Konklusjon

Økt fare for atomkrig. Hvilke av fredsbevegelsens initiativ har vist seg å være blindspor og hvor går veien fremover?

Flertallet har ikke atomvåpen

I 2017 fikk Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen Nobels fredspris for sin innsats for å oppnå et traktat-basert forbud mot slike våpen.

Visjonen om en verden fri for atomvåpen

Barack Obama fikk i 2010 fredsprisen for hans innsats for å styrke internasjonalt diplomati og for hans visjon om en verden uten atomvåpen.

Atomkraft, ikke atomvåpen

Nobels fredspris 2005 ble tildelt til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og Mohamed El Baradei for deres innsats for å forhindre at atomenergi brukes til militære formål og for å sikre at atomenergi til fredelige formål.

Den tapte muligheten

Joseph Rotblatt og Pugwash-bevegelsen fikk i 1995 fredsprisen for  deres innsats for å redusere atomvåpnenes rolle i verdenspolitikken og på lengre sikt eliminere slike våpen.

Lytt til doktoren

Nobels fredspris 1985 ble tildelt Den internasjonale legeforening mot atomkrig (IPPNW) for å spre troverdig kunnskap og ved å skape bevissthet om de katastrofale konsekvensene av atomkrig.

Nedrustning og atomvåpenfrie soner

Alva Myrdal og Alfonso García Robles fikk Nobels fredspris i 1982 for sitt arbeid for atomnedrustning i FN-regi og retten til å avstå fra masseødeleggelsens logikk.

Undergangens profet

Andrej Sakharov var den sovjetiske hydrogenbombens far og fikk i 1975 fredsprisen for sitt arbeid for menneskerettigheter, men også for å ha mot til å fortelle verdenslederne hvor atomvåpenkappløpet vil lede.

Ikke-spredning og muligheten for forsoning

Eisaku Satō fikk fredsprisen i 1974 for sitt bidrag til tillitsskapende arbeid i Øst-Asia og for å bringe stormakten Japan inn i ikke-spredningsavtalen.

Fra avrustning til rustningskontroll

Tildelingen av fredsprisen til Linus Pauling i 1963 fant sted i skyggen av Cuba-krisen. Stans i atomprøvesprengninger anses avgjørende for å stagge det pågående atomkappløpet.