Vi oppsummerer 26 elleville minutter, hvor lave skuldre og kreativ frihet sendte Wigan ut av FA-cupen. Eze med flosshatt og Nørgaard med taktpinne; var dette spillere som introduserte seg som løsninger foran innspurten? Martinellis giftige bakromsløp blir tema. Det samme gjør Sakas innsats som indreløper. Er dette et etterlyst grep som kan funke? Vi trekker også de større linjene, og omtaler effektene av ei uke som har kostet oss ei solid luke til City, og Kai Havertz. Må vi ta ei pause fra SoMe, og gjenvinne perspektiv, nå som skuldrene er på månen? Og gjør vi rett i å la oss stresse over formen etter nyttår? Hvorfor har vi ikke et ekstra offensivt gir, og en sluttspurt, når vi virkelige trenger det, tross en så sterk stall? Vi avrunder det hele med en prat om City-saken, og undres om en dom kan være i nærheten.