Foucaults filosofi handlet om &aring; delta kritisk i samfunnet, ikke vende seg bort fra det. Utforske muligheter for motstand og forandring og se hvor farene finnes. &laquo;I sitt siste intervju oppfordret Foucault: &laquo;Let etter det som er godt, sterkt og vakkert i samfunnet, og utdyp derfra.&raquo; Han var ingen nihilist, selv om hans kompromissl&oslash;se kritikk kunne gi inntrykk av det. &laquo;Poenget mitt er ikke at alt er d&aring;rlig, men at alt er farlig,&raquo; sa han. Foucault unndro seg alltid entydige kategorier og forble i bevegelse til han d&oslash;de av AIDS i 1984.&raquo;</p>

Lars Fr. Svendsen om Adam Smith

Civita-foredraget

In 1 playlist(s)

Civita-foredraget

Social links

Follow podcast

Recent clips