Vi tar den blytunge, men terapeutiske jobben med å dissekere sesongens tyngste aften. Spøkelser fra fortiden banket på døren, da United tok med seg 3p hjem til tragedienenes teater, men er det egentlig fair å trekke paralleller til tidligere Arteta-årganger? Kollapsen etter 1-0 gir næring til ubehagelige samtaler, og vi spør oss om det å bli svimeslått kan fremprovosere nødvendig endring. Hvorfor skaper vi så lite fra åpent spill, igjen? Hvorfor har vi, igjen, ingen sluttspurt, tross "verdens beste benk"? Vi tar også en prat om Bertas offensive signeringer, og prøver å veie det opp mot Artetas taktiske tilnærming. I tillegg tar vi Martin Ødegaard i forsvar, etter nok en aften hvor folkets giljotin virket å falle på ham. Til slutt maner vi til perspektiv, som seg hør og bør.